KulTur på Tøyen mister sin faste møteplass
Byrådet i Oslo ønsker å selge det gamle Munch-museet, lokalet som huser språkkaféen KulTur.
Det er fredag formiddag og åpen dør hos Tøyen Frivillighetssentral. I de lyse lokalene til det gamle Munch-museet sitter daglig leder og eneste ansatte, Dijana Sekulic, klar for å ta imot nye ildsjeler som vil engasjere seg i lokalsamfunnet. Selv startet hun her som deltaker og frivillig for syv år siden.
– Vi skal legge til rette for at alle innbyggere kan delta i frivilligheten, uansett bakgrunn og tid de har til rådighet. Det er langt fra alle som oppsøker oss. Derfor er slike åpne dager viktige for å rekruttere enda flere frivillige, sier hun mens hun tar en slurk av kaffekoppen.
Før hun legger til:
— I tillegg er aktivitetene og samarbeidene våre positive for rekrutteringen. Bare i fjor utgjorde den frivillige innsatsen tilknyttet sentralene i Bydel Gamle Oslo totalt 5700 timer.
En frivillighetssentral for alle
Totalt har frivillighetssentralen, eid av bydel Gamle Oslo i Oslo kommune, 150 frivillige i sin stab, i tillegg til et samarbeid med en rekke lokale lag og organisasjoner.
De frivillige og sentralens samarbeidspartnere tilbyr ulike faste eller spontane aktiviteter tilpasset nabolagets behov og/eller den frivilliges engasjement.
Dette kan være alt fra språkkafé, malerkurs, lesesirkel og leksehjelp. Slik skapes treffsikre tilbud som ikke bare skal motvirke ensomhet og utenforskap i bydelen, men også fremme norskspråklig kompetanse, lokal deltakelse og sosialt fellesskap på tvers av kulturer.
– Vi brenner for inkludering, sier Sekulic.
Gamle Munch: Der språk og kunst pleide og møtes
Sekulic er rask med å trekke fram språkkafeen KulTur på Gamle Munch, som hun selv startet i april 2018, og som på rekordtid har blitt en av sentralens mest populære tilbud.
Her møtes Tøyen-innflyttere til en norsk aften med kunst, kultur og sosialt fellesskap på menyen.
– Gamle Munch er perfekt plassering for KulTur. Her har vi ikke bare kafémat og sosialt samvær, men også tilgang på kunstutstillinger og lokale kunstnere. En av de største gledene var da Oslo-Filharmoni kom på besøk til oss, forteller Sekulic.
For nettopp noe av det unike med KulTur er muligheten for å diskutere ulike utstillinger og kunstnere fra uke til uke.
– KulTur samarbeider med over 100 aktører i løpet av et år, noe som har resultert i stadig nye arrangementer. Det blir utfordrende å følge opp dette når vi mister møteplassen vår den 31. desember, sier Sekulic.
På seg har hun en rund pin til støtte for Gamle Munch.
Kunstnersjel
Men det er ikke bare Sekulic som har et brennende hjerte for KulTur og Gamle Munch.
Journalen møter også Ana Brotas denne formiddagen. Hun har deltatt i språkkafeen siden august 2025 og har nå tatt turen for å se på muligheten for å engasjere seg mer i tilbudet.
– Jeg tenkte på kunstfeltet, ikke det språklige altså, sier hun.
For fem år siden flyttet Brotas fra Portugal til Norge og Tøyen, for å studere ferdig masteren i kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO): Kunst og offentlige rom. Siden har hun arbeidet både som kunstassistent, og også prosjektkoordinator ved Kristiania.
Nå er hun på leting etter nye arbeidsmuligheter, noe som har gjort at hun blir nødt til å lære seg norsk, da både studium og arbeidshverdag tidligere har foregått på engelsk.
— Her er det rom for meg
NAV Gamle Oslo som leder norskopplæringen i Mosaikk i bydelen, satte Brotas i kontakt med sin samarbeidspartner, Tøyen Frivillighetssentral – slik ble hun en del av KulTur.
– Det er mye bedre å være på språkkafé enn i et klasserom. Her er det rom for meg, fordi jeg blir jeg en aktiv deltaker som kan være med på å bygge opp tilbudet - ikke bare en observatør som blir fortalt hva jeg skal gjøre, sier Brotas.
Hun tilføyer:
– Kafeen er viktig for at jeg kan lære og snakke norsk, men også spre kulturtilbudet videre. På Tøyen er det vanskelig å bli kjent med både tilbud, folk og steder. Det har jeg selv fått erfare. Jeg opplever at jeg har funnet en trygghet i språkkafeen på Gamle Munch. Den samme opplevelse vil jeg gi til andre.
Sekulic supplerer:
– Det er akkurat sånn det er. KulTur handler om å være en aktiv del av fellesskapet. I tillegg kan deltakelse på aktivitetene våre, særlig språkkafeene, være en vei inn i arbeidslivet ved at vi på sentralen fungerer som norskreferanse. Dette er særlig viktig på Tøyen hvor det er høy arbeidsledighet og mange som ikke kan norsk.
Brennende engasjert
Åse Ranfelt er én av de 150 frivillige som bidrar til et godt språkkafétilbud for Brotas og resten av lokalbefolkningen på Tøyen. Hun har vært frivillig i rundt fire år, blant annet på KulTur.
– Jeg hadde akkurat blitt pensjonist og savnet å bruke min kompetanse som norsklærer. Det er godt å føle at man bidrar med noe meningsfylt. I tillegg har jeg fått et helt nytt nettverk av venner og bekjente fra alle verdens hjørner og i alle aldre. Det er veldig stimulerende, sier hun.
Hun legger til:
– Jeg ser en endring i at deltakerne føler seg hjemme, trygge og blir lettere integrert. Mange får nytt nettverk og også hjelp og støtte til jobb.
KulTur sin usikre fremtid
Ranfelt er ikke begeistret for det planlagte salget av Gamle Munch.
– Det er utfordrende at byrådet ikke forstår og setter pris på hva vi faktisk får til her, sier hun.
Byrådet i Oslo har ikke besvart Journalens henvendelser vedrørende salget av det gamle Munch-museet.
Men tross planlagt salg lover Sekulic at Ranfelt og de andre frivillige ikke skal gi opp.
– Vi finner alltid måter å jobbe med KulTur på så lenge frivilligheten er der. Det blir bare litt annerledes og mer begrenset. Vi må heretter skaffe tilgang til ett og ett arrangement, samt Ruterbilletter til deltakerne.
