– Identiteten forsvinner litt i effektiviseringen
I tiår har tallet 21 vært en del av identiteten til Kjelsås - fra musikklåter, klubbdrakter og lokal tilhørighet. Med en ny runde bydelsreformer på trappene, kan det være at betydningen er i ferd med å viskes helt ut.
– Hvis du ikke visste hva 21 betydde, så hørte du ikke til i miljøet vårt, forteller tidligere Kjelsås-spiller Arild Nøst Odland.
Fra 1988 til 2004 var Kjelsås-Grefsen en egen bydel. Bydel 21. For dem som ikke følte en tilhørighet til verken øst- eller vestsiden, ble det viktig å skape en felles identitet oppe på Kjelsås. Tallet 21 ble noe som bandt dem sammen. Killa Trikkehallen Crew (KTC), en rappegruppe bestående av fem Kjelsås-gutter, var en sterk promotør av dette budskapet.
Inspirert av amerikansk rappekultur
Henrik Haagensen, Haagi fra KTC, forteller at de hentet inspirasjon fra amerikanske rappere og rappekultur på den tiden når de tok i bruk 21.
– De brukte ofte postnummer eller andre lokale tall som en identitetsmarkør. Vi brukte allerede 21 mye fra før av, så det var helt naturlig for oss at vi brukte det når vi skulle lage musikk, sier han.
Videre beskriver Haagensen at betydningen ble enda sterkere i tiden like etter bydelsreformene i 2004.
– Det var ingen som var fornøyd med bydelsreformen den gang. Det ble for stort. Låta vår "Kjelsås, Kjelsås", var et forsøk på å ta Kjelsås og 21 tilbake litt, sier Haagensen.
– Det var mye lokalpatriotisme i sangene til KTC. Tallet 21 ble etter hvert en veldig tydelig referanse for vår generasjon, og kanskje generasjonen under oss også, utdyper Odland.
Fra identitet til historie
Tallet 21 sto lenge sterkt på Kjelsås. En tidsperiode var det vanlig at spiller nummer 21 på Kjelsås var en ekte Kjelsåsgutt. Odland var selv en av dem som spilte med bydelstallet bakpå drakta.
Odland og Haagensen tror begge at 21 har mistet litt av statusen sin på Kjelsås. I tillegg til bydelsreformen peker de på faktorer som endringer i demografi og mer moderne tiltak. Før var det slik at omtrent alle fra bydelen begynte på samme videregående skole, imens man nå kan søke seg dit man vil.
– Da jeg vokste opp var man bare sammen med Kjelsås-folk. Jeg har inntrykk av at man i dag er mer åpen for impulser utenfra, sier Odland.
– Det er klart at identiteten forsvinner litt i effektiviseringen og sammenslåingen. Det blir en konsekvens uansett, så får man finne andre måter å bygge noe sammen, forklarer Haagensen.
Universitetslektor i kulturhistorie ved UIO, Åmund Norum Resløkken, sier at i stedet for å tenke på at et sted har en kulturarv, så er det noe man produserer. Den typen identitet må også opprettholdes av noe eller noen som fortsetter å bygge på den identiteten som er skapt. Han legger vekt på at bydelsadministrasjonene har en del makt når det kommer til dette.
– Det er klart at når de slutter å kalle det en egen bydel, så mister man en form for tilhørighet til akkurat det området, sier Resløkken.
Resløkken tror at tap av identitet vil ta tid, og at det er andre faktorer som er mer bærende for identiteten på Kjelsås nå. Likevel tror han en ny bydelsreform vil skape diskusjoner.
– Bydelsreformen vi går inn i kommer til å trigge følelser og tanker om hvor folk tenker at de hører til. Jeg tror det kommer til å skape en masse identitetsdiskusjoner og motforestillinger. Man ser jo for eksempel at de er forsiktige med å navngi de nye bydelene foreløpig, avslutter Resløkken.