Dette betyr Norsk EU-medlemskap
I en usikker verden blomstrer debatten om norsk EU-medlemskap. Hva vil det bety for Norge, og hvordan skal man bestemme seg?
– En av de viktigste endringene for norske borgere vil være at man kan være med på å påvirke hva slags politikk EU skal ha, gjennom å stemme i valg til Europaparlamentet, sier Helene Sjursen, forsker 1 ved ARENA senter for europaforskning ved Det samfunnsvitenskapelig fakultet på Universitetet i Oslo (UiO).
Hun tror ikke at økonomien til vanlige nordmenn vil endre seg så mye med et potensielt EU-medlemskap. Hun trekker frem at matprisene kan bli billigere, men påpeker samtidig at dette vil også innebære en annerledes, men ikke ødeleggende jordbrukspolitikk.
– Siden Norge gjennom EØS-avtalen er en del av det indre markedet, så er vi, fra et økonomisk perspektiv, en del av EU. Det som blir annerledes, er blant annet at vi blir med i tollunionen, EUs handelspolitikk, samt EUs utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Dette er politikkområder som vi ikke er med i i dag, sier Sjursen.
Hun mener EU foreløpig ikke kan være en erstatning til Nato.
– Nato er en militær allianse som har fokusert på å ha militære verktøy. Dette har ikke EU drevet med. Det finnes ingen EU-hær eller styrker under EU-kommando. Etter Russlands angrep på Ukraina har EU imidlertid gjort mye for å styrke samarbeidet også innenfor sikkerhets- og forsvar. Men det vil ta mange år før EU kan erstatte den amerikanske sikkerhetsgarantien, sier Sjursen.
Hun forklarer at EU hittil har vært bedre på å håndtere hybride trusler. Altså trusler som ikke er militære. For eksempel sabotasje, forsøk på å destabilisere demokratiske prosesser, desinformasjon og risikoen for å bli utsatt for økonomiske trusler, slik som man ser nå.
Europabevegelsen
Generalsekretær i Europabevegelsen, Fredrik Mellem, trekker fram økt konkurranse som en fordel med EU-medlemskap. Han forklarer at det kan føre til billigere varer i norske butikker og at vi kan tjene mer på eksport av luksusvarer.
– Ved å ikke være medlem får vi ikke sendt norske politikere til EUs beslutningsorganer, sier Mellem.
Han viser til at Norge har gått med på 102 nye avtaler med EU i tillegg til EØS avtalen, og vi har ikke fått være med på å bestemme om noen av dem.
– Hele poenget med EU er mindre byråkrati. I stedet for at hver enkelt land har byråkrater til å lage ulike regelverk så sparer man i sum masse ressurser på å utvikle ett felles regelverk, sier Mellem.
Han har troen på at EU kan være en erstatning for Nato.
– Det er ingen som ønsker at EU skal overta Nato sin rolle, men det kan hende at EU må supplere, og i værste fall erstatte Nato som en sikkerhetspolitisk allianse, sier Mellem.
Våre nordiske naboer er allerede medlemmer av EU, så de vil ikke være på utkikk etter alternative strukturer.
– Det er lite sannsynlig at EU vil la norsk medlemskap stå og falle på Euroen, siden det er attraktivt for dem å få Norge som medlem. Samtidig er det et annet spørsmål om vi burde la det stå å falle på det, sier Mellem.
Han trekker også fram at det er større risiko knyttet til små valutaer.
Nei til EU
– Det er naturlig, sånn verdenssituasjonen er i dag, at man leter etter svar på hvordan vi skal ivareta vår sikkerhet, trygghet og suverenitet, sier Per Inge Bjerknes, nestleder i Nei til EU på telefon.
Han er overbevist om at EU-medlemskap ikke er svaret på de utfordringene. Han trekker frem at EU er en union med ulike interesser, som i mange sammenhenger ikke vil være den samme som Norges. Spesielt hvis sikkerhetspolitikk blir en større del av unionen
– Vi har viktige allianser utenfor EU, for eksempel med Storbritannia og Canada. Vi har også avtaler med land som India, som vi ikke hadde hatt mulighet til hvis vi var med i EU, sier Bjerknes.
Han sier at vi på grunn av ett øyeblikksbilde ikke må binde oss til en medlemsskapsavtale han mener vil binde oss over lang tid.
– Med vårt relativt lave befolkningstall vil vi ha minimal innflytelse, også som EU-medlem, sier Bjerknes.
– Jeg tenker at euro vil være en av de viktigste grunnene til å si nei. Da vil vi bli knyttet til en valutapolitikk som vil gå på tvers av våre interesser, sier Bjerknes.
Han mener det er fjernt å tro at Norge skal ha nytte av EUs valuta og rentepolitikk. Han peker på at det er mange EU-land som fortsatt ikke har knyttet seg til Euroen.
Bjerknes trekker frem ting som allerede funker bra i Norge, og at man må se på om EU kan komme i veien for disse idealene.
For å bestemme seg, foreslår Bjerknes at man setter seg mål for hvordan man vil utvikle det norske samfunnet. Da kan man se på konsekvensene EU-medlemskap vil få for de verdiene man verdsetter.
Debatten om debatten
– Debatt er alltid bra. EØS-avtalen og vårt forhold til EU er med på å påvirke vårt samfunn. Men jeg synes det er uheldig hvis enhver EU-debatt skal dreie seg om EU-medlemskap. En EU-søknad, forhandlinger og en polariserende medlemsskapdebatt vil kreve mye tid og energi gjennom en lang og omfattende prosess, sier Bjerknes fra Nei til EU.
Han etterlyser mer debatt rundt Norges forhold til ulike alliansepartnere og om hvordan vårt forhold med EU i dag er med på påvirke vårt samfunn.
Mellem i Europabevegelsen mener at man heller bør ha en folkeavstemning før vi skal søke om EU-medlemskap. Da kan man slippe å bruke masse tid og penger på å forhandle fram en avtale som folk stemmer over.
– Hvis det blir ja, tar vi en ny folkeavstemming om forhandlingsresultatet, så slipper man å kaste bort alt arbeidet, hvis det blir nei i den første runden, sier Mellem.
Sjursen mener den norske debatten fokuserer for lite på hvordan EUs politiske prosesser faktisk fungerer.
– Man må forstå hvordan de politiske prosessene i EU fungerer for å bedre forstå om man er for eller imot medlemskap. Det er for mye fokus på om det lønner seg for oss eller ikke, for det regnestykket kan du aldri sette to streker under, sier Helene Sjursen.