Kampen om Løkka
Grünerløkka opplever et inntog av store kjedeaktører, og mange frykter at særpreget til bydelen forsvinner. Ikke alle er like enige i dommedagsbildet.
- Økende leiepriser på Grünerløkka legger press på uavhengige og mindre aktører.
- Flere beboere mener kjedebutikkene svekker særpreget i bydelen.
- Visit Løkka mener utviklingen er mindre dramatisk enn den fremstilles.
- Flere gårdeiere er selektive og ønsker aktører som bidrar til mangfold i området.
- Nye miljøer vokser frem i sidegatene der leien fortsatt er lavere.
Grünerløkka har gjennomgått store forvandlinger siden 1980-tallet. Fra å ha vært et tradisjonelt arbeiderstrøk på Oslos østkant, endret bydelen på kun noen tiår totalt karakter. Det tidligere arbeiderstrøket har vokst til en pulserende bydel, kjent for sine små, uavhengige kafeer, butikker og kreative miljøer. I dag er Grünerløkka en av Oslos mest populære bydeler, og har sammen med Gamle Oslo hatt høyest befolkningsvekst i hovedstaden de siste 10 årene.
Et bybilde i endring
I takt med stigende popularitet har også leieprisene skutt i været. Selvstendige aktører sliter med å konkurrere mot de store kjedeaktørene, som har kapital til å tåle høye utgifter. TikTok-suksessen Cloud Café måtte stenge dørene bare ett år etter åpningen. Klesbutikken Trashure måtte også kaste inn håndkle, da de ikke klarte å betale husleien. Bruktbutikken Fransk Bazar valgte på sin side å bytte lokaler til Tøyen, etter at de fikk doblet leien på dagen – til 40.000 kroner i måneden.
Flere reagerer på tempoet i utviklingen, og frykter det skal tappe bydelen for sjarm og karakter.
– Jeg syntes det er synd. Det er jo det som gir Løkka sjarm og personlighet, sier Maren Sofie Matheisen.
Venninnen Emma Santja er oppvokst på Grünerløkka og deler bekymringen. Hun mener mangfoldet trues når små aktører forsvinner og kjedene tar over.
– Markveien var forandret
Oda Stensgård (26) jobbet tidligere på Gudrun Sjödem, det hun beskriver som en fargeklatt på hjørnet av Markveien. Etter at klesbutikken måtte flytte på grunn av høy husleie, tok kjeden Kjell & Company over lokalet.
Da Oda kom tilbake til hovedstaden etter studier i Trondheim, fikk hun sjokk.
– Markveien var forandret. Jeg kjente meg ikke igjen, det er rett og slett et sørgelig kapittel, forteller Stensgård.
Bevisste forbrukere kan redde bydelen
Tross alle kjedeaktørene, er Stensgård optimistisk på Grünerløkka sine vegne. Hun jobber i dag på klesbutikken Ensemble i Brenneriveien, og oppfatter at folk er opptatt av å bevare bydelens sjarm.
– Folkene her er bevisste forbrukere og tar gjennomtenkte valg. De vil ha unike kvalitetsplagg, og da kommer de hit, sier hun.
Samtidig understreker hun at det er forbrukerne som har makten, og dermed også det største ansvaret. Forbrukerne må være bevisste på å bruke butikkene de ønsker at skal bli værende.
– Det er ikke så ille som folk skal ha det til
Hos Visit Løkka tegnes det et mindre dramatisk bilde av utviklingen i bydelen. Daglig leder Jan Robert Johnsen (57) har fulgt utviklingen tett gjennom 22 år i bydelen. Han mener debatten ofte bygger opp under en forestilling om et forfall som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten.
– Det ikke er så ille som folk skal ha det til, sier Johnsen.
Johnsen peker på at mye av bekymringene skyldes at folk legger best merke til aktørene som forsvinner.
– Folk ser når en butikk legges ned, men ikke når et nytt konsept åpner. Det skaper en opplevelse av at alt går én vei, sier han.
At de store kjedene har blitt flere, bestrider han ikke. Johnsen peker derimot på at enkelte av dem fyller reelle behov i nabolaget. Han trekker blant annet frem kjedebutikken Vita, som kom inn fordi bydelen tidligere sto uten parfymeri.
– Det er viktig for å forhindre handelslekkasje - ellers ender folk opp med å dra til Storosenteret, forteller Johnsen.
Nye miljøer vokser i skyggen av hovedgaten
Johnsen bekrefter at det har blitt færre av de rimeligere leiemulighetene, og at det krever modige aktører for å tåle husleien. Samtidig understreker han at Grünerløkka fortsatt har rom for små aktører - de må bare lete andre steder enn før.
– Der nye butikker tidligere kunne etablere seg i Markveien, må de nå etablere seg i en litt mindre gate, sier Johnsen.
Samtidig opplever Visit Løkka at dette åpner for utviklingen av nye miljøer i bydelen.
– Det er liv i sidegatene, sier Johnsen, og trekker frem utviklingen i Rakkes gate.
Johnsen forteller også at flere gårdseiere er opptatt av ivareta bydelen. Han beskriver dem som selektive og bevisste i valg av leietakere.
– Gårdseiere med små og rimeligere lokaler er ofte nøyere med hvem de tar inn, sier han, og forteller at Visit Løkka har jevnlig kontakt med mange av eierne nettopp av den grunn.
– Løkka er ikke dø
Til tross for bekymringene som preger debatten, frykter ikke Johnsen at Grünerløkka vil miste identiteten sin. Han opplever fortsatt en bydel i bevegelse, med nye konsepter som etablerer seg i takt med at andre forsvinner.
Som han selv formulerer det: Løkka må ikke bare bestå, den må også bygges videre på.