SV kjemper mot fraværsgrensen: – Vi må ta elevene våre på alvor
Fraværsgrensen er for streng og vi må ta bedre vare på elevene våre, mener Sunniva Holmås Eidsvoll, 2. kandidat for Oslo SV. Rektor mener det kan få uheldige konsekvenser.
- I august 2025 ble det innført nye fraværsregler. Grensa er fortsatt på 10 prosent, men med nye regler angående sykefravær.
- SV ønsker å fjerne fraværsgrensen og erstatte den med fraværsregler.
- Skolen tilrettelegger ikke nok for ungdommene som trenger ekstra hjelp.
I august 2025 ble det innført nye fraværsregler for elevene i videregående skole. Grensen ligger fortsatt på 10 prosent, men de nye reglene kan minne mer om reglene fra arbeidslivet. Sykefravær opp til 10 prosent skal meldes av eleven selv til skolen, mens alt sykefravær over 10 prosent må dokumenteres med attest fra helsepersonell.
Ulike partier har ulike tanker om fraværsgrensen. Noen er fornøyde med den, andre vil øke prosenten, mens SV vil fjerne grensen helt.
– Vi vil ha fraværsregler, sier Sunniva Holmås Eidsvoll, som er 2. kandidat for Oslo i SV.
Eidsvoll mener skolen må ta mye mer ansvar for å jobbe med nærvær for elevene. SV ønsker generell fraværsføring, og god oppfølging med tilrettelegging, hvis eleven har mye fravær.
Hun sier det skaper problemer for mange med en så streng fraværsgrense uten noe rom for skjønn, særlig i de fagene som har få timetall i uka. Hvis man har vært syk noen ganger, så går man fort over grensa.
– Det skaper unødvendige situasjoner særlig for de som ofte er syke, og vil vi jo gjerne at også de skal fullføre og bestå videregående skole, sier Eidsvoll.
Totalfraværet gått ned
– Jeg er positiv til tider, og så er det noen ting jeg tenker er negativt med fraværsgrensen, sier Anne Haugen Tronvoll, rektor på Bjørkelangen videregående skole.
Hun mener fraværsgrensen i seg selv er positiv, ettersom totalfraværet til elevene har gått ned etter grensen ble innført. Likevel mener hun at noen utslag kan være uheldig med fraværsgrensen. Tronvoll poengterer også at læreren trenger et rettferdig underveis-vurderingsgrunnlag, og det får de ikke dersom eleven har for høyt fravær.
Hun sier at fraværsgrensen er nødvendig, ellers blir fraværet altfor høyt. Man kan heller satse på et godt system rundt oppfølging av elever med høyt fravær, enn å fjerne grensen helt.
– Jeg tenker at 10 prosent fravær er høyt nok for en elev, og så er det hvordan man følger opp fraværet som er viktig, fortsetter Tronvoll.
Eidsvoll synes fraværsgrensen slår uheldig ut for de som har dårligst tilknytning til skolen, og det er de elevene vi virkelig bør stille opp for.
Inn i arbeidslivet
Målet med videregående skole er å forberede elever for arbeidslivet eller videre studier.
Eidsvoll mener argumentet "fraværsgrensen forbereder elever for arbeidslivet" ikke er helt riktig.
– I arbeidslivet så er det ikke alltid sånn, at det er en streng grense og ikke rom for skjønn, sier Eidsvoll.
På den andre siden, mener Tronvoll at eleven har en plikt å være til stede i undervisningen. Og at oppmøte hjelper eleven med å bygge et bra skolemiljø og å samarbeide med andre.
– Hvis man sier "her har du en skoleplass, du kan velge litt selv om hvor mye du vil være her", da blir det veldig uforpliktende, sier Tronvoll.
Er mer søvn løsningen?
Ifølge Sunn Idrett skjer det en forsinkelse i døgnrytmen når man er i overgangen fra barn til ungdom. Denne forsinkelsen gjør at vi blir mer B-mennesker frem mot 20 års alderen. Dette er et av hovedargumentene til SV for å innføre senere starttid på skolen.
– Jeg tror vi bør ta mer hensyn til hvordan unge mellom 16-19 faktisk er, istedenfor å tvinge de til å passe inn på skolen, sier Eidsvoll.
Eidsvoll mener at å kutte ut fraværsgrense er å ta elevene på alvor.
– Det er en god tanke å begynne litt senere, men man er jo veldig individuelle, sier Tronvoll.