Dette må du gjøre med inneplantene på vinteren

...og dette kan inneplantene gjøre med deg.

Sletten Bjorå viser frem en flamingoblomst i drivhuset i botanisk hage

Flamingoblomst er en populær potteplante i norske hjem. Her viser Charlotte Sletten Bjorå fram en stor flamingoblomst i veksthuset i Botanisk hage. 

Masterstudenten Pauline Lundekvam (27) har rundt tjue planter hjemme i kollektivet på Torshov. Hun forteller at interessen hennes for planter startet i 2020 under koronapandemien. 

– Jeg kjøpte en gullranke, og noen sa at den kom til å bli kjempelang, og det ble den! Jeg syntes det var så gøy. Så kjøpte jeg en plante som lukket seg når man tok på den, eller når den ble truffet av regn. Jeg tok nok litt for mye på den, for den døde etter hvert... Så skaffet jeg meg flere og flere og begynte å ta stiklinger, og nå har jeg rundt tjue stykker, forteller hun.

Masterstudenten Pauline Lundekvam (27) viser frem plantene hun har på hybelen sin i kollektivet på Torshov.
Pauline Lundekvam viser frem plantene hun har på det lille rommet sitt i kollektivet på Torshov.

Hun sier at hun tilpasser plantestellet om vinteren.

– Jeg vanner mindre og bruker plantelys. Det gjør jeg egentlig hele året, for det er lite naturlig lys her jeg bor. Jeg gir også mindre næring, og unngår klipping, ompotting, og alt som kan skape stress for plantene i vintermånedene, forklarer hun.

Optimale forhold varierer fra plante til plante

Charlotte Slettem Bjorå er professor i botanikk og jobber på Naturhistorisk museum i Botanisk hage i Oslo. Hun forteller at hva som er optimale forhold varierer fra plante til plante. 

– Potteplanter kommer fra ulike deler av verden, og de vil gjerne ha forhold som ligner forholdene de opprinnelig kommer fra. Det er det jo få av oss i Norge som kan tilby. Vi bor sjelden i noe som minner om regnskog, sier hun. 

Hun trekker også frem plantelys og spraying av blader som gode tips for å kompensere for manglende lystilgang og tørt inneklima. Spraying på bladene kan igjen også hjelpe på lysproblemet, forteller hun.

– Støv på bladene gjør at de får mindre lys. Dusj plantene i lunkent vann innimellom, anbefaler hun.

Flere vanner for mye

Sletten Bjorå trekker fram overvanning som det vanligste feilen, spesielt om vinteren når plantene gjerne skal ha mindre vann. 

– Mange vil så gjerne gjøre det riktige, men ender heller opp med å gi planten altfor mye vann. Da råtner røttene.

På spørsmål om hvilke planter som er de enkleste å ha med å gjøre trekker hun blant annet fram ridderstjernen.

– Det vi kaller «amaryllis» til jul, heter egentlig ridderstjerne eller hippeastrum. Den blomstrer på egen hånd uten stell, det eneste du trenger å gjøre er å sette den på bordet. Hvis du vil ha noe helårs, er zamioculcas, grønnerenne og mange sukkulenter svært enkle. Dette er forutsatt at du ikke overvanner, minner hun om. 

Ikke alle planter passer til dagens inneklima

Hvilke planter som er vanlige å ha har endret seg med tidens trender og boligstandard. Før hadde mange en «kald stue» som ikke ble varmet opp om vinteren, og da trivdes planter som liker kjølige vintre typisk middelhavs- og subtropiske planter seg der.

I dagens leiligheter er temperaturen ofte stabilt høy gjennom hele døgnet, og med moderne varmluftssystemer er luften også mye tørrere. Derfor er ørkenplanter enklere å ha med å gjøre, og mer populære nå.

Charlotte Sletten Bjorå med en kanelstang på sitt kontor i botanisk hage
Charlotte Sletten Bjorå har blandt plantebøker og urter også en kassia-kanelstang på kontoret sitt.

Middelhavsplantene vil ha det lyst og kaldt

Sletten Bjorå forteller at en annen vanlig feil folk gjør om vinteren er å glemme at plantene man tar inn også trenger lys.

