Kunsten å fortelle fra Holmlia
Fotograf Brian Cliff Olguin ville vise et annet bilde av Holmlia enn det mediene ofte formidler. Men da han vendte tilbake til oppvekstplassen for å fotografere, måtte han først jobbe seg gjennom sin egen frykt.
Hvordan forteller man om et sted når alle utenforstående allerede har dannet seg et bilde av det?
Det var et av spørsmålene som ble diskutert på Holmlia Kulturhavn da tre kunstnere møttes i en panelsamtale lørdag 15. november.
Fotojournalist Brian Cliff Olguin, forfatter Sarah Zahid og filmregissør Mikael Diseth har alle vokst opp på Holmlia. Alle tre bruker kunsten sin til å fortelle historier fra Holmlia. Samtalen hadde Olguins fotoutstilling «Bror» som utgangspunkt.
– Jeg tror folk er veldig klar over problemene i Søndre Nordstrand, men er drittlei av at det er det eneste som blir snakket om, sier Olguin under samtale med publikum.
– Er det farlig her?
Olguin forteller at han vokste opp på Holmlia, men flyttet derfra etter å ha blitt voksen. Da han kom tilbake flere år senere var det første han spurte seg selv om: Er det farlig her?
– Jeg måtte aktivt jobbe meg gjennom min egen selvpåførte frykt, forteller han.
Avisoverskriftene om "Gutta på Holmlia" og gjengkriminalitet hadde gjort noe med ham. Men samtidig kjente han på den gamle roen av å være tilbake på hjemstedet. Pulsen gikk ned og lukten av skog og stillheten mellom blokkene vekket gode barndomsminner.
Fordommene mot Holmlia ble han kjent med allerede under ungdomstiden. Da han begynte på Katedralskolen møtte han medelever som trodde folk fra Holmlia gikk rundt med kniv. Det ble viktig for ham å passe inn og han la raskt ifra seg Holmlia-slangen. Men å skjule hvor han kom fra ble ikke et alternativ:
– Jeg vil heller bytte ut a-endelsene med e-endelser enn å si at jeg ikke er fra Holmlia, sier Olguin.
Brian Cliff Olguin
Da han startet arbeidet med “Bror”, ble kriminaliteten på Holmlia og lignende områder ofte omtalt i mediene. Han innså at unge menn med minoritetsbakgrunn ofte ble omtalt mer som statistikk enn som mennesker. Det var da han stoppet opp og tenkte:
“Jeg kjenner ingen kriminelle.”
For Olguin ble det viktig å vise at de var mer enn stereotypiene. Men metoden hans var annerledes enn den raske, sensasjonspregede journalistikken.
Tid som verktøy
I månedsvis hang Olguin på fotballbanen ved Lusetjern på Holmlia uten å ta noen bilder. Han visste det var et samlingssted for ungdommene i området. Men han visste også at de unge mennene med minoritetsbakgrunn var skeptiske til journalister.
– De ble først sinte på meg når jeg tok kontakt, forteller han.
Ifølge Olguin var de unge mennene lei av å bli spurt ut om kriminalitet. De sa de ikke hadde noe spennende å fortelle ham. Men Olguin var interessert i noe annet.
– De var så vant til at folk utenifra bare ville snakke med dem om det som var galt. Da de forstod at jeg ville vise hverdagen deres, skjønte de at jeg så dem som hele mennesker, og ikke bare representanter for et problem, sier han.
For å vise at han selv var derfra, begynte han å bruke mer slang. Han nevnte steder han hadde bodd i oppveksten og onkler av dem han hadde gått i klasse med på ungdomsskolen. Sakte begynte guttene å akseptere ham som “en av dem.”
Måtte posere foran politibil
Sarah Zahid nikker gjenkjennende. Som forfatter med flerkulturell bakgrunn har også hun brukt kunsten til å vise et annet bilde av Holmlia.
I diktsamlingen "Bjørnholt vgs" skapte hun de litterære karakterene Nawal og Sergio, begge med flerkulturell bakgrunn som henne selv.
– Jeg kjenner meg like mye igjen med gutten som jenta i fortellingen, sier hun.
