Bor i telt for å spare penger
Jonatan Mæhlum (27) har valgt å leie ut leiligheten sin på Bislett og bo i telt, for å betale ned boliglånet raskere. Flere førstegangskjøpere i Oslo merker at høye renter og faste utgifter påvirker økonomien.
Hunden Boko logrer idet vi møter brannforebyggeren på en parkeringsplass i Nordmarka. Bak bilen hans går en selvtråkket sti i snøen opp mot skogen.
– Det er bare fem minutter oppi her, sier han.
Han drar i båndet og roper på Boko før han leder oss opp stien. Ikke lenge etterpå, på en liten åpen plass inne blant trærne, ser vi teltplassen. Her bor han.
Jonatan Mæhlum har nemlig valgt en litt uvanlig løsning for å spare penger. Han eier en leilighet i byen, men bor selv i telt i skogen for å kunne leie den ut.
– Målet er å betale ned boliglånet så fort som mulig, forteller han.
Middagen putrer på primusen foran teltet. Mæhlum synker ned i turstolen og rører litt i panna. Skogen er stille rundt ham, samtidig som kveldssola snart takker for seg. Slik har han tenkt å leve de neste årene. Ved å bo i skogen håper han å kunne betale ned boliglånet i løpet av to til tre år. Etter det vil han kunne leve litt friere sammen med Boko.
Ingen utgifter
Det som først var tenkt som et kort opphold ute, har blitt til ni måneder i telt.
– Først hadde jeg bare tenkt til å gjøre det en liten periode, men det ble ikke så mye verre da det ble kaldere. Jeg skaffet meg en liten ovn i tillegg og da var det ikke noe problem, så jeg ble hele vinteren, sier Mæhlum.
Han forteller at økonomien er hovedgrunnen til at han bor i telt. Leiligheten i byen leier han ut samtidig som han jobber i brannvesenet og har prosjekter ved siden av.
– Jeg tjener penger i brannvesenet, jeg får 10-15 000 kr av prosjekter jeg har med venner og leier ut for rundt 16 000 i måneden. Derfor blir det nesten 70 000 kr inn hver måned etter skatt, i tillegg til at jeg praktisk talt ikke har noen utgifter, forklarer han.
Mæhlum beskriver hverdagen i skogen som overraskende vanlig. Han leverer ofte hunden til bestemoren sin, finner på noe med venner og drar tilbake til teltplassen om kvelden.
Friheten han vil kjøpe seg
For Jonatan handler prosjektet ikke bare om å spare penger, men også om tid og frihet. Han mener veien inn i boligmarkedet kan føre til at unge blir låst til en fast plan, nemlig å spare egenkapital og jobbe mer for å betjene lånet.
– Man føler man må følge den standardplanen hele veien med en gang man skriver under, sier han.
Målet til Mæhlum er å betale ned lånet raskt nok til å kunne jobbe mindre senere.
– Jeg håper jeg kan betale den ned innen to års tid og klare å spare opp en del. Da kan jeg ta meg et års permisjon og ta med Boko til Sør-Amerika, bare for å kose oss, sier Mæhlum.
Han legger ikke skjul på at livet i telt også har ulemper. I høst ble teltet ødelagt i uvær og vann fosset inn midt på natten.
– Da tok jeg med Boko og sjekket inn på spa fordi jeg var drittlei. Da måtte jeg ha tak, vegger og gulv, forteller Mæhlum og ler.
Når snøen smelter, må han igjen gjøre tilpasninger for å holde det tørt rundt soveplassen.
Ulike utgangspunkt
Mens Mæhlum har valgt en alternativ spareløsning, beskriver førstegangskjøper Juel Herman Vold (25) en annen side av boligøkonomien i Oslo. I en gammel bygård på Grünerløkka besøker vi leiligheten til Vold.
Den har en mørk tone, men stua lyses opp av de høye vinduene ut mot bylivet på løkka. På veggene henger det malerier som er laget av samboeren, og et uferdig et står på et staffeli ved siden av spisebordet. Juel setter seg ned i den lysebrune sofaen, og forteller at han kom seg inn på boligmarkedet med hjelp hjemmefra.
