- Jeg tror det har mer sjel

Planlagt modernisme skrotes til fordel for klassisk arkitektur på Schous plass, i tråd med folkets ønsker, viser en undersøkelse. Arkitekten bak prosjektet er usikker på om arkitekter selv ønsker en modernistisk stil.

Tomta til Thorvald Meyers gate 68

Thorvald Meyers gate 68 før arbeidet starter i 2026. Leilighetene vil være innflytningsklare i løpet av 2027.

To fasader i sterk kontrast

I dagens Norge er det modernistisk arkitektur som dominerer over klassisk. I lengre tid så det ut til at det skulle reises en boligblokk i modernistisk stil på den tomme plassen på Schous plass. Slik blir det imidlertid ikke.

Fasaden illustrert av Aksetøy arkitekter
Dette er det nyeste forslaget til fasade.

Fasaden til Thorvald Meyers gate 68 skal ha buer, utsmykkinger, skrått tak og smale, doble vinduer. Dette står i sterk kontrast til første utkast av fasaden, som hadde rette former, store og brede vinduer, og ingen utsmykkinger. Dette utkastet ble frarådet av Plan- og bygningsetaten, og så skrotet.

Eldre illustrasjon av fasade
Fasade-forslaget som ble skrotet.

Flertallet foretrekker klassisk arkitektur

Ønsket om å bygge i klassisk stil kom muligens ikke ut av det blå. Ifølge en meningsmåling gjennomført av Respons Analyse i 2023 for Aftenposten, foretrekker 32 prosent av Oslos innbyggere klassisk arkitektur, mens bare tre prosent foretrekker modernistisk.

På tur i Thorvald Meyers gate intervjuer Journalen to forbipasserende.

- Jeg vil ikke si at jeg foretrekker klassisk, men jeg synes det er viktig med kontekst. Når bygget passer godt inn i gaten, er det det viktigste, sier Katinka, arkitektur- og designstudent ved Høgskolen.

- Jeg foretrekker generelt klassisk stil. Jeg synes det er litt trist med alt som bygges på Løren og Økern som bare er bokser. Det er veldig fremmedgjørende og du føler deg ikke velkommen når du møter de fasadene, sier Eline Ruud.

Jentene er enige om at bygget passer veldig godt inn på Grünerløkka.

Eline Ruud
Eline Ruud synes det er kult at de bygger i klassisk stil fremfor modernistisk, spesielt her på Grünerløkka.

Økonomiske hensyn

Med-arkitekten for prosjektet, André Aksetøy, vil ikke definere seg som en klassisk arkitekt, men forteller at han og selskapet er veldig glade i detaljering generelt.

- Det tror jeg de fleste arkitektene er også. Ja, for detaljering får man kanskje ikke gjort så mye når man jobber med modernistisk arkitektur, sier arkitekten.

Bakgrunnen for at det bygges mer modernistisk enn klassisk, tror arkitekten har å gjøre med at utbyggere og entreprenører må ta økonomiske hensyn.

- Jeg tror at stilen som mange forbinder med modernisme er veldig flate, billige bygg. Denne stilen tror jeg blir drevet frem av hensyn til kostnader. Arkitektene selv har ikke så mye makt. Jeg er usikker på om arkitektene ønsker en sånn stil, sier han.

Aksetøy tror heller ikke det nødvendigvis er dyrere å bygge i klassisk stil.

- Det trenger ikke å være mye dyrere i det hele tatt. Det er mulig å holde seg innenfor greie kostnadsrammer. Vi har brukt mye prefabrikkerte elementer for å skape ornamenter og bånd i fasaden, sier han.

Høy etterspørsel etter en klassisk bydel

I undersøkelsen kommer det også fram at fire av ti foretrekker å bo i en bydel med klassisk stil, samt at én av fem er villige til å betale mer for en klassisk bolig. I kontrast er én av ti villig til å betale mer for en bolig i modernistisk stil. Muligens kan det være derfor boligprisene ligger på et såpass høyt nivå i kjernen av Grünerløkka, hvor nettopp et overveiende flertall av boligene er bygget i klassisk stil.

- Vi har opplevd at det er en kommersiell fordel å bygge en blokk med høyere grad av detaljering, og som har litt mer sjel, sier han.

Videre forteller Aksetøy at det er 5000 på interessentlisten, men bare 18 boliger til salgs.

Økt fokus på høyere kvalitet gir flere valgmuligheter

Han har lagt merke til at det har skjedd en endring med økt fokus på kvalitet og trekker frem arkitekturopprøret som en viktig stemme i denne prosessen.

- Det største problemet er at folk er villige til å bo i det du definerer som moderne bygg. Men når det blir mer fokus på høyere kvalitet, vil det også bli mer valgmulighet for folket, sier han.

Når det offentlige, slik som Plan- og bygningsetaten, sammen med folket, stiller høyere krav til arkitekturen, blir det også bygget mer variert. Med flere alternativer mener Aksetøy at det vil bli tydeligere hva folk ønsker seg.  

- Man føler seg mer vel

- Hva tror du at forbipasserende føler når de går en i en gate med klassiske bygg?

- Jeg tror alle kjenner seg igjen i at man føler seg mer vel i bygg som har en viss dynamikk, en høy grad av detaljering og som fremstår robust. Det kan vi godt kalle klassisk stil, svarer Aksetøy.

- Man blir jo glad av at det ser fint ut rundt seg, og det er fint at bydelen har sitt særpreg, svarer Eline Ruud på Schous plass.