– Her er alle velkomne
Rundt et langbord med kaffe, kaker og håndarbeid møtes mennesker i ulike aldre for å være sammen, lære noe nytt og slippe å sitte alene.
Fellesdansen er over for i dag, og zumbaen har lagt seg i kroppen. Noen går hjem, men mange blir igjen på Frivilligsentralen på Bøler. Det er rundt ti damer som setter seg når håndarbeidscaféen starter denne formiddagen. Flere av dem er frivillige. Noen strikker, andre hekler eller reparerer klær. I et eget hjørne står det flere symaskiner, og det hender det blir kø for å få bruke dem. Etter hvert som timene går, kommer og går folk inn og ut av lokalet.
Et sted å gå til
Frivilligsentralen er en møteplass for de som er hjemme på dagtid. De tilbyr mange ulike aktiviteter som gåtur, styrke og kondisjonstrening, dans, håndarbeid, sosial møteplass. I dag har det vært fellesdans i form av zumba, og håndarbeidscafé. Disse tilbudene har eksistert i flere år. I dag er det Nina Dahlin som er fungerende styrer ved Frivilligsentralen, og hun forteller at hovedideen er enkel.
– Man kan samles, ta med seg håndarbeidet sitt, og være sosial. Noen kan ikke strikke eller hekle eller sy, og får opplæring i det, sier hun.
Hun understreker at sentralen skal være en åpen møteplass for alle som er hjemme på dagtid, uavhengig av bakgrunn, alder og livssituasjon.
– Jeg er veldig opptatt av at her er alle velkomne, sier Dahlin.
Noen deltakere kommer innom nesten hver gang, andre er der i kortere perioder. Hun forteller at flere kombinerer treningstimene tidligere på dagen med håndarbeidscafé etterpå, og at en del har begynt på én aktivitet og så blitt med videre på en annen.
Opplegget åpner opp for nye relasjoner
Blant deltakerne denne dagen er Josefine. Til vanlig er hun frivillig på andre aktiviteter ved Frivilligsentralen, men nå sitter hun ved langbordet som deltaker.
– Opplegget gjør det lettere å komme i kontakt med nye mennesker og fremmede, sier hun.
Hun peker på hvor mye det betyr å bli invitert inn i et miljø, og at det gjør det lettere å komme seg ut, både for å være sosial og for å trene. Muligheten til å få hjelp til praktiske ting, liker hun også godt.
– Og det at man kan ta med for eksempel en ødelagt jakke og få hjelp av folk som kan det til å fikse den, er jo en meget bra ting, sier hun, og legger til at hun setter pris på den multikulturelle blandingen av folk som møtes her.
Når håndarbeid blir fellesskap
Borte ved symaskinene står en frivillig klar til å veilede nye brukere. Dahlin forteller at deltakerne får opplæring før de setter seg alene ved maskinene, for å ta vare på utstyret og sikre gode resultater.
– For det er jo kostbare ting, sier hun.
Hun beskriver hvordan noen som først kom hit for å lære å sy, nå syr svært godt og er i ferd med å ta mer ansvar i gruppa og bidra overfor andre deltakere.
For noen er det håndarbeidet som trekker mest. For andre er det treningen, eller bare det å komme seg ut av huset og ha noen å sitte sammen med rundt bordet.
