Terapi på rim
Det er ikke alltid lett å sette ord på følelsene, så for noen er poesi veien til å få uttrykk for tankene. Forlovedene Siw og Sondre skriver dikt om alle livets opplevelser.
Siw Foyn Gullvåg hadde gjort klar overdosen.
På grunn av sterke smerter og kronisk sykdom hadde hun bestemt seg for å ta sitt eget liv.
Da hun vandret rundt i Oslos gater med overdosen skjult i lomma, fikk hun øye på en høyreist mann. Han holdt et =Oslo-blad i hånda.
Han kastet bladet høyt opp i luften, tok det imot og spant det rundt.
Synet av mannens bladballett vekket noe i Siw.
Hun ville leve.
Siw kastet overdosen i Akerselva, satte seg ned i Vaterlandsparken og skrev diktet "Triksekongen".
“Smil min venn
og du vil glede
alle igjen
For ditt smil
gir alle smilelykke
og det er menneskets
flotte smykke.”
Siw Foyn Gullvåg
Det skulle gå mange år før Siw turte å vise "triksekongen" diktet om øyeblikket som reddet livet hennes.
"Først lærer du å gå, så går du altfor langt"
Triksekongens virkelige navn er Sondre Foyn Gullvåg. Han er poet og =Oslo-selger.
Hva er =Oslo?
=Oslo er et partipolitisk uavhengig og reklamefritt gatemagasin. Det fungerer som et talerør for vanskeligstilte og sosialt utstøtte. Magasinet ble startet i juni 2005.
Kilde: erlik.no
Sondre er født i Asker og har bodd flere år i Arendal på Torungen fyr. Der skrev han to diktsamlinger, Holdepunktet og Lyriske fyrverkerier.
Et av hans selvlagde visdomsord går slik:
"Livet er faktisk utrolig interessant:
Først lærer du å gå, så går du altfor langt."
Sondre Foyn Gullvåg
For Sondre har diktskriving lenge vært en viktig måte å sortere tanker og følelser på.
Reisen inn i poesiens verden begynte da han var femten år gammel.
Tenåringsgutten fra Asker hadde akkurat blitt plassert på en ungdomsinstitusjon i Arendal.
– Det var på den tiden jeg begynte å kjenne på masse følelser inni meg, forteller han.
For å håndtere følelsene ga lederen på institusjonen Sondre en notatblokk og en penn og ba han skrive.
Gir rom for følelser
Både Siw og Sondre forteller at de opplever det som lettere å uttrykke følelser og opplevelser gjennom poesien.
Psykolog og poet Helge Torvund bekrefter at mange erfarer det samme.
– Mange av følelsene folk har, er ting vi vanligvis ikke snakker høyt om, sier Helge.
– Men diktet lytter der kanskje ingen andre lytter. Du kan si hva du vil til diktet.
Helge har drevet nettsiden Diktkammeret i mange tiår. Der kan folk sende inn dikt og få tilbakemelding på det de har skrevet.
Nettsiden har blitt et viktig verktøy for mange.
– Mange av dem som skriver på Diktkammeret har fortalt meg at det ble et vendepunkt for dem. Plutselig følte de at de kunne sette ord på ting de hadde båret på lenge, som de ikke visste hva de skulle gjøre med.
Han trekker frem et eget dikt som minner ham om dette:
“Av og til er det vanskeleg
å seia det
som bør seiast
for at det
ikkje skal verta vanskelegare
seinare
.
Men det må til”
Helge Torvund
Helge forteller at han selv har opplevd hvordan dikting gir rom for følelsene.
– Da moren min døde, så skrev jeg en bok som heter "Menneskerom". Der uttrykte jeg sorgen og følelsene i dikt etter dikt. Det var en trøst i det. Det var en god ting for meg, sier Helge.
Helge tror at skriving kan få deg til å forstå deg selv bedre og definerer tanker som veldig flyktige og kaotiske.
– De fyker omkring som apekatter, de er vanskelige å fange, få tak i og styre.
Han forklarer at når ting settes ned på papiret, så er det som om det kommer en ny orden inn i tankeverdenen.
Tankene ordner seg i språklige uttrykk.
– Da kan du tydeligere se dem.
Skapt sitt hjem
I dag bor Siw og Sondre sammen i en hvitmalt enebolig omringet av høye fjell og vill natur i Hallingdal.
Inne i huset sitter Sondre og venter på sin forlovede.
– Siw kommer straks, forsikrer han mens han tenner en røyk og lener seg tilbake i skinnstolen.
Innrammede dikt henger på veggene.
Rundt omkring i stua titter Mummitrollet frem. Han er å finne på vegger, på skåler, i sofaen, og som serviettholder.
Siw krysser stuegulvet og åpner døren til verandaen. Inn fra regnværet smetter en svart og hvit katt.
– Det er barnebarnet vårt, sier Siw og smiler.
Siw er rundt to hoder lavere enn Sondre. Beina hennes bøyer seg innover på grunn av leddgikt og håret er satt opp i hestehale.
De dekker sofabordet med brus og hjemmebakt kake. Duften av sjokolade brer seg ut i rommet.
Siw setter seg på en stol ved spisebordet.
"Triksekongen"
Siw og Sondre møttes for første gang på danskebåten i år 2000.
Selv om ingen av dem husker så mye av det første møtet, gjorde Sondre inntrykk på Siw.
I etterkant holdt hun et øye med ham.
– Det var noe spesielt med Sondre, forteller hun.
Hun visste akkurat hvor han sto og solgte =Oslo-blader. Hun dultet i ham, mistet blader da hun gikk forbi, og sa noen ganger hei til ham.
