Ildsjeler på Vålerenga holder Vigelands arv i live
150 år etter Emanuel Vigelands fødsel, åpner Vålerenga kirke og Emanuel Vigelands museum en utstilling. Lokal forfatter mener Vigeland var ekstremt viktig for folks identitet på Vålerenga.
I mars kontaktet Emanuel Vigelands museum Vålerenga kirke. De ville feire Vigelands 150-årsjubileum til å stille ut noen utvalgte verk i kirken. I utstillingen finnes blant annet fresker og glassmalerier som overlevde kirkebrannen i 1979.
Reiner Schaufler, som guider utstillingen, har skrevet bok om Vålerenga kirke. I tillegg jobber han en del i kirken og er selverklært "prestefrue". Han forteller at Vigeland var sentral i utsmykkingen av kirken før brannen.
Mer enn Gustavs lillebror
Han mener kirken var Oslos svar på Det Sixtinske Kapell. Schaufler forklarer at Vigeland var en veldig viktig kirkekunstner i sin tid.
– Det er ikke fordi Emanuel var lillebror til Gustav, påpeker han.
Schaufler leder en gjeng interesserte gjester rundt i kirken. Han viser blant annet fram fresker, glassmalerier og en døpefont som Vigeland lagde til kriken. Alt er reddet fra kirkebrannen og er restaurert best mulig.
– Han var en pionér med freskoteknikk og glassmalerier i Norge. Den æren skal han ha, sier Schaufler.
Vigeland var med på å lage kirken som et Gesamtkunstwerk, altså at alt fra arkitekturen til kirkekunsten skulle lages sammen med en felles visjon.
– Han var ekstremt viktig for Vålerenga kirke og for folks identitet på Vålerenga, mener Schaufler.
"Missing links"
Et av de største verkene på utstillingen er en steintavle fra Paulus' menighet. Under en omvisning på fredag fikk Schaufler tilgang på helt ny informasjon fra en av gjestene.
Ellen Martha Blaasvær kunne fortelle at den stod i Paulus' menighetshus på 80-tallet. Blaasvær er nå prest i Røyken. I studietiden bodde hun med mannen sin i menighetshuset og var styreleder der.
– Jeg fant ut at steintavla var her for en tid siden, så jeg hadde lyst til å se det igjen. At vi var med på dette, var en viktig del av vår private historie, sier Blaasvær.
Etter oppklaringen tilbyr Blaasvær å vise Schaufler noen private bilder av steintavla på 80-tallet. Schaufler, som selv er fotograf, godtar invitasjonen med en gang.
– Det var noen "missing links", men hun hadde akkurat det jeg manglet. Det var som hånd i hanske, sier Schaufler.
Blaasvær er på utstillingen med mannen sin og syntes det er spesielt spennende å være en liten del av historien. I tillegg setter hun pris på den lokale kirkehistorien.
– Det er veldig fint å få se og høre om hvordan de har omskapt kirken etter brannen, sier hun.
Hun setter pris på at de har tatt vare på fragmenter og satt det inn i en sammenheng når så mye går tapt.
Bruker bilder for å komme nærmere
Kirken er lik utvendig, men interiøret ble bygd om etter brannen. Schaufler syntes det er trist at han aldri får se kirken før brannen. Han har studert bilder av kirken nøye.
– Kanskje grunnen til at jeg interesserer meg for bildene, er for å komme nær noe jeg aldri får opplevd, reflekterer Schaufler.
Schaufler ga ut boken Vålerenga kirke - Kirken, brannen og kunsten i 2024. Mye tid gikk til å se gjennom bilder av kirkebrannen fra diverse arkiver og museer. Bildene gjorde at forholdet til kirken fikk en helt ny dybde.
– Det ble så intenst at på et punkt måtte jeg gå ut og gå rundt kirken for å forsikre meg om at det ikke brenner.