Nordstrand demenskor: En arena for samhold og mestring
Hver torsdag møtes ivrige kordeltakere på Krystallen treffsenter i bydel Nordstrand. Koret er en del av forsknings- og utviklingsprosjektet mellom Norges musikkhøgskole (NMH) og Oslo kommune: ‘’Demenskor Oslo 24-26’’.
Stemningen er varm inne på seniorsenteret en kald novemberdag i 2025. Det er nemlig duket for korøvelse – noe som er ukens høydepunkt for flere av de demensrammede deltakerne i bydelen.
Ifølge SNL er demens: en fellesbetegnelse på organiske sykdommer i hjernen som fører til en generell intellektuell svikt, glemsomhet, desorientering og sviktende dømmekraft.
— Det er så flott å se hvordan de møter hverandre med et stort smil og tydelig gjensynsglede. De holder av faste plasser, og ler og tøyser med hverandre, forteller Runa Bosnes Engen.
Hun er korleder for Nordstrand demenskor sammen med Ane Akø. De er begge utdannede musikkterapeuter ved NMH og arbeider i eldreomsorgen ved hvert sitt sykehjem.
– Legger til rette
Etter at stolene er dandert, pianoet trukket fram og navnelappene delt ut, setter Nordstrand demenskor engasjert i gang.
— Men hva er det egentlig som skiller et demenskor fra et vanlig kor?
Engen forteller at de tradisjonelle korøvelsene med kropps- og stemmeoppvarming, samt musikktrening er beholdt, men at noen tilpasninger må til.
— I møte med personer med demens er det viktig med et tydelig kroppsspråk, enkle beskjeder, og god tålmodighet og forståelse. Vi som korledere legger også til rette for et rom med humor og avslappet stemning – og vi bruker gjerne sanger tilpasset deltakernes «musikalske identitet», sier hun.
Akø legger til:
— Det er varmende å se deltakerne mestre korøvelsene, men også ressurskrevende å følge opp koret. Permene med sangtekster må blant annet oppdateres før hver øvelse.
Korsangens effekt
Begge korlederne er uansett glade for å kunne bidra til musikkglede på Nordstrand.
— Musikk har en samlende kraft. I et kor kan deltakerne utfolde seg og utforske sin egen stemme i et støttende lydlandskap, forteller Akø.
Engen supplerer:
— Den tydeligste endringen er engasjementet og den generelle stemningen i koret. Deltakerne smiler og ler mye, klapper for hverandre og oppleves entusiastiske. Det er en helt annen trygghet enn første øvelse i september.
Akø er enig. Hun ser mange øyeblikk i hver eneste øvelse. Men Journalen vil likevel høre om det er noe hun minnes spesielt godt.
— Kanskje det å se en gammel korsanger starte opp igjen og ta utfordringen med solo på strak arm, selv om alt ikke er som før. Man kan bli ordentlig tøff av å stå i en såpass stor endring som demenssykdom medfører, svarer hun.
Forskning på demens
Det er liten tvil om at deltakerne finner både glede, mestring og sosialt fellesskap i koret og i hverandre.
Men det finnes også mer forskningsbaserte resultater på musikk og demens, forteller musikkterapeut og PhD ved musikkhøgskolen, Kristi Stedje. Hun er med på å lede forskningen på ‘’Demenskor Oslo 24-26’’, initiert av Oslo kommune.
— Musikk kan øke livskvaliteten både psykisk og sosialt. Dette fordi den kan bidra til å redusere depresjonssymptomer, stress og angst, og stimulere til samhandling med andre. Musikk har også betydning for den fysiske helsen fordi den fremmer aktivitet. For personer med demens er opplevd ensomhet og passivitet både vanlig og risikofylt, forteller Stedje.
—Vet du noe om de kognitive effektene musikk har på demens?
— Det er forsket noe på, men vi har ingen sikre resultater, svarer hun.
— Men hvordan kan mennesker med demens huske sanger fra tidligere da?
— Musikk er knyttet til minner, på samme måte som lukt, og kan derfor være med på å stimulere hukommelsen, svarer hun.
Pårørendes rolle
For pårørende kan det være vondt å se ens nære og kjære forandre seg, og det er særlig her Stedje mener musikken er viktig.
— Gjennom musikken kan man få en helt annen kontakt enn en samtale, fordi musikken ikke stiller krav til samme kognitive kapasitet som språket gjør. Kanskje blir musikk det eneste man kan gjøre sammen, og da er det ekstra betydningsfullt.
Her understreker Stedje viktigheten av demenskorene, hvor de pårørende kan være med, men også delta om de vil.
— Demenskor blir ikke bare en arena hvor personen med demens fortsatt mestrer, men også en arena der man kan være sammen med sin/sine pårørende og hvor den pårørende kan puste ut, sosialisere seg og treffe andre i samme situasjon.
Dette har pårørende Astri Mørkved gjort seg gode erfaringer med.
— Jeg synes demenskoret er veldig viktig. Første gang han var her så gråt han og ville hjem, men nå synger han, forteller hun rørt mens hun peker stolt bort på sin mann.
Demenskorets framtid
Kommunen finansierer drift av av Nordstrand demenskor og de fire andre demenskorene (Stovner, Gamle Oslo, Bjerke og Søndre Nordstrand) over totalt 10 måneder.
— Vi får mange henvendelser fra pårørende som er bekymret for hva som vil skje med deres kjære dersom demenskortilbudet forsvinner, forteller Stedje.
Akø håper også det blir satt av flere ressurser til demenskoret etter prosjektets slutt.
— Vi står nemlig ikke foran en ‘’eldrebølge’’, men et hav. Med mange eldre vil det være enda større behov for gode tjenester, både med tanke på forebygging av tap av funksjoner og ikke minst meningsfulle aktiviteter i hverdagen, avslutter hun.