Fellesskap snur radikalisering
22.juli-senteret inviterte til samtale om forebygging og risikogrupper på Homlia tirsdag kveld. Ømer Simsek er et eksempel på en som snudde radikalisering med fellesskap.
- Ømer Simsek forteller om måten fellesskapet på BUSH fikk han på rett spor
- 22.Juli-senteret diskurterte “Hvordan kan vi forstå og forebygge at barn og unge trekkes mot ekstreme miljøer og holdninger? ”
- Mudassar Memhood forteller om unge ikke får det fellesskapet i gode, sunne miljøer, så vil de bli tiltrukket av destruktive miljøer
- Siv Sørensen fra PST understreker at det er sjeldent at personer med radikale holdninger faktisk ender opp som ekstremister
Fra problembarn til klubbleder
Ømer Simsek var 18 år og et såkalt problembarn da NAV plasserte han på Barne- og ungdomssenteret på Holmlia (BUSH).
– Jeg trivdes, så jeg fortsatte å jobbe videre og utvikle meg, forteller Simsek.
Siden den tid har Simsek jobbet hos BUSH desidert lengst, han har deltatt i 32 av de 40 årene BUSH har eksistert. Han har jobbet seg oppover og nå er han klubbleder.
Simsek forklarer at en plass som BUSH kan hjelpe barn og ungdom. Selv skulle gjerne hatt et slikt sted å være som barn. Et av problemene han støtte på var mangel på en plass å gå.
Han forteller at de unge får utvikle felles tanker og verdier i felleskapet. De får muligheten til å samarbeide og utvikle seg sammen. Det er fint å ha slike steder som kan tilby aktiviteter og støtte for unge. Da får de den hjelpen de trenger. Slike tilbud hjelper ungdommene veldig mye, mener Simsek.
22.juli-senteret inviterer til samtale
I går samlet flere seg på Deichmann Holmlia for en samtale med 22.juli-senteret. De var invitert til en samtale om “Hvordan kan vi forstå og forebygge at barn og unge trekkes mot ekstreme miljøer og holdninger? ”
Panelet bestod av Siv Sørensen fra Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), Claudia Lenz fra Holocost-senteret, Mudassar Mehmood fra Mortensrud fellesskap og Julie Ræstad Owe fra 22.juli senteret som var ordstyrer.
Fellesskapets faktor
– Min erfaring og min opplevelse er at alle unge søker fellesskap. Er noe som alle unge søker så er det tilhørighet, å være en del av et fellesskap, og mestring. Hvis man ikke får det fellesskapet i gode, sunne miljøer, så vil man bli tiltrukket av destruktive miljøer, forteller Memhood.
Memhood forteller at det er viktig at man fra tidlig alder gir unge en arena hvor de kan oppleve mestring, hvor de kan oppleve å være en del av noe større enn seg selv. En arena hvor de kan knytte bånd med andre som forsøker å få til noe positivt.
Han forteller at det å ha de gode, sunne fellesskapene er helt avgjørende for å forebygge kriminalitet eller andre destruktive miljøer. Han tror det handler i hovedsak om ungdomsmedvirkning. Hvis man skaper arenaer etter ønske fra ungdommen, så er det enklere å involvere dem også, hevder han.
Mehmood forklarer at om man baserer de fellesskapene man skaper kun på ekspertråd, eller på det man selv tenker er riktig for dem, så tror han ikke man lander riktig. Han forklarer at det er en annen generasjon, det er en helt annen måte å tenke på, og det å gjøre det de unge faktisk ønsker, eller etterlyser, tror han er veldig viktig.
– Ungdomsmedvirkning er å høre på hva de har å si, lytte til hva de egentlig selv trenger, tror jeg er måten å gå fram på.
Er det det du gjør?
– Det er akkurat det vi gjør i Mortensrud fellesskap.
Mehmood forklarer at de unge ikke føler at fellesskapet er et tilbud som blir servert til dem, men at de faktisk har vært med på å bygge det. Mehmood tror det også gir en følelse av at man har bidratt til noe fornuftig.
Han forklarer at det som skiller dem fra andre fritidsklubber er at Mortensrud fellesskap forsøker å gi unge en verktøykasse.
På hvilken måte er det dere gir dem en verktøykasse?
– Vi har fokus på at unge skal bli gode ledere slik at de kan gå ut i lokalmiljøet og ha en utgjørende forskjell. De skal få opplæring i demokrati, de skal få opplæring i politiske prosesser, de skal få opplæring i frivillighet, i konfliktnotering.
Men alt i alt så tror han at fritidsklubber, idrett og Mortensrud fellesskap fokuserer på mye av det samme.
Radikalisering er en prosess
– Det er helt greit å være radikal og ha ytterligere holdninger, så lenge man ikke bruker vold som virkemiddel, forteller Sørensen.
Sørensen forklarer det debatterte begrepet radikalisering som en prosess fra å være radikal til å bli ekstrem. PST sin definisjon av ekstremisme er å bruke vold for å endre samfunnet i en politisk, religiøs eller ideologisk retning. Lenz og Mehmood nikker til Sørensens forklaring.
Lenz forklarer at når en virkelighetsforståelse beveger seg vekk fra at man kan anerkjenne noen andre som likeverdig, da snakker vi radikalisering.
Memhood forteller at han ser også på radikalisering som en prosess, mer enn en identitet. Men det han er mest opptatt av i sitt arbeid er å hvordan en sånn type prosess starter.
– Jeg tror det er mer enn ideologi. Det handler egentlig mest om utenforskap. Unge som opplever at de ikke hører til, samtidig som at de har en identitetskrise, som mange unge opplever. De prøver å finne sin plass i samfunnet. Jeg er opptatt av at det er her denne prosessen starter.
Det er fint å være radikal, jeg er for eksempel ganske radikal menneskerettighetsforkjemper
Claudia Lenz fra Holocost-senteret
Hva er de viktigste punktene du tar med deg fra i dag?
– Mange er usikre på hva de skal gjøre hvis de merker at noen er på vei inn i en radikaliseringsprosess. Derfor er det så verdifullt at deltakerne i dag har fått helt konkrete råd om hvordan de kan handle. Det ble tydelig illustrert i NRK-serien der en journalist lot som om han ble mer og mer ytterliggående og begynte å tro på konspirasjonsteorier. Reaksjonen til de rundt han var at alle trakk seg unna, og nettopp det viser hvor viktig det er å gå inn i situasjonen i stedet for å trekke seg bort, forteller ordstyrer Ræstad Owe.
Serien hun snakker om er ekkokammer med Journalist Ludvig Løkholm Lewin.
Sjeldent at det blir ekstremt
– Når det gjelder radikalisering, er det viktig å understreke at det er sjeldent at personer med radikale holdninger faktisk ender opp som ekstremister og begår terrorhandlinger. Men vi må likevel ta på alvor det polariserte ytringsrommet og styrke den demokratiske motstandskraften, forteller på Sørensen.
Mulig løsning
I en artikkel fra utdanningforskning.no forteller de at fritidsklubber er en populær og viktig arena for ungdom, særlig som et uformelt og inkluderende supplement til idrett og andre organiserte aktiviteter. De forteller at fritidsklubber gir både sosialt fellesskap og en forebyggende funksjon, men det finnes store variasjoner i tilbudet.
Det er to grupper som faller utenfor og sjelden går på klubb: de som har svake vennerelasjoner, og de som ikke deltar i andre aktiviteter.
Idunn Seland til Utdanningforskning.no