Fremtiden til det norske matsystemet
Torsdag 22. januar arrangerte matsystemutvalget regionalt innspillsmøte i Brumunddal.
Matsystemutvalget er et ekspertutvalg under landbruk- og matdepartementet, som ble til for å gjøre rede for muligheter, utfordringer og dilemmaer fremtidens matsystem står ovenfor.
Matsystemet er alle leddene som bidrar til å få maten fra jorda, fjøset og havet, til magen din. Det består av mange faktorer, som matsikkerhet, beredskap, klima og miljø, og folkehelse. Målet for utvalget er et mer bærekraftig matsystem.
Ekspertutvalget skal levere en utredning i form av en NOU (Norges offentlige utredninger) innen 1. november 2026.
– En vanskelig prosess
Utvalget er ledet at statsforvalteren i Rogaland, Bent Høie, som også er tidligere helse-og omsorgsminister.
– Vår jobb er å prioritere i tråd mandatet vi har fått og det sier at vi skal jobbe på systemnivå, sier han.
Høie forteller at de går gjennom innspillene systematisk når de skal komme fram til konklusjonen og skrive utredningen.
– Det kom også innspill som dreier seg om et lite område, noe vi ikke skal vurdere nå, men som er nyttig å høre, sier han.
Generasjonskompetanseoverføring
Odrunn Merete Rosvoll Sagevik representerte bygdekvinnelaget i Hedmark. Hun brenner for generasjonskompetanseoverføring, som handler om å overføre viktig kompetanse gjennom generasjoner. Sagevik peker spesielt på praktisk matkunnskap.
– Unger får ikke ta i ordentlige råvarer lenger, sier hun.
Hun refererer til mat- og helsefaget, og mener det er kjempeviktig å lære seg å kjenne råvarene. Hun kobler dette sammen med beredskap.
– Et beredskapslager bør gi deg den næringen du trenger. Derfor må vi ha kunnskap om råvarene, sier hun.
– Vi må tørre å dele
Sagevik mener det er viktig å være stolt av det man har skapt.
– Vi har vært fæle til å si at man ikke skal dele oppskrifter videre og hvis vi ikke gjør det, dør de med personen som har de, sier hun.
Hun mener at hvis vi tar med oss kompetansen vi har lært om for eksempel forvaring av rotgrønnsaker inn i beredskapen, blir det mye lettere å klare seg selv i en uke.
– Dette er generasjonskompetanseoverføring, sier hun.
Norges Bygdekvinnelag
Organisasjonen Norges Bygdekvinnelag er delt inn etter de gamle fylkesgrensene. Hedmark Bygdekvinnelag har 33 lokallag og 1100 medlemmer.
– Vi brenner for tradisjoner og kultur, beredskap, det lokale og for at kvinner skal kunne formidle kunnskapen vi er stolte av å inneha, forteller Sagevik.
Bygdekvinnelaget i Hedmark har blandt annet arrangert norgesmesterskap i potetskrelling.
– Stolte bygdekvinner fra Hedmark har et eget ordtak, sier hun.
– Vi er rake i ryggen og vi har puppa frem.
Oddrunn Merete Rosvoll Sagevik, Norsk bygdekvinnelag Hedmark.