For Zahid er det viktig å bryte med stereotypien av den såkalte “østkantgutten”. Hun vil vise ham som et følelsesmenneske med et rikt indre liv, noe hun mener mediene sjelden gjør.
Hun har selv opplevd hvordan journalister former historiene fra området hun kommer fra.
Zahids første møte med norske medier ble et sjokk. Som fersk forfatter ble hun bedt om å posere ved siden av en politibil. Mediesaken om henne hadde ingenting med politibilen å gjøre.
– Siden folk ikke visste hva saken dreide seg om og det var betalingsmur for å lese saken, så kunne jo folk begynne å tro sitt, forteller Zahid i panelsamtalen.
Hun mener det er mange historier om folk med minoritetsbakgrunn som ikke blir fortalt:
– Journalistene skriver ikke om jenta som delvis vokser opp på et bibliotek. Deichmanske på Holmlia gjorde at jeg ble forfatter, forteller Zahid.
Hun sier at mediene ofte beskriver bydelen som et sted med knapphet og mangel. Samtidig opplever hun at stedet hun kommer fra har en kulturell rikdom som ofte går under radaren.
Unngå offerrollen
– Det er mange herfra som har gjort stor suksess, sier hun til Journalen etter panelsamtalen. Mikael Diseth er et godt eksempel på det.
Regissør Mikael Diseth har blant annet laget NRK-serien "Etter Benjamin." Den handler om drapet på Benjamin Hermansen og tiden etter hans død:
– Det prosjektet begynte som en tanke om hvorfor jeg er stolt av å være fra Holmlia, sier han til publikum.
– Men en ting som jeg har tenkt en del på, er at det er viktig at folk herfra, ikke havner i en offerrolle, legger Diseth til.
I stedet for å fokusere på problemer, ville han fortelle en historie om samhold og nestekjærlighet, sier han til publikum.
Forstår nyhetskriteriene
Men når det gjelder mediedekningen av Holmlia, har Olguin, som selv har jobbet som fotojournalist i flere år, også et annet perspektiv på saken.
– Mediene fremstiller Holmlia i nyhetssammenheng. At mediene ikke alltid skriver om hverdagen på Holmlia, det kan jeg jo også forstå. For hverdagen er jo ikke sensasjonell, sier han og fortsetter:
– Journalister bør jobbe med et sted som Holmlia over tid. Man må se på de store sammenhengene, sier fotojournalisten til Journalen.
Brian Cliff Olguin
Tidligere har han stilt ut "Bror" på Fotografiens Hus og andre steder. Å stille ut på Holmlia gjorde ham ekstra nervøs, men han forteller at tilbakemeldingene har vært positive. At Sarah Zahid og Mikael Diseth stilte opp på samtalen betydde mye for ham.
Jeg håper de som var tilstede under samtalen føler en viss stolthet over at vi tre også kommer fra Holmlia. At det er mulig å drømme litt. Det vi har gjort er jo ikke kjempestort, men man får jo gjort ting, sier Olguin.
Brian Cliff Olguin (f. 1982) er fotograf og journalist oppvokst på Holmlia. Han har studert fotojournalistikk ved OsloMet og tatt master i samme fag på UiO. Han ble i 2019 premiert med Årets Bilde av Pressefotografenes klubb. Han har ti års erfaring som fotojournalist. Fotoutstillingen “Bror” har tidligere blitt vist på Fotografiens hus og andre steder, og stilles nå ut på Holmlia Kulturhavn frem til 30. november 2025.
Sarah Zahid (f. 1996) er forfatter, jurist og lokalpolitiker oppvokst på Holmlia og Bjørndal. Hun debuterte i 2018 med diktsamlingen La oss aldri glemme hvor godt det kan være å leve og ga i 2022 ut Bjørnholt vgs. Hun var medlem av Ytringsfrihetskommisjonen 2020–2022.
Mikael Diseth (f. 1987) er manusforfatter og regissør, kjent under artistnavnet Dizzet. Han er vokst opp på Holmlia og har laget flere filmer og blant annet NRK-serien Etter Benjamin, om tiden etter drapet på Benjamin Hermansen. Han ble uteksaminert fra produsentlinjen ved Den norske filmskole i 2014, og musikken hans er brukt i flere norske filmer og TV-serier.