Hiphop, Shakespeare og banning i kirka
Den første teateroppsetninga til bygget har vært en suksess. Sofienberg kirkes nye rolle som kulturhus har så vidt begynt.
– Kirka er i ferd med å bli en juvel, sier Stian Schjelderup engasjert.
Han er arkitekt og en av initiativtakerne til kirkas nye rolle for lokalmiljøet. For fire år siden startet han og prosjektleder Anders Huuse Kartzov idéen om å transformere den inaktive kirka til et kulturhus, rettet mot barn og unge i lokalmiljøet. Siden den gang har både frivillige, fagfolk og kulturaktører bidratt, i samarbeid med Byantikvaren, Plan- og bygningsetaten, Riksantikvaren og andre offentlige instanser.
Jobbet mer som scenografer enn arkitekter
Da de startet med prosjektet fikk de 23,2 millioner kroner av Sparebankstiftelsen og 2,8 millioner av Bufdir.
– Som kulturhusprosjekt er det egentlig lite ressurser, men med håndplukkede bidragsytere og frivillighet har det blitt mulig, sier Schjelderup.
Siden kirken er vernet, må alt de gjør kunne reverseres. Istedenfor ombygging, har de derfor fokusert på å bygge i rundt det som allerede er der. De største endringene er usynlige, blant annet forsterking i taket og flere kilometer med teknisk infrastruktur både i gulv og tak.
– Vi har arbeidet mer som scenografer enn arkitekter.
Pingpong og konfettikunst
Nå er de midt inn i en pilotperiode på tre år som går ut på å teste ut hva Sofienbergprosjektet kan bli til. I løpet av perioden har det både vært spraymaling, pingpongballer, konfettikunst og sosiale møter inn i kirkerommet. Siden oktober har også den første teateroppsetningen vært i produksjon, i regi av Tigerstadsteateret.
– Tigerstadsteateret har jo holdt på i snart ti år, men jeg tror dette er den største produksjonen både Hilde og jeg har vært med på, sier Samir Madad.
Han har sammen med Hilde Brinchmann formet en moderne tolkning av Shakespeares Romeo og Juliet, med ungt språk, hiphop og vouge-dans. Han er storfornøyd med hvordan det har vært å sette opp teater i kirka.
– Fra første gang Hilde gikk inn i kirka for rundt to år siden, skjønte hun akkurat hvilket prosjekt den var som skapt for. Da tok hun kontakt med meg for å sette i gang denne produksjonen, og nå er vi her, sier han.
Både Tigerstadsteateret og Sofienbergprosjektet har som ideal å nå ut til barn og unge, og har dermed kunnet jobbe mot et tydelig felles mål.
Romeo + Julie = den perfekte øst/vest analogien
I oppsetningen deres har de trukket paralleller mellom østkanten og vestkanten i Oslo, og familiene Capulet og Montauge fra stykket. Ungdomsskoleklasser fra begge sider av byen blir plassert under hvert sitt familienavn i salen, for å heie opp hver sin side.
– Først var jeg litt usikker på å splitte de opp, men etter de første forestillingene så merket jeg at det fungerte bra, sier Madad.
Han tror det kan være en kul måte å gjøre ungdomsskoleklassene bevisst på skiller og sosioøkonomiske forskjeller i samfunnet. Ikke minst er det en måte å få folk til å legge merke til det nye kulturhuset som tar form.
Bare begynnelsen
I samarbeid med Tigerstadsteateret er Sofienbergprosjektet straks ferdige med sin første teateroppsetning. Om ett og et halvt år skal forhåpentligvis pilotprosjektet til sekundærkirka være i mål og i full bruk av lokale i øst og vest.
