Studieavgift under press

Antallet internasjonale studenter i Norge har stupt etter at regjeringen innførte studieavgift for studenter utenfor EU/EØS i 2023. Både Venstre og KrF ønsker endringer i ordningen. Tre kinesiske studenter sier de ville vurdert annerledes dersom de selv måtte betale.

Regjeringens innføring av studieavgift

I 2023 vedtok Stortinget at internasjonale studenter fra land utenfor EU/EØS må betale studieavgift for å studere i Norge. Prisen kan ligge på mellom 130 000 og 300 000 kroner i året, avhengig av lærested og studieprogram.

Målet med avgiften var blant annet å frigjøre kapasitet og ressurser for studenter fra Norge, EØS og Sveits. Ifølge forsknings- og høyere utdanningsminister, Sigrun Aasland (Ap), har antall studenter fra land utenfor EU/EØS har falt med over 80 prosent siden innføringen. Studenter som kommer gjennom bilaterale utvekslingsavtaler, er imidlertid unntatt kravet om studieavgift.

Studenter: – Ville kanskje ikke valgt Norge

Foto: Pia Bolås

Selv om utvekslingsstudentene Shuyao Wang, Tiantian Ji og Zeiky Liao ikke betaler skolepenger, kjenner de flere som gjør det – blant annet studenter fra Taiwan og Sør-Korea. Disse betaler opptil 300 000 kroner i året for å ta en to-årig mastergrad i Norge.

Shuyao Wang mener avgiften skaper skjevheter i hvem som har mulighet til å komme.

– Det skaper en mye høyere terskel for å studere her, og det er ikke så lett å komme til Norge, sier hun.

Ville det påvirket valget deres dersom dere selv måtte betale?

– Ja, definitivt. Det er veldig mye penger, spesielt her hvor det er så høye levekostnader. Det er penger som kunne ha gått til mye annet enn ett år med studier, sier Zeiky Liao.

– Hvis jeg måtte betale så mye, hadde jeg kanskje ikke kommet til Norge, men det gir også mening at landet må prioritere ressursene sine, sier Tiantian Ji (20).

Venstre: – Varslet katastrofe

Partiet Venstre, som ønsker å reversere ordningen, er tydelige i sin kritikk:

– Dette var en varslet katastrofe fra begynnelsen av, sier partileder Guri Melby gjennom sin rådgiver. – Det gjør det vanskeligere for studenter fra det globale sør, og fører til at bare de rikeste kan komme hit, ikke nødvendigvis de mest talentfulle.

Venstre ønsker å gjeninnføre gratisprinsippet og mener at internasjonalisering av utdanning er en ubetinget fordel for Norge.

– Vi trenger mer grenseoverskridende kompetanseutveksling, ikke mindre, avslutter Melby.

KrF vil innføre stipendordninger

KrF er også kritiske til dagens ordning, men har en annen løsning. Partiet vil innføre stipendordninger for visse fagfelt:

– Vi vil særlig prioritere studenter innen fagfelt hvor Norge mangler arbeidskraft, sier KrFs 3.kandidat og ungdomskandidat i Oslo, Clement Størksen.

Størksen mener at Norge skal være et attraktivt sted å studere, og og at vi må legge til rette for at flere internasjonale studenter kan komme hit.

Hvordan ordningen blir i framtiden, vil trolig avhenge av utfallet av høstens Stortingsvalg, samt hvilke partier som får gjennomslag i utdanningspolitikken.