Gong, regnstang og syngeboller mot stress
Lydbad med gong, vibrasjoner og syngeboller blir mer kjent for stresshåndtering og avspenning, til tross for at det finnes lite uavhengig forskning.
I en liten, mørk og kald blykjeller i Akershus festning ligger femten mennesker tett ved siden av hverandre på hvert sitt liggeunderlag. Alle er pakket godt inn i soveposer med øynene lukket mens de ligger på ryggen klare for at lydbadet skal starte. I den lille Blykjelleren er det rigget opp med ulike instrumenter i ulike størrelser. Bak gongmasteren henger det en stor bronsefarget gong fra to tre-stolper. Det ligger et teppe litt lenger foran, der syv syngboller med ulike størrelser står klare til å bli slått på, og ved siden av den store gongen, står det en avlang regnstang som er laget av tre.
- Lydbad, også kalt gongbad, er en form for meditasjon der lyd og vibrasjoner fra ulike instrumenter brukes. Det omfattende begrepet heter soundhealing.
- Gong er et gammel slagverkinstrument, som lager kraftige og vibrerende lyder når man slår på den.
- Gongmaster er en person som har spesialisert seg på å spille gong for meditative og terapeutiske formål.
- Kundalini er i hinduismen en kosmisk energi som identifiseres med gudinnen Shakti.
- Musikkterapi studerer sammenhenger mellom musikk og helse.
- Musikkterapeuter bruker musikk til å øke livskvalitet, bedre helse og fremme utvikling hos ulike brukergrupper.
I et lydbad er det gongen som er hovedinstrumentet. Gongen er et eldgammelt, asiatisk håndlaget instrument, som ble brukt i ritualer og som musikkinstrument. Når gongen blir slått på med en kølle, kommer det en dyp og langvarig lydvibrasjon. Denne lyden sies å kunne hjelpe deg å komme i en meditativ tilstand, som fører til blant annet dyp avslapning og redusert stress.
– Kjenn hvordan magen og brystet beveger seg med pusten, helt av seg selv. Så ta en dyp pust inn med magen, og slipp den ut med et sukk, instruerer lydbadpraktiker Therese Aasvik for å sette i gang lydbadet.
Historie og årsak
Den eldgamle meditasjonsformen har fått en nyere tilnærming, der instrumentene som brukes har røtter som strekker seg fra tusenår gamle tradisjoner i Asia. Syngeboller har i mange århundre blitt brukt i buddhistiske ritualer og meditasjon for å skape vibrasjon og ro. Don Conreaux anses for å ha startet den moderne varianten av lydbadopplevelsen, og var en av de første til å få Kundalini yoga til vesten.
Lydbad er en slags klangopplevelse der vibrasjoner og lyd står sentralt. Det sies at en slik opplevelse skal være stressreduserende, føre til dyp avspenning og en meditativ tilstand. Det sies også at gongen slipper ut kraftige lydbølger som treffer ørene, huden og skaper en vibrasjon.
Therese Aasvik er utdannet Gong master, lydhealer og Kundalini yogalærer.
Hennes karriere som lydbadpraktiker startet med at hun fikk en gong i gave. Hun fikk den på grunn av hennes interesse innenfor yoga og meditasjon. Gongen ble plassert i stua som en unik dekorasjon i hjemmet.
Den stod ubrukt, helt til ungdommene i huset valgte å ta i bruk instrumentet under et nachspiel. De sa senere til lydbadpraktikeren at gongen hadde "for mye makt". Da begynte hun å utforske gongen selv, ved å spille for gjester.
Etter dette begynte hennes interesse for å spille gong å blomstre.
– Jeg ble veldig dratt mot å spille selv, sier Aasvik.
Kritikk og livskvalitet
Det finnes lite uavhengig forskning som bekrefter helsepåstandene om lydbad. Blant annet påstandene om at vibrasjonene fra lydbad kan redusere stress. Healing er en liknede meditativ behandling. Denne meditasjonsbehandlingen får også kritikk på grunn av lite uavhengig forskning.
