NRK-serien "Etter Benjamin": Slik reagerer Holmlia
Dramaserien om Benjamin Hermansen bringer Holmlia tilbake i det nasjonale søkelyset. I bydelen blir serien tatt imot på godt og vondt.
En av dem som kjenner historien godt, er Ove Bevolden (74). Han var trener og lagleder i Holmlia SK for 25 år siden, og en sentral del av ungdomsmiljøet som skildres i serien.
Bevolden er forbeholden om temaet med tanke på lignende hendelser i nyere tid. Han viser til drapet på Tamina Nibras Juhar på Kampen i Oslo natt til 24. august i år som eksempel.
– På godt og vondt, at historien blir hentet tilbake. Vi så hva som skjedde med Tamina (Nibras Juhar), vi må forstå at det fortsatt finnes høyreekstremisme. Vi er dessverre nødt til å sette fokus på rasisme og holdninger, sier Bevolden.
Dramatikken i serien samsvarer ikke alltid med Bevoldens egne erfaringer. Han peker på opplevelser på Danmarks største fotballturnering, Dana Cup, sommeren før drapet. Det finnes ingen dokumentasjon på at hendelsene henger sammen med drapet, men de ble likevel oppfattet som betydningsfulle i miljøet rundt guttene.
– Vi var i Danmark på Dana Cup, og dette får én setning i serien. Man burde rettet mer fokus til en episode der. Vi mener alt startet der, som til slutt endte i drap. Personen som ble arrestert, var til stede i Danmark den sommeren, mener Bevolden.
Skeptisk til detaljer, positiv til helheten
– Sett utenfra mener jeg serien er positiv, da ser man en litt annen side enn hva som skrives i mediene. Jeg har snakket med folk som ikke har noe relasjon til Holmlia. De synes serien er veldig fin, og den belyser hvor fint det egentlig er her, sier Bevolden.
Hvordan er det for deg personlig å snakke om saken?
– Det er ikke noe problem, temaet og historien vil ikke forsvinne. Så får vi bruke den til lærdom. Men jeg synes det er trist å måtte snakke om temaet i dag. Jeg synes det går feil vei, mener Bevolden.
Holmlia er hovedpersonen
NRKs dramaserie tar utgangspunkt i tiden rundt drapet på Benjamin Hermansen 26. januar 2001. Hendelse har satt dype spor og fortsetter å prege norsk offentlighet og lokalmiljø. Serien har som mål å vise frem mer enn tragedien, men vennskap, ungdomstid og kjærlighet til Holmlia.
– For oss er det alltid Holmlia som har vært hovedperson. Ikke de høyreekstreme kreftene, som ofte får fokuset i denne saken, sa serieskaper, Mikael Diseth, til Filmweb under NRKs høstlansering tidligere i år.
Livene som leves bak overskrifter
I bydelen vekker serien sterke minner, men også refleksjoner om hvordan Holmlia fremstilles i dagens mediebilde. Nayat Abbouz (56) driver Kulturkaféen på Holmlia, og er lei av negativ fremstilling i media.
– Så fort det skjer noe negativt her, kommer media og dekker det. Det er fort gjort å tenne på slikt på sosiale medier. Jeg drar ofte hjem fra kaféen sent på kvelden. Det har aldri skjedd noe med meg eller vært episoder der jeg føler meg utrygg, sier Abbouz.
Abbouz har selv ikke rukket å se serien, men hører ofte snakk om den på kaféen.
– Noen synes den er bra, andre er ikke like begeistret. Den oppfattes litt falsk. Jeg er usikker på om det er positivt eller negativt at de har laget serien. Vi snakker mye om historien, for vi vil ikke at det skal gjenta seg, sier Abbouz
Tror du serien påvirker folks syn på Holmlia?
– Det håper jeg absolutt! Jeg håper folk tar seg en tur hit for å se miljøet, det er tross alt Oslo og 12 minutter med tog fra Oslo S. Her er alle velkomne, avslutter Abbouz.