Er byduer skadedyr?
På FHIs nettsider ligger byduen i «Skadedyrhåndboken». Trine Rambøl mener at dette er et ufortjent stempel, og jobber aktivt for å hjelpe duer i nød.
Duer finnes over alt i Oslo. De er en av byens mest synlige fugler, kanskje med unntak av måkene. Mange omtaler dem som skadedyr, noen til og med «himmelens rotter», og de ønsker fuglen fjernet fra byens gater.
Trine Rambøl mener det stikk motsatte.
– De er jo egentlig det motsatte av skadedyr. De rydder opp etter oss hvis vi kaster fra oss mat, og det samme gjør måkene, kråkene og skjærene.
– Jeg tror det er et sånt «fint ord» folk har funnet på for å umyndiggjøre dem, og gjøre dem til noe vi kan få lov til å hate.
Rambøl har alltid hatt et stort hjerte for dyr i nød. Hun har både vært frivillig og rehabiliteringshjem for Fugleadvokatene i en lang årrekke.
– Jeg har ikke helt tallet på det, men jeg er «godt rutinert» for å si det sånn, sier hun og smiler.
I kjelleren hennes er det regelmessig syke og skadde fugler til behandling. Det hvite taklyset er skarpt, og kombinert med de hvite flisveggene, føles det nesten som om vi står i en hjemmelaget sykehusstue.
På benken står det et grått dyrebur som det tidvis kommer forsiktig kurring fra, og nede på gulvet ligger det en hvit pappeske med «First Price» markert i rødt på siden.
Esken rister forsiktig.
– Nå må du holde deg her, sier Rambøl lekent.
Hun setter seg på huk ved siden av esken, og plasserer en shampoflaske på toppen. Slik klarer ikke fuglen å hoppe ut.
Dette er ikke en vanlig oppbevaringsplass, forsikrer hun oss. Som hennes nyeste pasient, har ikke fuglen fått sitt eget bur enda. Det gjenstår også å inspisere skadeomfanget til den lille stakkaren.
Uendelig med pasienter
I fjor rehabiliterte Fugleadvokatene over 1000 fugler i Oslo, skriver Aftenposten.
Dette er en frivillig organisasjon som redder og rehabiliterer skadde fugler. Alle medlemmene har fulltidsjobber, ettersom alt foregår på frivillig basis. De kombinerer altså fuglestell med resten av hverdagen, som kan bli hektisk.
– Vi har ofte veldig mange «pasienter» inne om gangen, da i form av fugl, sier Rambøl.
Fugleadvokatene tar i mot alt av byfugler, men det de oftest får inn til behandling er byduen. Rambøl forteller at hun selv har rehabilitert fugler av mange forskjellige arter, da med ulike behov.
– En fugl er ikke bare en fugl. Det er veldig store forskjeller innenfor de ulike artene. Men det Fugleadvokatene kan mest om, er jo kanskje duer.
Grundige rutiner
Når Rambøl får nye «pasienter» på besøk, må de gjennom en obligatorisk helsesjekk.
– Først og fremst sjekker vi dem for lus, sier Rambøl mens hun drar fingrene gjennom duens nakkefjær.
Hun forteller at duer er svært renslige dyr, som generelt sett har lite lus og synlige parasitter.
– En veldig stor misforståelse om duer, er at de er møkkete. Det er de virkelig ikke. De bruker masse tid hver dag på å vaske seg. De elsker å bade, og de pusser til og med hverandre!
En syk due har derimot ikke energien til dette. Lus er derfor en indikasjon på lav helsetilstand.
– Vi sjekker også at øynene funker som de skal, fortsetter Rambøl.
For å demonstrere, presser hun en finger lett ved fuglens øyekrok. Den blunker forsiktig, og prøver å vri seg unna uten hell.
– Så sjekker vi at vingene funker som de skal, og at de ikke har noen brudd.
