Åpner sykvelder for alle
Hver onsdag åpner en gruppe jenter sitt kollektiv for alle som vil lære seg å sy eller strikke. Det som startet som en idé, har blitt et kreativt møtested for alle som vil lage og reparere klær selv.
På det Husflidskollektivet kaller ONS (One night sewing), møter vi Frida Hole (23), Ingvild Runarsdatter Karijord (23) og Ingeborg Gruber (21) som var med på å starte sykveldene på onsdager.
– Vi hadde lyst til å lage et fellesskap der vi samler folk som er interesserte i håndverk eller interessert i å lære håndverk. Vi lagde en Instagram-konto og inviterte, også tok det helt av. Siden har vi hatt ONS hver onsdag, forteller Ingvild Runarsdatter Karijord et knapt øyeblikk før stuen fylles av både kjente og ukjente.
Jentene inviterer både kjente og ukjente, alle er velkommene til ONS så lenge det er plass.
– Det kommer kanskje 15-18 stykker hver onsdag. I tillegg til oss er det nok til å fylle stua i hvert fall, forteller Ingvild mens hun viser til stuen som er fylt med stoler så alle får plass.
I dag forventer jentene 17 personer i stuen sin, ingen av de som har meldt seg på har meldt fravær. Rommet blir fort fylt med mennesker, håndverk, strikking og gode samtaler.
– Det blir veldig fult her i dag, legger Frida Hole til.
I løpet av kvelden møter vi David Hoogstad (24) som har vært med på sykveldene helt siden start. Han sitter i hjørne av stuen i en god behagelig stol rett ved vinduet.
– I dag jobber jeg med et bukse-panel som har noen håndsydde detaljer rundt noen små sirkler. Det er det første paret med bukser jeg jobber med, så jeg vil prøve å legge sikkelig mye tid og prøve å bruke mange teknikker inn i det, forteller David.
Han forteller videre hvorfor han har valgt å gjøre ONS til en ukentlig tradisjon.
Han kjente Frida Hole fra før av, og trengte hjelp med en topp han skulle sy. Hun sa han bare kunne komme på ONS.
– Så kom jeg på onsdagen, og jeg koste meg så mye. Etter det har jeg kommet igjen, igjen og igjen, forteller David mens han syr en kant rundt en av de hvite sirklene på bukse panelet.
Andrea Sivesind (23) sitter ved siden av David og viser oss det første hun lagde på ONS. Hun forteller at symaskinen hennes har så si flyttet inn i stuen til Husflidskollektivet.
– Det første jeg lagde her var en veske av stoff jeg kjøpte i Frankrike for to år siden. Før dette hadde jeg ikke sydd siden jeg gikk på barneskolen tror jeg, sier Andrea.
Vesken hun viser er et fargerikt, tykt stoff, fylt av blomster i ulike farger og størrelser. I vesken oppbevarer hun andre stoff rester og garn-nøster.
– I løpet av den første kvelden ble det en ferdig veske. Jeg ble veldig imponert over at jeg faktisk fikk det til, med god hjelp selvfølgelig, forteller hun smilende med en liten latter i stemmen.
Vi tok kontakt med daglig leder av Fæbrik, Karoline Solberg Kjønniksen. I en mail skriver hun til Journalen hva de i Fæbrik tenker om ONS konseptet til Husflidskollektivet.
– Vi elsker det. Det senker terskelen, skaper et sosialt felleskap rundt noe praktisk, og viser at søm ikke trenger å være noe mange gjør alene, skriver hun.
Hun skriver videre at når unge opplever at de faktisk kan fikse noe selv, i et uformelt og trygt miljø, så gjør det noe med selvtilliten og holdningen til klærne sine.
– Små lokale tilltak kan faktisk være kraftigere enn store kampanjer fordi de er personlige og nære, skriver hun videre.
Karoline Solberg Kjønniksen skriver videre at de i Fæbrik mener praktiske ferdigheter er helt grunnleggende. Hun skriver at bærekraftig mote ikke bare handler om hva du kjøper, men også hva du kan gjøre med det du allerede har.
– Det handler om å gå fra å føle seg hjelpeløs overfor et hull i buksa til å tenke "dette fikser jeg", og når man først har denne opplevelsen, sprer det seg, skriver hun til slutt.
At det sprer seg, er det ingen tvil om. På sykvelden snakker vi med flere som sier at dette er deres første gang på ONS, men ikke siste.
Ingeborg Gruber forteller at det er fint å se at folk setter pris på det de gjør.
– Vi får så mange fine kommentarer om at folk har det hyggelig og synes det er fint det vi holder på med, forteller hun.
De forteller om den lave terskelen de vil skape.
– Det er ekstremt lav terskel, koster ingenting og du trenger ikke å ha med deg noen venner. Du kan komme som du er, sier Ingvild.
Jentene forteller at det beste hadde vært om ONS ble en nasjonal ting. Dette sier Ingvild til spørsmålet om hvor lenge de kommer til å holde på med dette:
– For alltid! Så lenge vi er samla ser jeg ikke noen grunn til at vi skal slutte i hvert fall, sier hun.
– Det beste hadde vært om ONS ble en nasjonal greie. Om folk møttes i Trondheim, Tromsø eller Bergen. ONS over alt! Det trenger ikke å slutte, legger hun til.
Når kvelden nærmer seg slutten, sitter fortsatt flere bøyd over symaskiner og strikketøy på både sofaen og stuebordet. Noen har brukt kvelden til å strikke eller brodere, mens andre har reparert eller laget klær fra bunn av. I stuen deles det tips, erfaringer og latter.
For arrangørene har onsdagskveldene raskt blitt ukas høydepunkt.
– Det er så masse kjærlighet føler jeg, forteller Ingvild.
Det som startet som en enkel idé mellom venner, har utviklet seg til et fast møtested for unge som vil lære håndverk og tilbringe tid med andre mennesker. Interessen har vært så stor at de til tider har hatt venteliste.
Kollektivet viser at en symaskin eller nål kan være så mye mer enn reparering av klær. Det kan også være med på å skape sosiale møteplasser og god stemning.