Fra problembarn til leder
PST forteller at det er sjeldent at personer med radikale holdninger faktisk ender opp som ekstremister og begår terrorhandlinger. Likevel ble det diskutert forebygging og risikogrupper på Homlia tirsdag kveld.
- PST understreker at radikale holdninger sjelden utvikler seg til ekstremisme og terrorhandlinger
- Mudassar Mehmood peker på utenforskap og identitetskriser som startpunkt for radikaliseringsprosesser
- Fritidsklubber og lokale initiativ viser hvordan fellesskap kan endre liv og styrke demokratisk motstandskraft
- Ømer Simsek deler erfaringen fra å være “problembarn” til klubbleder, og viser hvordan fellesskap kan endre liv
Oppsummeringen er laget av en KI Innholdet er kvalitetssikret av journalist før publisering.
Fra problembarn til klubbleder
Ømer Simsek har jobbet i BUSH desidert lengst, han har deltatt i 32 av de 40 årene som Barne- og ungdomssenteret på Holmlia (BUSH) har eksistert.
Hvorfor har du gjort det så lenge?
– Fordi… hvordan skal jeg si det. Jeg var egentlig et problembarn i bydelen da jeg var ung. Så fikk jeg støtte fra bydelen til å samle alle de andre som også hadde problemer og få plassert dem på forskjellige arbeidsplasser. Da havnet jeg her, jeg var 18, og siden det har jeg vært her. Jeg trivdes, så jeg fortsatte å jobbe videre og utvikle meg.
Simsek forteller at alt startet som en praksisplass gjennom NAV. Han har jobbet seg oppover siden og nå er han klubbleder hos BUSH.
Simsek forklarer at en slik organisasjon kan hjelpe barn og ungdom. Han forteller at det hjelper fordi det skapes felles tanker og verdier i felleskapet. Barn og ungdom får muligheten til å samarbeide med andre og utvikle seg sammen.
Hvordan tror du et slikt fellesskap kunne hjulpet deg da du var ung?
– Jeg tror det hadde hjulpet. Jeg hadde ikke noe sted å være.
Simsek forteller videre at det er fint å ha slike steder som kan tilby aktiviteter og støtte for unge. Da får de den hjelpen de trenger. Han mener slike tilbud hjelper ungdommene veldig mye.
22.juli-senteret inviterer til samtale
I går samlet flere seg på Deichmann Holmlia for en samtale med 22.juli-senteret. De var invitert til en samtale om “Hvordan kan vi forstå og forebygge at barn og unge trekkes mot ekstreme miljøer og holdninger? ”
– Den panelsamtalen vi har hatt i dag har vært både interessant og lærerik. Det er viktig å understreke at radikalisering og ekstremisme har et komplekst årsaksbilde, forteller Lene Farrer direktør på 22.juli-senteret.
Panelet bestod av Siv Sørensen fra Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Claudia Lenz fra Holocost-senteret, Mudassar Mehmood fra Mortensrud fellesskap og Julie Rasta Ove fra 22.juli senteret som var ordstyrer.
Radikalisering er en prosess
– Det er helt greit å være radikal og ha ytterligere holdninger, så lenge man ikke bruker vold som virkemiddel, forteller Sørensen.
Sørensen forklarer det debatterte begrepet radikalisering som en prosess fra å være radikal til å bli ekstrem. PST sin definisjon av ekstremisme er å bruke vold for å endre samfunnet i en politisk, religiøs eller ideologisk retning. Lenz og Mehmood nikker til Sørensens forklaring.
Lenz forklarer at når en virkelighetsforståelse beveger seg vekk fra at man kan anerkjenne noen andre som likeverdig, da snakker vi radikalisering.
Memhood forteller at han ser også på radikalisering som en prosess, mer enn en identitet. Men det han er mest opptatt av i sitt arbeid er å hvordan en sånn type prosess starter.
– Jeg tror det er mer enn ideologi. Det handler egentlig mest om utenforskap. Unge som opplever at de ikke hører til, samtidig som at de har en identitetskrise, som mange unge opplever. De prøver å finne sin plass i samfunnet. Jeg er opptatt av at det er her denne prosessen starter.
