Politikere jakter unge velgere på TikTok
Flere politikere bruker sosiale medier og særlig TikTok for å nå unge velgere. Plattformen endrer både hvordan politikken formidles og oppleves for unge.
Under valgkampen før Stortingsvalget i fjor så vi at flere politikere brukte sosiale medier som en sentral del av sin politiske kommunikasjon. De korte videosnuttene brukes for å skape oppmerksomhet og nå et yngre publikum.
Vinne velgere tidlig
Ifølge professor ved institutt for kommunikasjon på Kristiania, Anders Olof Larsson, handler det om langsiktig strategi.
– Hvis du lykkes med å fange velgere når de er relativt unge, er sjansen stor for at de stemmer på samme parti i lang tid fremover og til og med resten av livet, sier Larsson.
Han forklarer at politikere alltid har forsøkt å nå unge velgere der de er.
– For noen valg siden var det Instagram, tidligere var det Twitter og Facebook. Det flytter seg fra plattform til plattform, sier han.
Tilpasser seg formatet
TikTok stiller andre krav til politisk kommunikasjon enn tradisjonelle medier. Ifølge Larsson må innholdet tilpasses plattformen for å få gjennomslag.
– Det er smart å tilpasse seg plattformens handlingsmønstre og sjanger, for da har man større sjanse til å bli sett og delt, sier Larsson.
Samtidig peker han på klare begrensninger.
– Det betyr ikke nødvendigvis at man klarer å forklare kompliserte samfunnsøkonomiske hensyn. Man kan ikke bruke TikTok til å gi en dypere forståelse av politiske prioriteringer, forklarer han.
Appellerer mer til oss
Blant unge velgere oppleves politikernes TikTok-innhold som både engasjerende og overfladisk. Studentene Johanne Aspaas og Sofie Helmine Haldorsen Brendeløkken mener formatet gjør politikere mer tilgjengelige for unge.
– Jeg syns det er kult og gøy at de gjør det mer interessant. De appellerer litt mer til oss, sier Aspaas.
Samtidig stiller de seg litt kritiske til innholdet som dukker opp i feeden.
– Jeg tror det handler mest om å promotere seg selv. Erna selger jo seg selv ved å hoppe fra en båt, for eksempel, sier Aspaas.
Brendeløkken opplever også at politikere fremstår annerledes på TikTok.
– Ved å være mer tilgjengelige og ungdommelige kan folk bli mer sikre i valget sitt når de stemmer, sier hun.
Engasjement uten stemmeseddel
Selv om politisk innhold kan oppleves engasjerende for unge, betyr det ikke nødvendigvis at det fører til stemmegivning. Larsson viser til begrepet "clicktivism", som kommer av "activism" og beskriver digital aktivisme gjennom klikk og deling.
– Én ting er å like og dele politisk innhold. Det er noe annet å faktisk stemme. Ungdom er politisk engasjert, men ikke nødvendigvis i partier, mer enkeltsaker, sier han.
Larsson mener likevel at sosiale medier kan spille en rolle i å senke terskelen for deltakelse.
– Flere legger ut "slik stemmer du"-videoer. Det kan hende at noen ikke vet hvordan man faktisk stemmer og da kan den type innhold hjelpe, sier han.