Ferske tall gir håp for kinoens fremtid
Siden pandemien har norske kinoer blødd. Nye tall peker mot en lysere tid.
Over de siste ti årene har det årlige besøkstallet til norske kinoer falt med over 3,6 millioner, viser tall fra SSB.
Espen Lundberg Pedersen forteller at både pandemien og Hollywood-streiken i 2023 skapte dype kutt i den norske kinoen. Han er administrerende direktør for Film & Kino som leverer tall fra norske kinoer.
Likevel er Pedersen optimistisk for fremtiden.
– Vi strever med å komme tilbake til de gode besøkstallene, men i 2025 hadde vi mange store filmer som dro mye publikum.
I 2025 solgte norske kinoer 8,4 millioner kinobilletter, av forventede 9,5 millioner. Dette gir en økning på 2,5 prosent fra året før. Pedersen forteller dette er mindre enn ønsket, en varm sommer og ettervirkninger fra Hollywood-streiken påvirket salgstallene.
– Vi tror 2026 blir det beste året siden pandemien, sier Pedersen
Det blir nok et litt svakere norskt filmår, men nå er Hollywood ordentlig tilbake igjen. Totalt sett så tror jeg vi skal kunne passere ti millioner solgte billetter i løpet av 2026, sier han.
Norsk film bærer bransjen
I 2025 ble det solgt 2,5 millioner billetter til norsk film. Det tilsvarer 31 prosent av det totale salget. Det er svært gode tall, sier Pedersen.
Pedersen hyller norske produsenter for at norsk film er der de er i dag.
– Det er ikke lenger flaut å se norsk film, forteller han.
De norske filmene treffer publikummet vårt godt. De norske fortellingene er nok mer gjenkjennbare for oss. Særlig nå når det er mye uro rundt oss vil det være enda viktigere å ta vare på de norske historiene og identiteten, fortsetter han.
«Hvis ingen går i fella», «Blücher», «Flåklypa» og «Affeksjonsverdi» er på den norske filmtoppen.
Sistnevnte ble i går Oscar-nominert til årets beste film, og åtte andre priser, rapporterer NRK.
Sofa eller kino?
Sunniva Idås, konsept- og innholdsansvarlig for Nordisk Film Kino mener folk har blitt mer hjemmekjær etter Corona, og kanskje har en litt høyere terskel for å velge kino over sofa.
– Kinoopplevelsen er helt unik. Du får både fullt fokus på filmen samtidig som du får opplevd den med andre. Jeg tror vi ønsker å oppleve kultur sammen, fortsetter Idås.
Filmentusiast Lotte Grytten (26) begynte selv å dra mye på kino etter Covid.
Jeg hadde mye å gjøre både på skole og jobb, men på kinoen kunne jeg koble helt av, sier Grytten.
Hun har allerede vært fem ganger på kino i år.
– Jeg er veldig glad i å gå på kino, og det er en hyggelig ting å gjøre sammen.
Pedersen tror ikke kinoen står i fare på grunn av strømmetjenestene.
– Kinoene kan jo heller ikke vise filmene i evig tid, så vi har et godt samarbeid med strømmetjenestene.
– Så du tror ikke kinoen vil dø ut?
Jeg tror ikke at kinoene skal dø ut. Vi ønsker fortsatt å gå ut og oppleve kultur sammen. Kino har levd i over 100 år og vi er helt sikre på at den vil leve i 100 år videre, avslutter Pedersen.
– Kino er både børs og katedral
I 2025 har det gått mange store filmer på kino både fra Norge og USA, men i årsrapporten til Film & Kino ser vi at europeiske filmer gjør det særlig dårlig.
– De europeiske filmene er såkalte kunstneriske kvalitetsfilmer, forteller Pedersen
Norske kinosjefer er helt avhengig av de store lokomotivene fra Norge og Hollywood som skaper økonomi for å kunne kuratere et program som og viser filmer som ikke drar like mye publikum, men som er viktig for filmkulturen. Jeg liker å si at kino både er børs og katedral, sier Pedersen.
Lotte Grytten forteller hun selv liker filmer som prøver noe nytt og at det er mange gode filmer som ikke er så store.
Hun mener det ikke er filmutvalget som har skylda for besøkstallene, men formidlingen. Hun peker på kinoer som har hatt eventer i forbindelser med visninger, og opplever dette som en suksess.
– Folk må bygge en større vilje for å dra på kino. Jeg oppfordrer folk til å utfordre seg selv og gå ut av komfortsonen, sier Lotte Grytten.