Engstelige for ny skolereform

Foreldre og barn er redde for å miste nærskolene sine. Nå møter de opp for å demonstrere.

Onsdag 19. november var det demonstrasjon mot byrådets skolebehovsplan på rådhusplassen. Her stilte det opp mange små hoder som kjemper mot de store hodene i byrådet. Til tross for den bitende kulda sto tålmodige barneskoleelever og hørte på forskjellige politiske taler, som stilte seg kritisk til den nye skolebehovsplanen.

Megafon: Omar Sami Gamal (SV) snakker mot folkehavet.

Bilde av Omar Sami Gamal (SV)

– Vi protesterer mot et byråd som vil legge ned skoler og som ikke vil bygge de skolene vi trenger. Dette gjør de på et helt sviktende grunnlag også, sier Omar Sami Gamal, bystyrerepresentant for SV.

Her ligger kjernen i saken. Den ene politiske fløyen anklager Høyres sittende bystyre for å ha manglende belegg for tiltakskuttene. Gamal (SV) mener de baserer avgjørelsen på et tynt tallgrunnlag og en manglende faglig vurdering. Gamal prøver å fortsette, men stemmen forsvinner i all jubelen og heiaropene fra demonstrantene.  

–  I dag har vi ledige plasser i grunnskolen samtidig som elevtallet faller, mens videregående har for liten kapasitet og mange elever med store hjelpebehov mangler plass. Det går ikke opp verken pedagogisk eller økonomisk, sier Hassan Nawaz, byrådssekretær for Utdanning (H).

Han fortsetter med å si at siden 2010 har fødselstallene jevnt gått nedover. Særlig fra 2016 til 2022, da var det omtrent 10,000 fødte så falt tallet til 8200 fødte i Oslo. Denne trenden er ikke unik for Oslo og følger et nasjonalt mønster.

Sørkedalen skole stiller opp i refleksvest og lys i hånda for å markere sin misnøye.

– Og når demografien endrer seg er det uansvarlig å ikke tilpasse skolestrukturen, legger Nawaz til.

Edvard (6) går i førsteklasse på Møllergata skole, han møtte opp på demonstasjon med pappaen Hans Petter (58). Møllergata skole er en av skolene som står i fare for å bli lagt ned. Hans Petter spør Edvard hvor mange venner han har på Møllergata skole:

– Jeg har flere venner enn jeg kan telle! sier Edvard.

Rådhusplassen: Det ble delt ut gløgg til alle som ville ha. Edvard (6) har fått gløgg for å holde på varmen.

Edvard synes det hadde vært trist hvis han må bytte skole. Faren Hans Petter sier det er frustrerende med all usikkerheten.

– Bare forslaget om å stenge skolen gir konsekvenser. Folk ser etter andre steder å bo, og dette betyr mer ustabile nærmiljøer, sier Hans Petter.

Byrådssekretær Nawaz har forståelses for familiene som havner i denne klemmen.

– Nærskolen er limet i et lokalmiljøet, poengterer han. Han ønsker å ivareta alle elever og foreldre, og peker på at tidligere omstruktureringer har gått veldig fint. 

– Det er viktig for oss å ivareta alle behov, om det er skolevei eller en mulighet for å havne i klasse med vennene sine. Jeg kan betrygge med at det kommer til å være veldig god kapasitet i Osloskolene fremover, sier Nawaz.

Barneropene blir svakere, og demonstrasjonen trekker seg mot slutten. Foresatte prøver med den ene armen å pakke ned plakater og lyslenker, og med den andre å få med ungen sin som har slått seg litt vrang. Det er jo langt over middagstid for mange. Til slutt står rådhusplassen tom, men brosteinen bærer merke av alle de subbende barneføttene.

Lyset: Storebror leker med lillesøster, begge skal kanskje gå en litt usikker skolegang i møte.

Stikkord