Nordmarka nasjonalpark: –Kommer nok ikke til å skje

MDGs forslag om Nordmarka nasjonalpark fikk avslag fra Oslo byråd. Dette kunne vært en fordel for ulven.

Bilde av en sti gjennom en skog.

Nordmarka er ganske regulert i forhold til Østmarka. Store deler av Nordmarka er satt av til turområder og andre områder er satt av til tømmerhogst. Dermed har den en unik rolle fordi skogbruket må balanseres med bruk til friluftsliv og naturvern.

Kort oppsummert:
  • Høsten 2023 ble deler av Østmarka gjort om til nasjonalpark.
  • MDG sitt forslag om å også gjøre Nordmarka til nasjonalpark ble nedstemt av Oslo bystyre i 2025.
  • En av grunnene er fordi store deler av Nordmarka er private og brukes til skogsdrift.
  • Noen er positive til tanken på nasjonalpark, men tviler på at det vil skje.

Fylkesleder i Oslo MDG Sigrid Zurbuchen Heiberg mener at Nordmarka nasjonalpark burde være et naturlig neste steg etter deler av Østmarka ble til nasjonalpark. I 2024 fremmet hun et forslag om å sette i gang en prosess for etablering av nasjonalpark i Nordmarka.

OsloMet-ansatt Anne Tangen bor ikke i Oslo, men hun ser ikke noen negative sider med å ha en nasjonalpark i Nordmarka.

– Det er alltid fint med en nasjonalpark folk kan dra til, mener Tangen.

Men i 2025 ble dette forslaget nedtemt i bystyret mot stemmene til MDG, SV, Rødt og Partiet sentrum.

En privat granåker

Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum tenker at verning av hele Nordmarka ikke kommer til å skje. Nordmarka består for det meste av skog, og mye av denne er privateid. Han mener at det å kjøpe ut disse skogområdene kommer til å bli for dyrt for kommunene.

– Og det er mye skogsdrift, så Nordmarka er jo ikke skog i den betydning. Det er en granåker, sier Bøckman.

Han forklarer at Nordmarka er veldig regulert med områder satt av til både tømmerhogst og til friluftsliv, i motsetning til Østmarka som er litt mer villdrift.

Åpent område i skauen i Nordmarka. Viser et område hvor det er hugget mye trær.
Skogdriftselskapet Løvenskiold-Vækerø eier store deler av Nordmarka. MDG mener at tilstanden til de private delene av Nordmarka er spesielt under press grunnet skogsdriften.

Livskraftige dyrearter

Ifølge Heiberg har Nordmarka et stort biologisk mangfold, som inkluderer mange arter som er truet av utrydding.

Bøckman forteller at i Nordmarka finner vi stort sett generalistdyr, som er dyr som kan leve av mange ulike typer mat og tilpasse seg forskjellige miljøer. Disse dyrene er ikke avhengige av én bestemt matkilde eller levested.

Noen av dyrene han nevner er elg, rådyr, hare og de utallige fugleartene. Andre dyr man kan finne noen steder i Nordmarka er røyskatt og snømus som kommer ned fra høyfjellsområdet.

Ifølge Artsdatabanken sin rødliste for arter 2021, kategoriseres nesten alle av disse dyrene som livskraftige, altså ikke utrydningstruet. Det eneste unntaket er haren som er vurdert nært truet på grunn av reduksjon i populasjonsstørrelse.

– Og vi har nok gaupe i Nordmarka. Det er ingen som ser den, men han er nok der, sier Bøckman.

Dyrespor i snøen. Ukjent hvilket dyr, men kan være mår eller røyskatt.
Mår, røyskatt eller en liten hund? Det finnes flere dyr i Nordmarka som kan ha laget disse sporene i Mellomkollen naturreservat.

En fordel for ulven

Men selv om Bøckman tviler på at hele Nordmakra kan vernes, er han positiv til ideen om å sette av deler av Nordmarka til nasjonalpark.

– Deler av Nordmarka er såpass utilgjengelig at det kunne vært en nasjonalpark, sier Bøckman.

Han forteller at det kan være en fordel for blant annet ulven å ha naturparkområder i Nordmarka. Siden 2018 har det ikke vært påvist ulv i Nordmarka, men Bøckman mener at de trolig vil dukke opp i fremtiden.

– Det er masse elg i Nordmarka, så selvfølgelig vil ulven bo der.

Siden 2012 har det vært ulv i Østmarka, som er en del av ulvesonen.

Bilde av skiltet til Mellomkollen naturreservat.
Det finnes allerede vernområder i Nordmarka, slik som Mellomkollen naturreservat. Reservatet ble opprettet i 2001 for å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold, og utgjør et område med mye gammel skog.

I svaret til forslaget skriver klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at det kan få stor betydning for både naturmangfold, klimatilpasning og friluftsliv hvis Oslo kommune går for mer naturvennlig skogsdrift i sin del av Nordmarka.

Men han presiserer viktigheten av frivillig vern. Så hvis private grunneiere eller Oslo kommune ønsker å verne mer skog i Nordmarka, vil dette bli vurdert på normal måte.