– Jeg hadde forskudd på arv, så jeg trengte egentlig ikke å spare opp. Jeg fikk på en måte egenkapital fra foreldrene mine før jeg gikk inn i prosessen med lån, sier han.
Selv med hjelp er de faste kostnadene høye. Han forteller at rentene ligger på rundt 14-15 000 kr og at felleskostnadene kommer i tillegg.
– Jeg går ut med rundt 20 000 kr før strømregningen i faste kostnader, per måned, forklarer han.
Vold er fortsatt student og sier at det ville vært svært vanskelig å kjøpe uten den hjelpen han fikk. Han mener unge som både studerer og eier, raskt merker at kostnadene begrenser muligheten til å spare videre.
– Man må forberede seg på at man ikke kommer til å klare å spare noe særlig fordi alt kommer til å gå til kostnadene man i utgangspunktet har, sier Vold.
Høye kostnader også etter kjøpet
Vold forteller at flere kostnader dukket opp etter innflytting. Leiligheten var gammel, med dårlig isolasjon og strømregningene ble høyere enn forventet. Samtidig kom spørsmål om hvordan utgiftene skulle fordeles når han bodde med andre, ettersom han leide ut et rom i leiligheten i begynnelsen.
– Selv om man eier leiligheten og har faste kostnader, blir man usikker på hvor mye man kan be om fra dem, samtidig som man fortsatt skal være kompiser, sier han.
Han mener likevel det er en fordel å komme seg tidlig inn på boligmarkedet, dersom man har mulighet.
Boligforsker vil nyansere bildet
Kim Christian Astrup, boligforsker ved OsloMet NOVA, sier mediebildet ofte gir inntrykk av at det aldri har vært vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Han mener virkeligheten er mer sammensatt.
– Hvis man ser på eierandelen, på befolkningen generelt og særlig de som er mellom 20 og 30 år, så ser man ikke det bildet. Da er det gjennomgående veldig stabilt, det har vært stabilt over lang tid, sier han.
Astrup peker på at mange unge fortsatt kommer seg inn i markedet, blant annet ved å få hjelp av foreldre, spare lenge, kjøpe sammen med andre eller vente lenger med å kjøpe. Samtidig mener han det finnes klare utfordringer, spesielt egenkapital og ulikhet.
– Foreldrebanke spiller en veldig viktig rolle i Oslo og de største byene, sier han.
Ifølge Astrup er det særlig krevende for unge som ikke har foreldre som kan hjelpe økonomisk. Det kan gjøre det vanskeligere å komme inn på boligmarkedet, selv med jobb og utdanning.
Den andre utfordringen handler om boligbygging. Høye renter og dyrtid har bidratt til lavere byggeaktivitet, noe han mener kan skape større problemer over tid.
– Jo lengre det holder på og jo lengre tid det tar for byggenæringen å komme tilbake i normal aktivitet, jo større problemer vil det skape på sikt, forklarer Astrup.
En kreativ løsning, men ikke for alle
Astrup beskriver Mæhlums teltliv som kreativt, men ikke som en løsning for folk flest.
– Det var veldig kreativt og imponerende at han klarer det, men det er kanskje ikke så veldig mange som ville gjort det, sier han og ler.
Han mener historien likevel sier noe viktig om presset i boligmarkedet og behovet for politisk oppmerksomhet. Blant tiltakene han trekker frem, er bedre ordninger for dem som ikke har tilgang til foreldrehjelp og politikk som kan bidra til å få fart på boligbyggingen igjen.
Et midlertidig liv i telt
Tilbake i skogen begynner lyset å forsvinne mellom trærne. Boko ligger trolig i snøen ved siden av teltet, mens Mæhlum rydder rundt kokeutstyret.
– Jeg skal ikke bo sånn her for alltid, sier han og ler.
Han anbefaler andre å spare penger, men er forsiktig med å løfte frem teltlivet som et råd.
– Jeg vil anbefale folk å spare penger, men jeg skal ikke ha ansvaret for å ha sendt noen ut i skogen, i tilfellet det går galt, avslutter han og ler.