Derfor sluker vi ekte krim
Serier om ekte kriminalsaker når høye seertall. De nemlig gir publikum innblikk i både det brutale og det menneskelige. Medieviter mener det kan ha mulige konsekvenser.
TV 2-serien «Flukten fra Bolivia» skapte stort engasjement etter den hadde premiere 25. desember. Pressesjefen i TV 2, Jan-Petter Dahl, forteller at serien allerede har passert én million seere. Kort tid etter kom dokumentarserien «Jakten på Norges farligste kvinne», som Dahl forteller har snitt på over 750.000 seere.
– Dette har vært populære sjangere i mange år, men begge seriene er blant de mest sette i sin sjanger, sier Dahl.
Nærere når det er norsk
Medieviter Thomas Wold forteller at når krimhistoriene i serier og filmer er basert på norske forhold, kan det gjøre sterkere inntrykk.
– Det føles nærere og bryter med tanken om at «sånt skjer ikke her». Samtidig opplever mange at ekte saker har høyere kulturell verdi enn vold som kun er laget som ren underholdning, sier Wold.
Fascinasjon for det ekstreme
Medieviter Thomas Wold forklarer at mennesker ofte trekkes mot sterke og groteske historier fordi de representerer ytterpunktene av menneskelig adferd.
– Det er en fascinasjon og nysgjerrighet for ekstreme handlinger, også når de er spektakulære på en negativ måte. Det er lettere å lage historier om det helt fantastiske eller helt grusomme enn om hverdagen til vanlige folk, sier han.
Han peker på at slike historier lar oss oppleve frykt uten å være i reell fare.
– Frykt er en sterk følelse mange ønsker å erfare, men uten å faktisk være livredde. Å oppleve og mestre frykten kan gi en mestringsfølelse, sier Wold.
I tillegg spiller rettferdighetsfølelse og hevn en rolle.
– Når noen har gjort noe galt, ønsker vi at det skal få konsekvenser. Ekte krimsaker kan også åpne for diskusjoner om rettssikkerhet, politiets arbeid og hensynet til ofrene.
Vil forstå hvorfor de gjør det
Blant seerne er Augusta Gilbo, som beskriver seg selv som en ivrig true crime-tilhenger. Hun foretrekker dokumentarer om amerikanske seriemordere, men hører også på podkaster som går i dybden på psykologien bak drapssaker.
– Jeg liker true crime fordi det er spennende, og fordi jeg lærer mye om det psykologiske. Jeg er interessert i psykologi, sier hun.
For Gilbo handler det ikke først og fremst om volden, men om årsakene bak handlingene.
– Jeg liker å lære om hvorfor de har blitt sånn, hvordan de har vokst opp og hvorfor de gjør det de gjør. Det er jo ikke vanlige ting, så det er alltid en grunn, sier hun.
Selv om innholdet kan være brutalt, opplever hun det sjelden som for skummelt.
– Noen ganger kan jeg bli litt skremt fordi det er så sykt. Det føles nesten ikke sant. Men så er det jo true crime, og da er det sant, forteller Gilbo.
Ulike grenser og mulige konsekvenser
Hvor mye voldelig innhold folk tåler, varierer stort, ifølge medieviteren.
– Noen ønsker detaljerte og grafiske skildringer, mens andre synes det raskt blir ubehagelig. Personlighet, livsfase, tidligere erfaringer og psykisk helse spiller inn.
Han understreker at forskningen på negative effekter av mye krim- og voldseksponering er delt.
– Det finnes ikke klare svar på om man blir mer voldelig, men det er tegn til at det kan gi økt engstelse og en følelse av at verden er farligere enn den egentlig er. For noen kan det også påvirke empati.
Samtidig mener Wold at true crime ikke nødvendigvis bare er sensasjon.
– Når volden settes inn i en større samfunnsmessig og menneskelig sammenheng, kan det bidra til refleksjon og økt bevissthet.