Første joikemusikal til Berlinalen
Árru skriver samisk filmhistorie som verdens første joikemusikal.
- Árru skriver filmhistorie ved å være den første samiske musikalen.
- Filmen er regidebuten til koreograf Elle Sofe Sara.
- Joiker Sara Marielle Gaup Beaska skal spille filmens hovedperson i sin filmdebut.
- Professorer innen mediefag mener filmen markerer et gjennombrudd for samiske filmskapere og joiken.
- Filmen har verdenspremiere i Panorama-seksjonen under Berlinalen i februar 2026.
Den samiske filmen Árru har verdenspremiere i Panorama-seksjonen under den internasjonale filmfestivalen i Berlin.
Filmen er regidebuten til filmskaper og koreograf Elle Sofe Sara, og blir omtalt som verdens første joikemusikal.
Ove Solum er professor ved Institutt for medier og kommunikasjon i UiO, og han mener at det er et gjennombrudd for en samisk filmskaper å få filmen sin vist i Berlin.
– Berlinalen er en veldig internasjonalt anerkjent filmfestival, som er spesielt viktig for europeiske filmer og filmer om minoriteter.
Berlinalen arrangeres fra 12. til 22. februar 2026 i Berlin, Tyskland.
Økende interesse
I Árru møter vi reindriftssamen Maia, som kjemper for å bevare familiens reinbeiteområder. Musikalen ønsker å utforske tabubelagte tema gjennom sang, joik og dans, ifølge Norsk filminstitutt.
– Nå er det ikke bare Ante-joiken folk kjenner lenger, sier Stine Agnete Sand, professor i medievitenskap ved Universitetet i Trømsø.
Hun mener filmen viser at joiken, som før ble latterliggjort og sett på som synd, nå opplever en ny interesse.
– Og det gjelder ikke bare film, men også innenfor musikk både nasjonalt og internasjonalt.
– Ny oppfatning av joik
Árru markerer filmdebuten til Sara Marielle Gaup Beaska som hovedrollen Maia.
Beaska er en moderne og tradisjonell joiker, og synes det er fint at joik brukes i andre sammenhenger enn rene underholdningsarenaer.
– For meg er ikke joik bare underholdning slik populærmusikk er, sier den tradisjonelle joikeren.
Beaska forteller at hun takket ja til å være med på Árru var fordi hun har tidligere jobbet med regissør Elle Sofe Sara.
– Jeg stoler veldig på henne og hennes kunsteriske dømmekraft og kunnskap, sier hun.
Hun håper filmen kan bidra til at både kjente og nye lyttere får en litt annen oppfatning av joik, samt hvordan det kan være en del av livet og hverdagen.
Relativt kort filmhistorie
Frem til 1980-tallet var samisk filmhistorie preget av filmer laget av ikke-samiske filmskapere, slik som filmen Laila (1929). Sand mener at dette gir et veldig snevert bilde av det samiske.
– I dag lages samiske filmer av folk som kjenner kulturen, noe som gir større mangfold og mer nyanserte fortellinger, og bidrar til å vise et bredere bilde av hva det samiske er.
Samisk filmhistorie markerte sitt gjennombrudd med den Oscar-nominerte Veiviseren (1987) av Nils Gaup. Filmen ble den første samiskspråklige spillefilmen, og etablerte dermed samisk film som en egen sjanger.
Beaska synes at det er svært positivt at filmproduksjonen i Sápmi er i vekst. Hun er spent på å se hvordan Árru vil bli mottatt i utlandet.
– Filmen er på samisk og i samisk miljø, så det blir veldig spennende å se hvordan den blir forstått fra yttersiden, sier hun.
Reindriftssamen Maia kjemper mot ødeleggelsen av reinbeiteområdene som familien hennes har levd av i generasjoner. I håp om å samle motstand søker hun støtte hos sin karismatiske onkel, en markant aktivist. Men idet protestene vokser, avdekkes en mørk familiehemmelighet.
Gjennom joik og musikk settes lojalitet, arv og sannhet opp mot hverandre, og Maia tvinges til å velge mellom taushet og redde familiearven og å bryte stillheten.
Kilde: Norsk filminstitutt