Forsiktig strekker hun duens vinge helt ut, og føler langs vingespennet. Alt er som det skal være. Rambøl ser også over fjærdrakten, for å sjekke at fuglen ikke har skjulte sår.
Det intense taklyset får fjærene til å glitre vakkert i rosa og grønt. Rambøl nikker fornøyd.
– Denne duen kommer til å bli helt frisk om en ukes tid, sier hun.
Fuglen er ikke synlig skadet. Dagens pasient har pådratt seg Trichomonas gallinae, en vanlig parasittinfeksjon for duer. Den synes ikke utenfra, men gjør at det vokser et gult belegg i duens svelg, som gjør det vanskelig for fuglen å spise og drikke.
– Uten hjelp fra oss sulter duen i hjel. Det er en veldig, veldig fæl død, sier Rambøl.
På denne duen er det mulig å kjenne brystbeinet. Rambøl lar oss føle det myke brystet med fingrene, og sier at duen sannsynligvis hadde dødd uten hennes hjelp.
På benken ligger en sonde klar med næringsrik matblading. Varsomt åpner hun nebbet til duen, og snirkler slangen ned i svelget. Sakte trykker ned på sondens stempelstang. Igjen prøver duen å vri seg ut av hendene hennes, og napper henne på fingrene med nebbet.
Ulike oppfatninger
På Folkehelseinstituttet (FHI) sine nettsider blir byduen klassifisert som et skadedyr. I sin «Skadedyrhåndbok», skriver de at duene kan være en fare for smitte ettersom de blir for tallrike. Byduen blir derimot ikke registrert i deres årlige skadedyrstatistikk, og antallet i Oslo har heller ikke blitt kartlagt siden 2003.
Den gang var det Bird Life som gjennomførte tellingen, på oppdrag fra Oslo kommune.
– Vi har ikke sett noen indikasjoner på at bestanden har gått opp eller ned, sier Håkan Billing, leder i Bird Life Oslo og Akershus.
De regner duebestanden i Oslo som ganske stabil, forteller han. Selv synes han ikke at byduen burde regnes som et skadedyr.
– Skaden de kan gjøre, er jo at avføringen deres kan tære på statuer og fasader, sier han. Ellers gjør de verken skade eller nytte. De lever sitt eget liv.
Han legger til at det er veldig få sykdommer hos duer som kan være overførbare til mennesker, og forklarer at avføringen er de som hovedsakelig bærer de farlige sykdommene. Når man rydder og vasker etter duer, skal man derfor ha på seg vernemaske, slik at man unngår å puste inn små avføringspartikler i luften. Hansker minimerer også risikoen.
Mattilsynet skriver på e-post at de anbefaler å la syke fugler og ville dyr være i fred.
– Det er flott at folk ønsker å hjelpe, men det kreves kompetanse om både avliving og smittevern for å håndtere ville fugler. Vi anbefaler at privatpersoner ikke gjør dette.
Selv om Rambøl også anbefaler grundig håndvask ved håndtering av byduer, mener hun at smitterisikoen generelt er overdreven.
– For det første, duer er ikke noe farlig å plukke opp. Det er svært få sykdommer de har, som vi kan få.
– Hvis man tar i dueavføring og putter det i munnen, da kan det jo hende at man får noe man ikke har lyst på. Men det er jo ikke det man skal. Hvis du holder en due, vask hendene etterpå og vær flink med hygiene.
– Fugleinfluensa er jo generelt forbeholdt vannfugler, legger hun til.
Hvis du finner en bydue og ikke tør å løfte den opp, oppfordrer Rambøl til å vente med fuglen og kontakte Fugleadvokatene.
– Det viktigste er å ikke gå i fra den. Vent til du får svar fra oss, så vil vi prøve å bruke hele nettverket vårt til å finne noen som kan komme å hjelpe deg.
Hun anbefaler ikke å ta fuglen eller dyret med til veterninæren.
– I 98 prosent av tilfellene, vil den da bare få en sprøyte og dø. Det vil du ikke!