Ønsker å utvikle det økologiske landbruket

Nasjonalt økomål

Senterpartiet er Norges fremste parti innen landbruket. I sitt tiende punkt på partiprogrammet legger Sp frem at de ønsker å fremme økologisk matproduksjon – de intenderer å «bruke virkemidler over jordbruksavtalen for å nå nasjonale mål innenfor økologisk landbruk". Dette nasjonale målet har Stortinget satt, og går ut på at 10 prosent av landbruksarealet skal være økologisk innen 2032.

Plantevernmidler

Plantevernmidler brukes utbredt i det norske landbruket. Midlene, som kan være av både kjemisk og biologisk art, skal gjøre det lettere for avlinger å gro uforstyrret – de bekjemper skadedyr og plantesykdommer.

Grunnen til at de kjemiske plantevernmidlene er mer utbredte enn de biologiske, er deres brede og umiddelbare effekt på skadedyrene, samt tilgjengeligheten.

Nødvendig med både biologiske og kjemiske plantevernmidler

Nils T. Bjørke, Senterpartiets landbrukspolitiske talsmann, er tydelig på at Senterpartiet i dag ser behovet for en kombinasjon av biologiske og kjemiske plantevernmidler i matvareproduksjonen. Bjørke hevder at den norske matproduksjonen bruker betydelig mindre kjemiske plantevernmidler, sammenlignet med andre land. Likevel ønsker partiet en endring.

På spørsmål om hva Senterpartiet vil endre dersom de igjen kommer i regjering, svarer Bjørke at det må forskes på og utvikles nye metoder for økologisk matproduksjon. Han er imidlertid tydelig på at dersom man finner alternative løsninger, så må utfasingen av kjemiske plantevernmidler skje gradvis. Dette begrunner Bjørke med at det er risikabelt dersom matproduksjonen bremser opp, og Norge må importere matvarer langt hyppigere.

100 prosent økologisk epledyrking

Tor Erling Gransæther, gårdseier av Søndre Storsand Gård startet for seks år siden et prosjekt hvor han kuttet helt ut bruken av kjemiske plantevernmidler. Han poengterer at dette kun er mulig fordi gården de siste 25 årene utelukkende har produsert drikkevarer av eple, noe som reduserer viktigheten av eplenes utseende.

– Jeg står ikke på barrikadene for å redde verden, men jeg skjønner jo at hvis vi skal gjøre noe for miljøet, så må vi tenke annerledes

Nå er bonden i gang med et nytt prosjekt for epledyrking. Han ønsker å ta gamledagers metoder tilbake, fra tiden før det fantes diesel, kunstgjødsel og plantevernmidler. Han har plantet massevis av såkalte langstamme-epletrær. Vanligvis planter eplegårder trær med korte stammer og små røtter, som krever mye vedlikehold og kun varer i rundt 15 år. I sterk kontrast kan de såkalte langstammetrærne vare i nærmere 100 år. Disse har sterke og dype røtter som graver seg helt ned til grunnvannet, noe som er svært gunstig i tørkeperioder. De er så høye at elg og rådyr ikke rekker opp, og fuglene som flytter inn, fungerer som nyttedyr. Sauer skal Gransæther også sette ut, for å holde vegetasjonen nede.

Senterpartiets Nils T. Bjørke stiller seg svært positivt til at bønder som Gransæther velger å kutte ut kjemiske plantevernmidler, til fordel for biologiske.

– Hvis bøndene klarer å produsere frukt uten kjemiske plantevernmidler, så er det beundringsverdig.

Foto: Tina Mathea Skramstad

Første prioritet

I likhet med Bjørke, ser Gransæther at så lenge kjemiske midler er mer effektive enn biologiske, er det helt nødvendig med dagens utbredte bruk.

– Maten må komme fra et sted, og uten kjemi, per dags dato, så går ikke det, sier Gransæther.

Bjørke og Gransæther anser det å sikre en sterk norsk matvareproduksjon som første prioritet, fordi tilgangen til økologiske matvarer vil bli svært innskrenket dersom Norge må importere. Gransæther sitt langstamme-prosjekt kommer heller ikke med noen garantier. Det kan ta opptil 15 år før avlingene gir epler. Bonden er likevel optimistisk.

– Det er helt åpenbart at vi er nødt til å gjøre noe, også må vi lære av feilene vi gjør underveis.