Det er fint å være radikal, jeg er for eksempel ganske radikal menneskerettighetsforkjemper
Claudia Lenz fra Holocost-senteret
Hva er de viktigste punktene du tar med deg fra i dag?
– Mange er usikre på hva de skal gjøre hvis de merker at noen er på vei inn i en radikaliseringsprosess. Derfor er det så verdifullt at deltakerne i dag har fått helt konkrete råd om hvordan de kan handle. Det ble tydelig illustrert i NRK-serien der en journalist lot som om han ble mer og mer ytterliggående og begynte å tro på konspirasjonsteorier. Reaksjonen til de rundt han var at alle trakk seg unna, og nettopp det viser hvor viktig det er å gå inn i situasjonen i stedet for å trekke seg bort, forteller ordstyrer Rasta Ove.
Serien hun snakker om er ekkokammer med Journalist Ludvig Løkholm Lewin.
Fellesskapets faktor
– Min erfaring og min opplevelse er at alle unge søker fellesskap. Er noe som alle unge søker så er det tilhørighet, å være en del av et fellesskap, og mestring. Hvis man ikke får det fellesskapet i gode, sunne miljøer, så vil man bli tiltrukket av destruktive miljøer, forteller Memhood.
Memhood forteller at det er viktig at man fra tidlig alder gir unge en arena hvor de kan oppleve mestring, hvor de kan oppleve å være en del av noe større enn seg selv. En arena hvor de kan knytte bånd med andre som forsøker å få til noe positivt.
Han forteller at det å ha de gode, sunne fellesskapene er helt avgjørende for å forebygge kriminalitet eller andre destruktive miljøer. Han tror det handler i hovedsak om ungdomsmedvirkning. Hvis man skaper arenaer etter ønske fra ungdommen, så er det enklere å involvere dem også, hevder han.
Mehmood forklarer at om man baserer de fellesskapene man skaper kun på ekspertråd, eller på det man selv tenker er riktig for dem, så tror han ikke man lander riktig. Han forklarer at det er en annen generasjon, det er en helt annen måte å tenke på, og det å gjøre det de unge faktisk ønsker, eller etterlyser, tror han er veldig viktig.
– Ungdomsmedvirkning er å høre på hva de har å si, lytte til hva de egentlig selv trenger, tror jeg er måten å gå fram på.
Er det det du gjør?
– Det er akkurat det vi gjør i Mortensrud fellesskap.
Mehmood forklarer at de unge ikke føler at fellesskapet er et tilbud som blir servert til dem, men at de faktisk har vært med på å bygge det. Mehmood tror det også gir en følelse av at man har bidratt til noe fornuftig.
Han forklarer at det som skiller dem fra andre fritidsklubber er at Mortensrud fellesskap forsøker å gi unge en verktøykasse.
På hvilken måte er det dere gir dem en verktøykasse?
– Vi har fokus på at unge skal bli gode ledere slik at de kan gå ut i lokalmiljøet og ha en utgjørende forskjell. De skal få opplæring i demokrati, de skal få opplæring i politiske prosesser, de skal få opplæring i frivillighet, i konfliktnotering.
Men alt i alt så tror han at fritidsklubber, idrett og Mortensrud fellesskap fokuserer på mye av det samme.
Sjeldent at det blir ekstremt
– Når det gjelder radikalisering, er det viktig å understreke at det er sjeldent at personer med radikale holdninger faktisk ender opp som ekstremister og begår terrorhandlinger. Men vi må likevel ta på alvor det polariserte ytringsrommet og styrke den demokratiske motstandskraften, forteller på Sørensen.
Mulig løsning
I en artikkel fra utdanningforskning.no forteller de at fritidsklubber er en populær og viktig arena for ungdom, særlig som et uformelt og inkluderende supplement til idrett og andre organiserte aktiviteter. De forteller at fritidsklubber gir både sosialt fellesskap og en forebyggende funksjon, men det finnes store variasjoner i tilbudet.
Det er to grupper som faller utenfor og sjelden går på klubb: de som har svake vennerelasjoner, og de som ikke deltar i andre aktiviteter.
Idunn Seland til Utdanningforskning.no