– Noen tar plantene de har ute om sommeren inn om vinteren fordi de ikke tåler frost, men da kan de få for lite lys. Det hjelper ikke å sette dem i stua fordi der er det sannsynligvis for varmt. Typisk middelhavsplanter vil ha det kjølig, men samtidig lyst om vinteren. Jeg har en del planter som må inn om vinteren, og de står i kjelleren under plantelys, forteller hun.

– Velg planter som passer livet og hjemmet ditt

Sletten Bjorå understreker at det viktigste er å ha et realistisk ambisjonsnivå. 

– Det viktigste med planter er egentlig trivsel og livskvalitet, og at det er godt for folk å stelle og følge med på dem. Velg planter som passer livet og hjemmet ditt. Da får du en hyggelig opplevelse, ikke en jobb, sier hun.

Sletten Bjorå i herbariet i botanisk hage.
Sletten Bjorå er sjef for herbariet på Naturhistorisk museum.

Inneplanter kan påvirke mental helse

Inneplantene kan fungere som mer enn bare pynt. Både Sletten Bjorå og psykologprofessor Simone Grassini peker på at planter kan ha positiv effekt på menneskers mentale helse. Grassini er professor i psykologi på Universitetet i Bergen og underviser blant annet i miljøpsykologi.

Han forteller at det finnes noen studier som viser at inneplanter generelt har en positiv effekt på psykisk helse. 

– Det er noen studier som viser at innendørs grøntområder generelt har en positiv effekt på folks mentale helse. Det finnes også mange bevis på at folk som tilbringer mye tid ute i naturen opplever fordeler som redusert angst, mindre depresjon og bedre psykisk helse generelt. Disse fordelene kan mest sannsynlig overføres til det å ha planter innendørs, sier han.

Når det gjelder hvilke fordeler det er snakk om, deles de ofte inn i to kategorier. Den første er kognitive fordeler, som kan være knyttet til gjenoppretting av oppmerksomhetsressurser. Den andre handler om stressreduksjon: å utsette seg for natur reduserer stress, og stressreduksjon gir en rekke positive effekter. 

Ingen vet helt sikkert hva det er med planter som gir positiv effekt, men noen studier har funnet at eksponering for planter – særlig utendørs – påvirker deler av hjernen, som amygdala. Det tyder på at natur gjør noe direkte med hjernen vår.

– Det finnes noen teorier på hvorfor plantene kan ha positiv effekt. En av dem handler om evolusjon: mennesker har utviklet seg i miljøer dominert av planter, og derfor kan grøntområder fremkalle positive emosjoner knyttet til evolusjonær tilpasning. Nyere forskning viser også at folk har en tendens til å knytte grøntområder til positive følelser fordi vi som regel ikke jobber eller tilbringer mye tid i grønn natur i hverdagen. Vanligvis befinner vi oss i grønne omgivelser når vi hviler, er på ferie eller gjør aktiviteter vi forbinder med positive følelser. Dermed lærer hjernen å koble natur til positive opplevelser. Når det gjelder inneplanter, kan effekten være litt annerledes fordi inneplanter også kan befinne seg på feks. kontoret på jobben. Men de kan likevel minne hjernen om noe som ikke er relatert til jobb, men til positive følelser. Det finnes også studier som viser at det å se natur gjennom et vindu har betydning. En eldre studie av Ulrich fra 1980-tallet fant at pasienter på sykehus som hadde utsikt til grøntområder brukte mindre smertestillende og kom seg raskere etter operasjoner. Det tyder på at bare det å se planter kan ha en positiv helseeffekt, sier Grassini.

Påvirkningen går begge veier

Lundekvam tror også at det å ha planter kan ha en positiv effekt på henne.

– Det at jeg må ta vare på dem, det kan føles skikkelig godt. Jeg opplever jo en mestringsfølelse når jeg får det til. Når jeg tar en stikling og jeg ser at den plutselig har fått masse røtter for eksempel.

Hun forteller at påvirkningen også fungerer andre veien. 

– Jeg merker når jeg har det bra, og har masse overskudd, så har plantene det bra også. Og så plutselig kan jeg se at de alle henger med bladene. Det betyr gjerne at jeg har vært litt stressa, og ikke har hatt tid til å passe på dem ordentlig, sier hun.

