Det hviskes på SALT
Slampoet Ida Helene Benonisen arrangerer Hviskekvelder på SALT for å trygge forfattere i møte med forlagene. Redaktør mener de satser nok på poesien.
Hviskekveld er en ny arena for nyere, underrepresenterte og eksperimentelle stemmer i litteraturen. Hensikten bak kveldene er at forfattere, poeter, og andre hybridkunstnere deler uferdige prosjekter, får respons av hverandre, og dermed videreutvikler ideer i fellesskap. Kveldene holdes en gang i måneden frem til april.
– Kunst skapes ikke i isolasjon
Det er slampoeten og aktivisten Ida Helene Benonisen (26) som står bak konseptet. Det oppsto i forbindelse med at poeten skriver sin første diktsamling «Hvisk meg hvem du er». Hun forteller at hun har et behov for å dele teksten mens den fortsatt produseres, da den handler om familiehistorien hennes.
– Dette er jo ikke isolerte hendelser, og derfor bør den ikke skrives i isolasjon, sier Benonisen.
Benonisen forteller videre at hun tror flere kunstnere har behov for å dele uferdig tekst med andre.
– Hviskekveldene har også som hensikt å gjøre kunstnere i bokbransjen tryggere i eget materiale i møte med de store forlagene, fortsetter Benonisen.
Benonisen har selv følt seg usikker på tekstene sine i møte med forlag. Hun opplever at de store forlagene har salg i bakhodet, og at tilbakemeldinger hun får av dem ofte er farget av dette.
– Jeg ble derfor nysgjerrig på hvordan teksten min ville se ut når feedbacken er basert på andre ting enn salg, forteller Benonisen.
Minoriteter underrepresenteres
Hun har forståelse for at forlagene må tenke på hva som treffer majoriteten, men hun mener det er synd at dette gir begrensninger på hvilke tekster som publiseres. Hun sier dette kan skape usikkerhet på egne evner.
– Må man nå majoriteten for å prioriteres, eller kan det styrke samfunnet at det finnes kunst som også når minoriteten? undrer Benonisen.
Hun mener det likevel er viktig at forlagene publiserer kunst som når minoriteter, selv om det ikke produserer penger.
– Små samfunn og minoriteter trenger også kunst. Det er ett stort hull i kunsten, hvor mange ikke føler seg sett, sier Benonisen.
Benonisen mener at det er forlagenes ansvar å styrke disse menneskenes møte med kunst.
– Forlagene satser, men folk kjøper det ikke
Nils-Øivind Haagensen, poet og redaktør i Flamme forlag forteller at det er lite forlagene kan gjøre for å markedsføre poesien.
– Hvordan kan vi markedsføre noe det ikke finnes et marked for? Forlagene satser, men folk kjøper det ikke, forteller Haagensen.
Han peker på mediene som ansvarlige for å markedsføre poesien, men at de samtidig er uinteresserte i poesi og diktsamlinger. Haagensen forteller videre at han ikke vet om det nødvendigvis hadde blitt ett marked for poesien dersom aviser som VG og Aftenposten hadde skrevet mer om det.
Han peker på den digitale verden som en av grunnene til at poesien forsvinner.
– Folk er opptatt av umiddelbar tilfredsstillelse, det får man nødvendigvis ikke av poesi, sier Haagensen.
Flamme forlag publiserte ca seks diktsamlinger i fjor.
– Det er mye, med tanke på størrelsen av forlaget vårt, påpeker Haagensen.