— Menn er standard, alt annet er et alternativ
Skjevheten i kjønnsbalansen i teaterbransjen gjør at menn lettere kommer frem i rampelyset, ifølge Henrik Rinde Sunde. Gutter får ros for å ta på kjoler, mens jenter tar roller som menn uten at det er noe sjokk.
- Tall fra SSB viser at 56 prosent av sysselsatte innen scenekunst er kvinner.
- Regissør Martine Tufvesson Lundberg opplever en overvekt av kvinner når hun holder auditions. Hun er engasjert i «cross-casting» for å skape et mer rettferdig landskap.
- Kjønnsstudier-student Henrik Rinde Sunde at kvinnelige karakterer fortsatt er supplerende. Han kritiserer den nye MacBeth oppsetningen.
- Skuespiller Ida Holten Worsøe beskriver det som et kompetitivt yrke.
- Sofie Due Rinde ønsker å spille mannlige roller på grunn av deres mer utviklede personligheter, hun understreker at kjønn ikke bør ha betydning for rollebesetning.
Martine Tufvesson Lundberg har jobbet som regissør og koreograf i ti år. Hun opplever en overvekt av kvinner når hun holder auditions og underviser som høyskolelektor, men selv står hun på den mannsdominerte siden av bransjen.
«Flere produsenter og aktører forventer at jeg skal lede prosessen som en mann for å være en god leder. Dette har vært viktig for meg å motbevise, men tidvis har jeg blitt tvunget til å påta meg denne «rollen» for å bli respektert», skriver Lundberg til Journalen.
– Mindre plass, mer konkurranse
Kjønnsstudier-student Henrik Rinde Sunde er vokst opp i en teaterfamilie. Han tror kvinner sosialiseres inn i empatiske roller i teaterbransjen. Tall fra SSB viser at 56 prosent av sysselsatte innen scenekunst er kvinner.
– Jeg tror det er fordi at teater er emosjonelt, følelsesbasert, opptatt av omsorg, opptatt av empati og den klassiske femininiteten er relasjonell, mens den typiske maskuliniteten er opptatt av konkurranse, sier Sunde.
Sunde legger til at selv om flere jenter enn gutter driver med teater, betyr det ikke at jentene får mer plass. Det betyr at de får mindre plass, fordi det er mye mer konkurranse.
– Jeg er snart 45 år, og det er mange kvinner i min aldersgruppe som er veldig nære venner og konkurrerer om de samme rollene. Og det er absolutt flere aktører enn oppgaver. Det gjør jo noe med miljøet, men jeg opplever jo at vi støtter hverandre. Men det er jo et komplekst område her, for det er jo veldig kompetitivt yrke, sier Skuespiller Ida Holten Worsøe.
– Veldig nære venner og konkurrerer om de samme rollene
Skuespiller Ida Holten Worsøe
– Av menn om menn
Søskenbarnet til Sunde, Sofie Due Rinde, forteller at hun som kvinne har lyst til å spille de mannlige rollene
– Det er skrevet så mange stykker om så sykt bra, kraftfulle menn med veldig gode og tredimensjonale personligheter, sier Rinde.
– Det er skrevet mer dramatikk av menn om menn, sier Worsøe.
Worsøe sier at dette snakkes mye om i bransjen og hun opplever at det gjøres noe med. Hun forteller at det skrives om kvinner, for eksempel stykkene til Monica Isakstuen og Arne Lygre.
Worsøe opplever likevel at historiene endrer seg i forestillingene, avhengig av teatersjefens fokus.
Menn er standard, alt annet er et alternativ.
Kjønnsstudier-student Henrik Rinde Sunde
Sunde legger til at kvinnelige karakterer som beskrives som sterke, er «det til tross for at» det for eksempel er 50-tallet og hun må være husmor.
– Kvinner fremstilles som sterke, men samtidig svake. Mens sterke menn er kun sterke, sier Sunde. Han mener vi lever i et samfunn som baseres på menn.
– Menn er standard, alt annet er et alternativ. Så det skrives mer om menn enn om kvinner, sier Sunde.
– Jeg synes man skal skrive mer om kvinner, om homofile, om andre relasjoner enn gamle ektepar som vil gå fra hverandre for å gjenspeile samfunnet bedre, tilføyer Sunde.
Kritiserer Macbeth oppsetningen
Sunde mener at tendensen med at kvinnelige karakterer kun er supplerende, fortsatt er til stede.
– Det ser man på den nye oppsetningen av MacBeth, hvor det er flere er menn og en kvinne, Lady MacBeth. I teksten er Lady MacBeth en sterk karakter, men i denne oppsetningen blir hun seksualisert. Hun tar av seg klærne på rare tidspunkt for null grunn, - mannlig regissør. Hun mister all autonomi. Ingenting hun gjør er av egen vilje. Det er bare mennene i livet hennes som gjør ting med henne, som gjør at hun må gjøre disse tingene, sier Sunde.
«Cross-casting»
Lundberg er engasjert i mulighetene for «cross-casting» i castingprosesser, der kjønn ikke avgjør rollebesetningen. Hun er spesielt engasjert i dette innen musikalsjangeren, som ofte presenterer skuespill med flere og mer interessante roller for menn.
Worsøe opplever at bransjen fokuserer mindre på kjønn, og at det er mer «cross-casting».
– Vi lever i en litt annen tid nå enn før, heldigvis. Jeg opplever at man velger de som er best til en rolle, ut i fra regissørens visjon, sier Worsøe
– Det har ikke noe å si om du er mann eller kvinne. Og noe jeg har lyst til å jobbe for og som vi gjør nå er å skape et teaterstykke, hvor det ikke har noe å si om du er mann eller kvinne. Vi bare spiller et stykke, sier Rinde.
Mobbing, fordommer og ytfrysning
Lundberg opplever at flere gutter i ung alder forteller om mobbing og utfrysning fordi de har valgt teater som fritidsinteresse. «Så jeg vet av erfaring at de må møte mange fordommer, som jeg tror kan være en grunn til at flere ikke velger teater», skriver Lundberg.