Kan ha ekstra stor betydning på vinteren

Om inneplanenes positive effekt kan være ekstra stor om vinteren finnes det ifølge Grassini svært begrenset dokumentasjon på. Han utelukker det likevel ikke. 

– Om vinteren tilbringer folk mindre tid ute, de er altså mer naturdepriverte. Derfor tenker jeg at det kan være sannsynlig at inneplanter faktisk kan ha en sterkere positiv effekt om vinteren. Men det finnes ingen nåværende dokumentasjon på dette, understreker han. 

– Det å ta vare på natur, også inneplanter kan styrke folks tilknytning til naturen. Vi vet at det å føle seg knyttet til naturen gjør at folk oppholder seg mer utendørs, og det vet vi at har en positiv effekt. Sånn sett kan det å ta vare på inneplanter, spesielt om vinteren også bidra til positive effekter på mental helse, sier han.

Plantestell som rituale

Mange studier viser at ritualer kan virke stabiliserende, beroligende og positivt på den mentale helsa. Plantestell kan fungere som et slikt ritual.

– Det kan bli en meningsfull og positiv del av hverdagen å vanne, sjekke lystilgangen og temperatuen. Vi vet at folk liker å ta vare på levende ting, og selv om planter ikke gir den samme responsen som dyr, kan de fortsatt fremkalle en følelse av ansvar og formål. Planter er levende vesener som kan vise synlige tegn på om de har det bra eller ikke, og det kan gi en opplevelse av mestring å ta vare på dem, sier Grassini.

Slik får du mest mulig ut av plantene

For å få mest mulig ut av inneplantene anbefaler Grassini å plassere dem et sted hvor du ser dem jevnlig og legger merke til endringene de gjennomgår.  

– Plasser dem et sted der de er synlige, og gjør dem til en del av rutinen din, anbefaler han. 

– Det er ikke nødvendigvis mengden eller antall planter som avgjør hvor stor den mentale helsegevinsten kan være, men heller din subjektive oppfatning om hva som er fint, forteller Grassini.

– Det finnes derfor ingen oppskrift på hvor mange planter man burde ha. Det viktigste er hva som oppleves som estetisk og behagelig for deg. Vi vet at mennesker liker vakre ting, og at det kan få oss til å føle oss bedre. For noen vil mange planter gi en følelse av rot, mens andre trives i mer «jungellignende» omgivelser. Det kommer an på hva du synes er vakkert, og hva som er "for mange" planter er subjektivt, sier han. 

Pauline Lundekvam sprayer plantene på hybelen sin med vann.

Noen generelle, og noen uvanlige tips

Lundekvams generelle tips mot skadedyr er karantene og vanning nedenfra. 

– For å unngå skadedyr setter jeg nykjøpte planter for seg selv i et annet rom enn de andre i rundt to uker, og sjekker bladene og ser hva som skjer. Hvis du ikke oppdager noen dyr innen de to ukene har gått, så er det ikke noen dyr på planten. Et annet tips mot dyr er å vanne nedenifra. Da drikker de det de vil og så får du ikke så mye dyr, for de holder til i toppen av jorda og liker det fuktig.

Lundekvam har også et budsjettips mot skadedyr hun deler.

– Jeg har jo fått hærmygg og sånt. Det er irriterende. For de søker jo fuktighet. Så de flyr opp i nesa og sånt. Det er jævlig slitsomt. Siden jeg er student så har jeg ikke kjøpt sånne dyre ting som neemolje. Jeg har heller blandet litt klor og vann og sprayet bladene med det, det funket faktisk, forteller hun.

På spørsmål om hun har noen andre plantestelltips forteller Lundekvam om et kreativt og litt uvanlige tiltak. 

– Da jeg bodde i Bergen, pleide jeg å sette på albumet Plantasia av Mort Garson da jeg dro på jobb. Det er sånn elektronisk kjemperar musikk som planter visstnok skal like. Så da satte jeg på det kjempehøyt i leiligheten, og så dro jeg på jobb. Jeg vet ikke om det funket, men jeg tror de likte det. Det er jo forsket på at man skal gi plantene gode vibes, at man kan se forskjell på en plante som blir snakket stygt til og en som man er hyggelig mot, sier hun.