Kampen for å bli trodd
Norske kvinner venter i gjennomsnitt syv år for å få stilt en endometriose diagnose. Mie Cappelen (28) gikk nesten seks år før en lege tok henne på alvor. – Jeg følte meg oversett.
Mange kvinner går flere år før de opplever at smertene og plagene deres blir tatt på alvor av helsevesenet. Kampen for å bli trodd, samtidig som de blir fortalt at smertene er normale, går utover både den psykiske og fysiske helsen.
- Endometriose er en kvinnesykdom som rammer om lag 10% av kvinner i fruktbar alder.
- Det er en tilstand hvor celler fra vevet, som kler innsiden av livmoren (endometrium), flytter seg ut i buken. Dette vevet kan sette seg hvor som helst i kroppen, fra indre organer, til hele magen, og til og med opp til lungene gjennom mellomgulvet.
- Vanligst setter vevet seg rundt bekkenbunnsmuskulaturen, inne i bukhinnen, innsiden av magemuskler, og rundt organer som blære, eggstokk, livmor og tarm.
- Kroppen tolker vevet som setter seg i kroppen som en indre blødning, og starter dermed en inflammasjonsprosess for å støte det ut, noe som gir sterke smerter.
- Tilstanden kan føre til ekstreme smerter, betennelse i kroppen, samt påvirke fertilitet.
Lang vei til diagnose
Mie Cappelen begynte som 18-åring å tenke at smertene hun hadde var utover det som bør være normalt. Cappelen besøkte lege en rekke ganger og ble undersøkt for flere ulike ting. På et punkt foreslo Cappelen selv at det kunne være endometriose. Likevel opplevde hun at helsevesenet ville utelukke alt mulig annet først, og at hun ble oversett.
– Jeg opplevde det som utrolig krevende, demotiverende og håpløst, forteller Cappelen.
Tine Oppedal, osteopat ved Oslo Kvinnehelsesenter, forteller at en gjenganger i sykdomsforløpet hos kvinner som kommer til senteret er dårlig hjelp. Flere pasienter forteller at de har fått dårlig informasjon, blitt sendt hjem av leger, samt fått beskjed om at smertene er normale. Mange har oppsøkt flere leger og fått ulike svar, følgelig gjort kvinnene enda mer usikre.
– De har fått så mange kontrasvar at de blir helt gærne og begynner og lure på om det sitter i hodet, om de finner det på, eller om de bare er et svakt menneske.
Smerten er også en psykisk belastning
Cappelen forteller at endometriose har påvirket henne mye mer enn hun først trodde, både fysisk og psykisk. Hun har vært ekstremt sliten, utmattet og hatt veldig mye smerter. Psykisk har det vært utrolig belastende å gå med konstante smerter, spenne kroppen og føle at noe er galt uten å få noe svar.
– Det har påvirket meg enormt. Endometriose kan også komme med utrolig mange ringvirkninger, og kan gi smerter andre steder, selv etter en eventuell operasjon.
Oppedal belyser samme problematikk. For mange kvinner er endometriose også en stor psykisk belastning; ett problem som blir mange problemer. Oppedal forklarer at etter mange år med sterke smerter utvikles ofte et høyt spenningsmønster i kroppen. Dette kan føre til andre helseplager som fordøyelsesplager, ekstra sterke smerter ved trening, og smerter ved vannlating og avføring. I tillegg fjerner ikke operasjonen alle plagene for mange kvinner.
– Kvinnene blir utredet og operert og får beskjed om at problemet er fikset. Men etter hvert som flere av problemene eller smertene fortsatt vedvarer, blir kvinnene skuffet og søkende etter mer hjelp, belyser Oppedal.
– De som maser mest, får mest hjelp.
Cappelen forteller at hun i fem til seks år aktivt oppsøkte hjelp, men følte legene ignorerte problemene og symptomene hennes. Til slutt ble hun tatt på alvor av en lege som med en gang forsto hva problemet var, uten at hun trengte å forklare mye.
– Jeg har alltid sagt at om legen faktisk lytter og stiller de riktige spørsmålene, så er svaret rett foran dem, sier Cappelen.
Oppedal understreker at kvinner ikke bør gi opp i møte med helsevesenet og presiserer at det viktigste er å ikke føye seg.
– Den som maser mest, får mest hjelp. Vær sta, lytt til kroppen, stol på deg selv, lytt til livmoren din, forteller Oppedal.