Første joikemusikal til Berlinalen
Árru skriver samisk filmhistorie som verdens første joikemusikal. Et stort gjennombrudd, ifølge filmhistoriker.
- Árru skriver filmhistorie ved å være verdens første joikemusikal.
- Sara Marielle Gaup Beaska skal spille filmens hovedperson i sin filmdebut.
- Filmen har verdenspremiere på Berlinalen februar 2026.
I februar vil filmen Árru har verdenspremiere i Panorama-seksjonen under den internasjonale filmfestivalen i Berlin, og blir omtalt som verdens første joikemusikal.
Filmen er regidebuten til filmskaper og koreograf Elle Sofe Sara, som også skrev fortellingen sammen med Johan Fasting.
Ny oppfatning av joik
Árru markerer også filmdebuten til Sara Marielle Gaup Beaska, en moderne og tradisjonell joiker. Hun har hovedrollen som reindriftssamen Maia.
Hun har tidligere jobbet med regissør Elle Sofe Sara på andre prosjekter, og forteller at dette er grunnen til at hun sa ja til å være med på dette prosjektet.
– Jeg stoler veldig på henne og hennes kunstneriske dømmekraft og kunnskap, sier Beaska.
Hun synes det er fint at joik brukes i andre sammenhenger enn rene underholdningsarenaer.
– Det kan bidra til at både kjente og nye lyttere får en litt annen oppfatning av joik, og hvordan det kan være en del av livet og hverdagen.
Relativt kort filmhistorie
Frem til 1980-tallet var samisk filmhistorie preget av filmer laget av norske filmskapere, slik som filmen Laila (1929).
Ove Solum er filmhistoriker ved Universitetet i Oslo, og han mener at det er et gjennombrudd for en samisk filmskaper å få filmen sin vist i Berlin.
– Berlinalen er en veldig internasjonalt anerkjent filmfestival, som er spesielt viktig for europeiske filmer og filmer om minoriteter.
Samisk filmhistorie markerte sitt gjennombrudd med den Oscar-nominerte filmen Veiviseren (1987) av Nils Gaup, som ble den første samiskspråklige spillefilmen.
Filmen var et vendepunkt som skapte et skifte i makt, representasjon og fortellerposisjon, og dermed etablerte samisk film som en egen sjanger.
Beaska forteller at hun vokste opp med Veiviseren, og at hun følte allerede som barn at filmen var veldig stort for folk.
Hun mener at det er svært positivt at filmproduksjonen i Sápmi er i vekst, med både langfilmer og serier, flere filmskapere og et større tematisk mangfold. Så hun er spent på å se hvordan Árru vil bli mottatt i utlandet.
– Filmen er på samisk og i samisk miljø, så det blir veldig spennende å se hvordan den blir forstått fra yttersiden.