Veisalting: – Det er hardt for labbene
Veisaltingen skaper problemer for hunder på vinteren. Potene blir tørre og sprekker, og det gjør vondt å få salt i såret.
Når vinterens første saltbil kommer kjørende gjennom Grefsen, endrer det hverdagen for Anne Marsten og hunden Alba. Det som vanligvis er en rolig morgentur, blir raskt til en rute med omveier og stopp for å ikke tråkke i saltet.
Marsten har lagt merke til at Alba reagerer så snart saltet kommer på veiene.
– Hun reagerer på salt, spesielt i Grefsenveien. Det strøs alt for mye salt på veiene her, og det gjør det umulig å gå tur i området, sier Marsten.
Langs fortauet ligger et tydelig lag med hvite korn, til tross for at det ikke har vært ordentlig vintervær i Oslo enda. Det gjør at hun føler seg tvunget til å ta hensyn som går utover både turkomfort og trygghet. På dager med mye salt begynner Alba å halte mot slutten av turen, og Marsten og Alba må ofte springe over veien for å skåne potene så mye som mulig.
Flere steder i nabolaget har Marsten sett at saltet spruter over fra kjørebanen og opp på fortauet, noe som gjør det vanskelig å finne en god rute.
– Det er jo bare et lite snølag, og så salter de. Jeg synes det er unødvendig, og når saltet spruter inn på fortauet, kan vi ikke gå der mer, sier hun.
Marsten understreker at hun ikke er imot salting generelt, men mener at tidspunkt og mengde kunne vært vurdert annerledes. Hun ser behovet langs trikkelinjer og i sykkelfelt, men synes at fortauene ikke alltid trenger den samme behandlingen.
– Streng bedskjed hjemme
Anne Marsten er ikke alene om erfaringen. På tur med hunden Maja møter vi Erik Rønningen, som har blitt mer bevisst på salting etter de fikk hund i huset.
Han salter ikke innkjørselen sin hjemme lenger, etter klare instrukser fra datteren, som har hovedansvaret for Maja.
– Det har jeg fått streng beskjed om av datteren min, sier han.
Rønningen ser likevel begge sider av saken. Han mener at sikkerheten på veiene er viktig, og at balansen mellom trafikksikkerhet og hensyn til hunder ikke alltid er enkel.
– Det må jo være trygt for folk å gå også.
– Salt gir såre poter
Veterinær Audun Kreyberg Husby sier at det er helt vanlig at hunder reagerer på veisalt, og at klinikkene ser det samme mønsteret hvert eneste år. Når kulde og salt kombineres, blir belastningen stor.
– Det er hardt for labbene. Huden under potene tørker ut og kan sprekke, sier han.
Når potene først blir irriterte, kan det utvikle seg raskt. Mange hunder begynner å slikke på såre områder, noe som gjør irritasjonen verre. Da får huden mindre tid til å leges før neste tur på de saltede veiene.
For å forebygge problemer anbefaler Husby at eiere gjør noen enkle tiltak gjennom vinteren.
Vask potene etter tur.
Bruk potesokker (helst med gummi under).
Bruk potesalve før lengre turer.
Følg med på halting og tripping.
Husby forteller at klinikken ser en tydelig økning i slike plager gjennom vintermånedene, og at det ofte henger sammen med perioder med hyppig salting.
Mener at de fleste fortau ikke saltes
Bymiljøetaten skriver i en e-post at de aller fleste fortau i byen faktisk ikke blir saltet, og at mange gangveier dermed skal være mulig å bruke uten at hunder utsettes for store mengder salt.
– De aller fleste fortauer og gangarealer i Oslo er ikke saltet, så det skal være mulig å finne traseer uten salt, både for to- og firbeinte innbyggere, skriver etaten.
Parkene holdes også fri for salt, og etaten sier at de forsøker å redusere saltbruken så mye som mulig, samtidig som de må sikre trafikksikkerhet. Oslo bruker ikke sand, da dette bidrar til miljøutfordringer som dårlig luftkvalitet.
Bymiljøetaten opplyser at de private entreprenørene som utfører vinterdrift, har strenge rammer for når og hvor mye salt de kan legge ut, og at all bruk av salt skal dokumenteres.