– Aldri gi et barn en bok du ikke ville lest selv
Barns leseferdigheter og leseglede går i feil retning. Deichman Grünerløkka og bokhandelen Svovel fabrikk og butikk prøver å gjøre noe med problemet.
- Ifølge Regjeringen blir barns leseferdigheter dårligere og dårligere.
- Ellen Renberg driver Svovel fabrikk & butikk som har ekstra fokus på å gi barn leseglede blant annet gjennom et kuratert utvalg av bøker.
- Forsker Tove Stjern Frønes sier at det er viktig å lære å lese slik at leseferdigheter ikke vil hindre videre utdanning og jobb.
- På Deichman Grünerløkka gjør de flere tiltak for å fremme leseferdigheter og leselyst hos barn.
Ifølge Regjeringen går 15 000 elever i dag ut av grunnskolen uten å kunne lese ordentlig. Det er et så alvorlig problem at de vil bruke én milliard kroner ekstra på et "leseløft". Svovel fabrikk & butikk, en barnebokhandel på Grünerløkka, gjør også sitt for å fremme leselyst hos barn.
Ellen Renberg, som driver Svovel fabrikk & butikk, sier at terskelen for å begynne på en bok med mye tekst er høyere enn før.
– En av grunnene er selvfølgelig sosiale medier, men før barna er gamle nok til slikt blir de likevel vant til at det skal skje noe hele tiden for at man skal orke å følge med, forteller hun.
Hun sier at de prøver å løfte frem de gode bøkene som ofte drukner i store hauger hos bokhandlere. I bøker ser Renberg etter gode fortellinger med et godt språk som ikke er alt for lettvint. I tillegg synes hun det er viktig at fonten ikke er for liten slik at lesing blir en god opplevelse både for barnet og den voksne som leser høyt.
– Å vise fram et kuratert utvalg som vi mener er gode barnebøker tror jeg er med på å skape leseglede, sier hun.
Lære av 1800-tallet
Renberg nevner en undersøkelse som viser oppsiktsvekkende tall om leseferdigheter. Ifølge Mats Myrberg, en svensk professor i spesialpedagogikk, vil et barn som har lest eller blitt lest for, bygge opp et ordforråd på 50 000-70 000 ord innen de fyller 17 år. Et barn som ikke har lest vil ved tilsvarende alder bare kunne 15 000-17 000 ord.
– På 1800-tallet lærte alle barn å lese, skrive og regne. Ikke nødvendigvis fordi de skulle ut i en akademisk jobb, men for at alle barn skulle ha den samme dannelsen som grunnlag, sier Renberg.
Dette synes hun vi burde lære av i dag.
Tove Stjern Frønes forsker på elevers leseforståelse. Hun har vært med på å utvikle leseprøver som PISA og nasjonale prøver. Hun sier at PISA-undersøkelsen gjort etter koronapandemien viser et stort fall i leseferdigheter.
– Det handler ikke om å lese supergodt, men å lese godt nok til at lesingen ikke blir det som står mellom en ungdom og videre utdanning, jobb og ønsker for framtiden, forklarer Frønes.
Frønes forteller også at hun er litt skeptisk til om "leseløftet" fra Regjeringen er nok til å snu utviklingen i leseferdigheter.
– Det er snakk om én milliard over fire år, altså 250 millioner per år. Når du tenker på at det er ca. 55 000 elever per kull, og 13-årig skole, så sier det seg selv at dette ikke er mye penger, sier hun.
Det første møtet med biblioteket
Gro Johansen Raih jobber på Deichman Grünerløkka. Hun har en teori om hvorfor barn er mindre glade i å lese nå.
– Det er så mye fokus på lesing i skolen. Da leser kanskje flere fordi de må, ikke fordi de liker å lese. Barna kan begynne å forbinde lesing med skole, sier Raih.
Hun forteller at de på Deichman tilbyr lesestunder for barnehager. De låner også ut boksamlinger til barnehager gjennom samarbeidet "Lesefrø". I tillegg har de hatt et prosjekt i mange år der alle tredjeklasser i Oslo kommer til Deichman og får lånekort.
– Alle barna i Oslo skal i løpet av tredjeklasse ha vært innom et bibliotek. For mange er det kanskje deres første møte med biblioteket, men forhåpentligvis ikke det siste, sier Raih.
– Det er gøy å ha det gøy
Både Renberg og Raih mener det er noen ting som er spesielt viktig for å få barn til å ønske å lese.
– Det handler om å gjøre lesing kult igjen. Ikke bare for barn, men at vi voksne også kan gå frem som gode eksempler og legge fra oss telefonen, oppfordrer Raih.
– Et av våre favorittsitater er "gi aldri et barn en bok som du ikke ville lest selv". Da mener vi ikke at den skal være av fantastisk høy kvalitet, men at den må skape en god atmosfære og latter. Man skal ikke se bort fra at det er gøy å bare ha det gøy, sier Renberg.