Statistikk fra Folkehelseinstituttet (FHI) fra desember 2025 viser at livskvaliteten er ujevnt fordelt i befolkningen. Der blant annet unge opplever i økende grad dårlig livskvalitet. Stress og bekymring blir nevnt i rapporten som aktuelle faktorer.
FHI kom også ut med statistikk i mai 2025 om økning i psykiske plager blant unge, der det er fokus på skolerelaterte stress og press.
– Tenker du at lydbad kan være en god løsning for dem som opplever redusert livskvalitet?
– Absolutt, svarer Aasvik.
Hun fortsetter å fortelle om at folk har mye de skal rekke å gjøre i løpet av en dag. Der meditasjon kan bli en ekstra ting man prøver å rekke, men at lydbad er en snarvei.
– Lydbad er en type behandling man ikke trenger å prøve å konsentrere seg om, og det er en måte å åpne opp på uten at man trenger å gjøre noen ting, sier hun.
Musikkterapi
På Majorstuen ved Norges musikkhøgskole jobber Gro Trondalen, musikkterapeut og professor i musikkterapi.
Musikkterapeuten understreker at relasjonen og kommunikasjon mellom terapeuten og klienten står helt sentralt i musikkterapi, mens lydbad har ikke denne kvaliteten.
I et lydbad er prinsippet at musikk og vibrasjoner treffer menneskers kropp. Man kan oppnå samme avslappende effekt når man er alene uten en gong master.
– Det å bli badet i lyd, og ha lyd rundt seg hele tiden, kan være en god opplevelse for noen. For andre kan det nesten være litt skremmende, fordi man har ikke kontroll over lyden, sier Trondalen.
Hun legger til at det ikke er lett å sammenligne musikkterapi og lydbad, siden musikkterapeuter har en fem-årig profesjonsutdanning og knytter musikken til relasjonelle perspektiv på musikk og helse.
Når timen er ferdig
Lydbadpraktikeren lister seg forsiktig rundt rommet, mens hun slår på ulike boller som gir tilbake en sterk, vibrerende lydeffekt. Hun setter seg ned med beina i kryss.
– Nå kan dere sakte begynne å komme tilbake til rommet, sier hun rolig for å avslutte lydbadet.
De femten deltakerne som ligger tett i tett, begynner å strekke armer og bein, så godt det lar seg gjøre i soveposen. Etter å ha strukket seg begynner de fleste å gjøre seg klar for å sette seg opp. Noen klør seg i øynene, mens andre gjesper.
Det er stille i rommet, og de venter på den neste beskjeden fra lydbadpraktikeren.
– Tusen takk for i kveld. Jeg har lyst til å avslutte med aum, sier hun.
Hun og deltakerne nynner "aum" i lag med hverandre tre ganger før lydbadet offisielt er ferdig for i kveld.
Deltakerne er folk fra alle aldre, noen yngre og noen litt eldre. Aasvik forteller at hun ikke alltid møter på gjengangere i Blykjelleren, men hun ser hele tiden nye mennesker i alle aldre som ønsker å prøve noe nytt. Noen deltar som om det er en turistisk severdighet, andre får opplevelsen i gave, og så er det noen som gjør det bare for å prøve noe nytt.
– Oppmøte og engasjementet har økt hele veien, sier lydbadpraktikeren.
Tuva er en av nykommerne, og hun fikk lydbad i gave av ungene sine. Hun forteller at hun hadde trolig ikke dratt på lydbad, hvis hun ikke hadde fått det i gave eller noen gjorde henne oppmerksom på lydfenomenet.
– Jeg føler meg både varm og kald, og så sovnet jeg. Det var deilig, forteller Tuva om hennes nye opplevelse fra den kalde Blykjelleren.
Hun forteller videre at det var deilig at hun kjente det vibrerte i hele kroppen sin, og at hun lot tankene flyte og tok i mot alle sansene.
