Skolebehovsplan: – Bør sendes tilbake til arbeidsbordet
Aksjonsgruppe demonstrerer for å bevare Abildsø skolen som den er. Forsker mener slike flyttinger ofte ikke er så dramatiske.
- Aksjonsgruppen Bevar Abildsø skole mener tilhørighet er det viktigste argumentet for å bevare skolen som den er.
- Fordelene og konsekvensene er vanskelig å forutsi.
- Byråd for utdanning sier de må gjøre noen endringer.
Skolebehovsplanen foreslår å flytte ungdomstrinnet ved Abildsø skole til Manglerud skole. Christoffer Staib Sørensen og Marie Lowzow Morland er medlemmer av aksjonsgruppen Bevar Abildsø skole.
– Elevrådslederne har gjort det klart på begge skoler, at dette ønsker de ikke, sier Morland.
Målet til skolebehovsplanen er å skape et sterkere fagmiljø på ungdomstrinnet og å oppnå en skolestruktur som møter de lokale behovene bedre enn i dag.
Sørensen mener at det er skolen som er navet i alle lokalsamfunn, og at det er viktig å ha oversiktlige og rolige nærmiljøer.
– Hva er deres viktigste argument for at ungdomstrinnene bør få bli på Abildsø skole, med tanke på elevens sosiale velferd?
– Tilhørighet, sier Sørensen
Han forklarer at barnas beste burde vektes mot andre hensyn, og at det ikke er bra å miste tilhørighetsfølelsen.
– Det er lettere å fange opp utfordringer i små miljøer enn i store, legger Morland til.
Hun forteller at elever dras mot de områdene hvor de går på skole med andre, og at man da mister ungdommen ut av synet.
– Hva er deres viktigste budskap til politikerne før de tar en endelig beslutning?
– Lytt til de som forteller hvordan det er akkurat der de bor, sier Sørensen.
– De lokale konsekvensene er ikke utbredt. Send skolebehovsplanen tilbake til arbeidsbordet og gjør en ordentlig jobb, sier Morland.
Utenfor rådhuset
Julie Remen Midtgarden er byråd for utdanning. Hun har uttalt seg tidligere om kritikk ved skolebehovsplanen, og under demonstrasjonen kommer hun med flere innspill.
Midtgarden forteller at byrådet må gjøre noen endringer, for at de kan sørge for at alle elevene i Oslo skolene skal ha en god skole å gå til.
– Jeg kan ikke love at alt blir som før, men jeg kan love at vi tar ansvaret vårt på alvor, at vi hører hva dere sier og at vi, hver eneste dag, kommer til å jobbe for å finne løsninger, som gir flest mulig barn en trygg, god og nær skolehverdag, sier Midtgarden.
Fordeler og konsekvenser
Astrid Marie Jorde Sandsør, professor for institutt for spesialpedagogikk og prodekan for forskning ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, mener flytting av ungdomstrinnet kan være positivt for noen og negativt for andre.
Hun forteller at det er vanlig å flytte trinn ved behov, og at så lenge hele kull flyttes er det ofte ikke så stor dramatikk.
– Det er godt forankret at skoler er viktige som samlingsarenaer i nabolag. Det å miste en skole er selvfølgelig uheldig, men det er mindre uheldig å miste noen kull ved en skole, sier Sandsør.
Professoren forteller at ungdomsskolen kan få et bedre fagtilbud ved en større skole, men at det også kan svekke fagmiljøet for barneskoleelevene som blir igjen.
Hun fortsetter med at det er vanskelig å vite om flyttingen kommer til å bedre skoleløpet, med hensyn til faglig utvikling eller trivsel.
– Hvis ungdomstrinnet flyttes, kan vi være med på å påvirke om barna opplever det som et tap av lokal ungdomsskolen eller en mulighet til å oppleve en større ungdomsskole med nye bekjentskaper, sier hun.