Alt i håp om å fange hans oppmerksomhet.
Da Siw begynte på Gatelaget i Asker mange år etter, kjente hun fort igjen en av spillerne. Sondre.
Hva er Gatelaget?
Gatelaget er et fotballag for innbyggere over 18 år som har eller har hatt rusutfordringer.
Kilde: asker.kommune.no
Det tok likevel tid før det endelig ble dem.
– Jeg hadde lyst til å bli mer kjent med ham. Men jeg er ikke den som tar mest initiativ, forteller Siw.
Men relasjonen begynte sakte men sikkert å spire.
– Vi begynte å treffes i helgene, og så ville hun ha meg med til Hallingdal, sier Sondre.
– Lettere å skrive enn å fortelle
På den blågrå veggen i poetenes stue henger tre av Sondres dikt. De er skrevet ned for hånd på ark som er utsmykket med klistremerker.
“Vær deg selv”, “Befrielse” og “Boblen”.
Sondre henter en bok som er fylt til randen av Siws dikt. Sidene inneholder sterke skildringer, mange av dem om Sondre.
Siw begynte å skrive dikt da hun ble syk, men turte ikke å vise dem til andre.
– For min del er det lettere å skrive dikt enn å fortelle, sier hun.
Sondre var den første som fikk lese diktene hennes.
– Det tok ganske lang tid før han fikk sett dem.
Det tok enda lenger tid før hun turte å vise ham diktet "Triksekongen".
Et sted å være
Det er en regntung augustkveld øst i Oslo. I et hjørne av Vaterlandsparken er det bygget en scene.
Det er duket for siste helg med =Oslospelet.
Spelet settes opp av stiftelsen Erlik, og viser 60 år med rushistorie fra Oslos gater.
Både profesjonelle skuespillere og folk fra rusmiljøet er en del av oppsetningen. Blant dem er Siw og Sondre.
– Strømmen har gått, men noen er på vei med en ny kabel! ropes det fra scenen.
Publikum sitter spent og venter.
Siw og Sondre tripper frem og tilbake på gresset foran scenen.
Bak dem renner Akerselva ut mot Oslofjorden.
Siw og Sondre deler ut programmer til nye tilskuere som er på vei til å ta plass.
Etter nød-henting av ny kabel og rå spilling fra bandet, snurrer forestillingen «Et sted å være» i gang.
I spelet blir scenen forvandlet til Vaterland ungdomsklubb. Siw og Sondre trer opp foran bandet.
De snur seg mot publikum mens hendene klamrer fast rundt ark. De puster inn, så fremfører de et dikt hver.
Siw beskriver ødeleggelsen kronisk sykdom kan ha på livet.
Sondre skildrer et liv med ADHD.
"Aldri fred og ro
helt propell i toppen
Det tok mange år før folk forsto
hva som, feilte denne kroppen
En vill propell, ble lett markert
hyperspesiell, vekket masse oppmerksomhet
Klassens ville urokråke
Fulgte sjelden med
Det kalte de på legespråket
ADHD"
Sondre Foyn Gullvåg
Ettehvert legger mørket seg. Det nærmer seg slutten av spelet.
Skuespillerne samles for en siste sang. Hånd i hånd står profesjonelle skuespillere og folk fra Oslos rusmiljø.
– Vi trenger et sted, folk trenger steder hvor øyne som ser, kan se folk som mer enn problemer, synges det.
Himmelen åpner seg samtidig som applausen runger ut i luften. Mange i publikum snufser og tørker tårer.
Etter siste strofe er sunget og det usynlige sceneteppet har gått ned, oppmuntres publikum til å ta med seg rosene de fikk utdelt da de ankom.
En felles vandring leder til det nye minnesmerket som er satt opp i Vaterlandsparken.
"Til minne om alle som falt i Oslos rusmiljø. De skal aldri glemmes."
"Diamanten"
Tilbake i Hallingdal har de tunge skyene sluppet regnet.
Et lag av dis ligger lavt langs fjellene som omringer poetparets hus.
I et kontorrom noen steg fra stua står to stoler rygg mot rygg. Veggene rundt prydes av tegninger, dikt og bilder.
I dette rommet skriver Siw og Sondre dikt sammen. Dikt som skal bli til en bok de skal gi ut.
Poesi er en stor del av parets kjærlighetshistorie. Dikt har nærmest blitt en form for kommunikasjon for dem.
Sondre reiser seg opp fra stolen og løper mot gangen. Han skal hente julegaven han ga til Siw året før.
– Jeg hadde ingen anelse om at han skulle gjøre det, mimrer Siw.
Sondre kommer tilbake etter en liten stund. I hånda har han en avlang ramme med et dikt inni.
– Kan du lese diktet for oss?
Med skjelvende stemme leser Sondre diktet som var starten på en nytt kapittel i reisen deres.
På siste linje står spørsmålet "vil du gifte deg med meg?"
– Jeg leste dette til henne da jeg fridde, forteller Sondre.
Siw følger rolig med og har øynene festet på poeten. Ansiktet lyser opp i et stort smil.
Neste sommer skal paret forevige kjærligheten på et sted som har stor betydning for dem.
Under åpningen av =Oslospelet tilbød Oslos ordfører Anne Lindboe å vie paret i nettopp Vaterlandsparken.
– Jeg drømte egentlig om å gifte meg i kirka, men det blir ekstra spesielt å få gjøre det i Vaterlandsparken, forteller Siw.
Det samme stedet der Siw mange år tidligere skrev diktet "Triksekongen" om mannen hun nå skal gifte seg med.
– Skal dere lese dikt i bryllupet?
– Selvfølgelig, sier paret i kor.