– Det føles som en naturlig rus
Det er grått, kaldt og vindstille ved Oslofjorden. Likevel står flere klare på bryggekanten for å hoppe i vannet. For Anne Kristin Møller er isbading blitt en vane hun ikke ville vært foruten.
Anne Kristin Møller møter Journalen på Kongen Marina. Den tropiske og fargerike strandklubben står i kontrast med det kalde, sure marsværet. Men temperaturen setter ikke en stopper for henne, hun skal bade uansett.
Møller er en dreven isbader. Hun har skrevet boken “Isbading Norge rundt”, hvor hun deler tips og råd til alle som vil kaste seg i vannet.
– Det gjør godt for både kropp og sjel å isbade. Man blir i bedre humør av det, og kanskje sover man også bedre. Det er også en sosial greie som er fint å gjøre sammen med andre, forteller hun fra saunaen med utsikt over Oslofjorden.
Får mestringsfølelse
Hun begynte å få sansen for bading i 2015, og har siden vært ivrig etter å dele sin badeglede med andre.
– Mange får mestringsfølelse av isbading og føler at det hjelper dem. Isbading kan man gjøre hele vinteren, det er gratis, og det er en sosial aktivitet.
– Hva gjorde at du begynte med isbading?
– Jeg har alltid vært veldig glad i vann – enten det er innsjø, badekar, dusj eller havet. Jeg vokste opp med å være mye ute, og vi hadde enkle hytter hvor vi måtte være ute hele tiden. Dermed ble vi også vant til kulde.
Rett ut i Oslofjorden
Etter praten om isbading, er det endelig på tide å hoppe i vannet. Hun klatrer målrettet ned stigen, og møter vannet uten reaksjon.
– Jeg bare svømmer litt jeg, sier Møller fra vannet.
På vei opp fra vannet holder Møller den samme roen hun hadde før hun gikk ut i vannet.
– Vi legger fra oss alle typer skrik og hyl før vi går ut i vannet, fortalte hun oss på forhånd.
Så er det rett inn i badstuen for å få varmen i kroppen igjen.
– Hvordan føles det etter et isbad?
– Man får en blanding av mestringsfølelse og en god følelse i kroppen. Det føles nesten som en naturlig rus.
Placebo eller helsegevinst?
Mange forteller at de opplever flere helsegevinster ved isbading. Samtidig er Møller litt delt i spørsmålet om det faktisk gir helsefordeler, eller om det også kan handle om placeboeffekten.
– Det er nok litt begge deler. Jeg lurer på en måte hjernen min til å tenke at dette er veldig bra for meg. Selv om det kan være ubehagelig, bestemmer jeg meg for at det er noe positivt.
Eva Hilland er forsker ved OsloMet, og holder om dagen på med en studie som undersøker om badstue og isbading kan være med å behandle og forebygge stressrelaterte tilstander og psykiske plager.
– Mitt inntrykk er at mange opplever forbedret humør, økt velvære og mer energi etter isbading og at de gjør dette fordi de opplever det som nyttig og effektivt, skriver Hilland til Journalen.
Hun forteller at det finnes en god del forskning som tyder på at isbading er helsefremmende, og at det finnes mye lovende forskning som viser gunstige effekter av badstue for psykisk helse. Men, det er også store kunnskapshull og behov for mer forskning på dette temaet.
Hilland viser til en oversiktsartikkel som beskriver positive helseeffekter av kalde bad. Artikkelen viser at kalde bad har positive effekter på inflammasjon, stress, søvnkvalitet og livskvalitet. Les artikkelen her.
Kuldesjokk på Tjuvholmen
Rundt 12-tiden på søndag er Ida Sofie Bredholt (22), Simen Ottesen (26) og Oda Hovda Angelsen (22) klare for å ta et kaldt, men forfriskende bad på Tjuvholmen.
Himmelen er grå og det er kaldt i luften, men det er nokså vindstille. På bryggen ligger det fremdeles et lite parti med snø.
Hva er tankene før dere går uti?
– Jeg er spent på om det er så kaldt som jeg frykter at det er. Får jeg helt kuldesjokk eller overlever vi? ler Bredholt.
– Jeg tror det blir godt jeg egentlig, sier Ottesen.
– Ja! skyter Angelsen inn. Hun forklarer at hun har isbadet før, men aldri på denne måten.
– Jeg har bare isbadet og så gått inn i badstue etterpå. Så jeg vet ikke helt om det blir gøy, men det blir sikkert bra, forteller hun.
– Du får ikke badstue nå, men du får varme klær, svarer Bredholt lattermildt.
Stemningen er spent, men også litt nervøs. På bryggen har de fått et lite, nysgjerrig publikum som venter på at badingen skal starte.
– Vi er heldig for vi har publikum, og da er det litt press. Da må vi prestere, sier Bredholt.
– Blir det et hopp?
– Det blir hopp, sier Ottesen.
– På enkelte, ler Bredholt og Angelsen.
– Jeg føler ikke kroppen min!
Kort tid etter står gjengen klar på bryggekanten. Ottesen, som konstaterte at det skulle bli et hopp, er først ut. Han tar noen skritt med løpefart fra bryggen, og hopper i vannet uten å nøle et sekund.
– Var det ille? kommer det fra bryggen. Ottesen rister på hodet, legger seg på ryggen og smiler bredt mens han holder to tomler i været.
Så er det Bredholt sin tur til å bade. Hun klatrer langsomt ned stigen på bryggekanten, og forbereder seg til å legge ut på svøm.
– Det er kjempegodt! Å fy, å fy! Okei, okei, okei jeg gjør det! En, to, tre. Å fy søren, jeg føler liksom ikke kroppen min! roper hun fra vannet.
Etter noen sekunder i vannet, klatrer hun opp og slenger håndkleet rundt seg.
– Okei, følelsen nå, helt ærlig, ganske deilig, sier hun mens hun jobber med å få varmen i kroppen igjen.
Angelsen har også vært ute i det kalde vannet og tatt et par svømmetak. Hun er enig i at det både var vondt og deilig på samme tid. Begge får raskt på seg klærne igjen etter den korte svømmeturen.
– Det er faktisk godt. Jeg måtte bare komme meg over sjokket. Varmen stiger tilbake, og da er det godt. Det var vondt i vannet, men det er verdt det med den følelsen nå faktisk, sier Bredholt.
Hør lydsaken her.