Behov for strengere grep mot partnervold

Tina varslet politiet om vold fra sin tidligere samboer over flere år. Til tross for voldsalarm og kontakt med hjelpeapparatet, endte det med partnerdrap 7. januar 2024. Saken har aktualisert spørsmålet om hvorvidt dagens tiltak mot alvorlig partnervold er gode nok.

Mangler i dagens tiltak

Leder av justiskomiteen på Stortinget, Jon Engen-Helgheim (FrP), sier at dagens verktøy ikke gir tilstrekkelig beskyttelse i de mest alvorlige sakene.

– Vi ser i veldig mange saker at det på ett eller annet nivå kunne blitt gjort mer, dersom kommunikasjonen eller samhandlingen hadde vært bedre, sier Engen-Helgheim.

Han peker særlig på behovet for å bli mer treffsikker i risikovurderinger og oppfølging av personer som tidligere er domfelt for vold.

– Det har gått fryktelig galt de gangene det har vært for sent, som betyr at vi må iverksette mer målrettede tiltak, sier han.

Omvendt voldsalarm

Ifølge Engen-Helgheim er bruken av omvendt voldsalarm et tiltak som har hatt en positiv utvikling etter at terskelen for å ta det i bruk ble senket.

– Jeg har fått signaler på at det blir tatt i bruk, men jeg har ingen konkrete tall på det, forteller han.

Samtidig understreker han at tiltakene må balanseres mot hensynet til rettssikkerheten for dem som ilegges restriksjoner.

– Vi må ikke gjøre det for enkelt å pålegge veldig inngripende restriksjoner på personer som ikke har gjort noe galt, sier Engen-Helgheim.

De fleste drap har forvarsler

Partnerdrap skjer sjelden uten forutgående tegn, ifølge forsker Sofie Gertrud Hafstad ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

– De fleste drap har forvarsler, som betyr at det ofte har vært alvorlige tegn på vold eller konflikt lenge før drapet skjer, sier Hafstad.

Hun viser til norsk forskning ledet av psykolog og professor, Solveig Vatnar, som blant annet peker på tidligere partnervold som en sentral risikofaktor.

– I omtrent syv av ti partnerdrap var det registrert partnervold på forhånd, sier Hafstad.

Samtidig advarer hun mot å tro at enkeltfaktorer alene kan forutsi drap.

– Det er som regel ikke én enkelt faktor, men en opphoping av flere risikofaktorer som samlet øker risikoen, sier Hafstad.

Volden blir ofte ikke fanget opp

Ifølge Hafstad blir alvorlig partnervold ofte ikke oppdaget før situasjonen har eskalert.

– Dessverre blir alvorlig partnervold ofte ikke fanget opp. Den utsatte må som regel selv melde fra, sier hun.

Hafstad peker på at varsler også kan komme fra naboer, venner, barnehage, skole eller barnevern. Hun understreker samtidig at politi, helsevesen og barnevern har plikt til å forsøke å avverge vold når de får kjennskap til den.

Ingen enkel løsning

Når det gjelder forebygging, finnes det ingen enkeltløsning, ifølge forskningen.

– Vi har foreløpig ikke kommet langt nok til å kunne peke på helt sikre og effektive tiltak for å forebygge partnerdrap, sier Hafstad.

Hun viser til at regjeringen nylig har satt ned en partnerdrapskommisjon, som skal gjennomgå alle partnerdrap for å avdekke svikt og muligheter for bedre forebygging.

– De beste resultatene oppnås når flere tiltak brukes sammen, sier hun.

Hafstad trekker frem besøksforbud, risikovurderinger, voldsalarm, tidlig hjelp til familier, støttetjenester og bedre samarbeid mellom tjenestene som sentrale elementer.

Vil ha strengere reaksjoner

Engen-Helgheim mener det også er behov for strengere reaksjoner i de mest alvorlige sakene.

– Vi kan ikke sitte og se på at hensynet til gjerningspersonene og voldsutøveren ofte trumfer trygghetshensynet til ofrene, sier han.

Han mener særlig straffenivået bør vurderes på nytt for å forhindre nye alvorlige voldshendelser.