Historisk: Én million underskrifter for abortsaken i EU
EU-kommisjonen har vedtatt å gi økonomisk støtte til trygg abort for alle kvinner i Europa. Samtidig er kvinners rettigheter i USA under angrep som aldri før, sier Erica Gibson i sin appell på kvinnedagen.
Klokken nærmer seg fire om ettermiddagen, søndag 8. mars.
Høylytte trommer og kamprop gir gjenklang i gatene, lenge før vi kommer frem til Youngstorget.
Tuva Wathne (22) er medlem i Kvinnefronten og haster seg frem. Med seg har hun faner til dagens markering av den internasjonale kvinnedagen.
Det er allerede fullt av mennesker på torget når vi ankommer.
Plassen har blitt forvandlet til et hav av fargerike klær, plakater og paraplyer. Selv om himmelen er grå og regntung, står folk tett i tett, mens det synges, snakkes og feires.
Blant plakatene på Youngstorget finner vi flere som handler om abort.
Abortrettigheter innskrenkes
I løpet av de siste årene har abortrettigheter igjen blitt et aktuelt tema. I flere land der kvinner tidligere har hatt lovfestet rett til abort, merker de nå en innskrenking av disse rettighetene.
I 2020 innførte Polen nærmest et totalforbud mot abort. I 2022 skjedde det samme i USA, da Roe v. Wade-dommen ble opphevet. I 13 delstater er abort nærmest ulovlig. Unntaket er tilfeller der det har skjedd noe kriminelt eller det er fare for morens liv.
- Roe v. Wade var en amerikansk høyesterettsdom fra 1973.
- I 49 år beskyttet den amerikanske kvinners rett selvbestemt abort over hele USA.
- I 2022 ble denne opphevet.
I Slottsparken holdes en appell av Kvinnesaksforeningen om hvordan dette har påvirket kvinner i USA.
– Kvinners rettigheter i USA er under angrep som aldri før. Disse angrepene på kvinner kommer ikke ut av intet. Dette skyldes høyreekstremisme, og det sprer seg over hele verden som en sykdom, sier den amerikanske antropologen og lederen av Democrats Abroad Norway, Erica Gibson.
Ifølge avisen Ms. Magazine og Gibson selv, skal minst 12 kvinner ha dødd som følge av abortrestriksjonene i USA. Gibson ramser opp hvert av navnene deres.
Hun kommer også med en tydelig advarsel:
– Dette kan skje her også. Norge er ikke immun mot høyreekstremisme.
Historisk borgerengasjement i Europa
Som en reaksjon på abortrestriksjonene i USA, opprettet slovenske Nika Kovač en kampanje kalt «My Voice, My Choice» i 2022.
"I sin kjerne handler My Vocie, My Choice om et helt enkelt krav: tilgang til trygg og tilgjengelig abort er helsehjelp. Og helsehjelp skal ikke avhenge av postnummer, inntekt eller politikk", skriver Kovač i en pressemelding.
Kampanjen samlet inn over en million underskrifter, og i desember 2025 vedtok EU-parlamentet støtte for initiativet. 26. februar i år ble det bestemt at Det europeiske sosialfond pluss (European Social Fund Plus, ESF+) skulle brukes i denne innsatsen.
- Fondet er EUs viktigste redskap for å investere i folket.
- Fondet støtter blant annet tiltak for høyere sysselsetting, bedre utdanning og sosial inkludering.
- For 2021-2027 har fondet et budsjett på 101 milliarder kroner.
I praksis innebærer støtten at alle kvinner som er EU-borgere, kan få hjelp til å gjennomføre sikker abort. Enten der de bor, eller at de får hjelp til å reise ut av landet sitt, for å ta abort i et land hvor det er lovlig.
"Nå er det klart én gang for alle. EU kan bidra til å finansiere tilgang til trygg abort. Unionen kan spille en aktiv rolle i å sikre kvinners grunnleggende rettigheter. Neste steg er at kvinner faktisk begynner å motta denne støtten i praksis", skriver Kovač.
Paralleller til 70-tallet
"Abort? Men er vi ikke ferdige med den saken?"
Slik åpner Ellen Aanesen bok fra 1981, Ikke send meg til en "kone", doktor - fra 3 års fengsel til selvbestemt abort.
Boken skildrer hvordan kvinner i Norge kjempet for retten til selvbestemt abort fra begynnelsen av 1900-tallet til slutten av 1970-tallet.
Mange vil kunne trekke paralleller mellom Norge på den tiden og USA og Polen i dag.
Det er lørdag 7. mars, dagen før kvinnedagen.
Vi sitter i stuen til Aanesen. Hun tilbyr oss kaffe og Gjende-kjeks. Det knitrer i peisen, og fra kjøkkenet spilles det klassisk musikk fra radioen.
– Dette er boken jeg er mest stolt av, sier hun og viser fram Ikke send meg til en "kone", doktor.
Aanesen var aktiv i kvinnebevegelsen på 70-tallet, både som medlem i Kvinnefronten og gjennom sitt yrke som journalist og filmfotograf for NRK. Å være en del av den fremadstormende kvinnebevegelsen ble et hjem for henne.
Hun beskriver en tid der kvinner ikke var representert i samfunnet, og at deres kropp og seksualitet i stor grad skulle styres.
– Så lenge vi ikke hadde selvbestemmelse og adgang til trygg abort, ble kvinner som fikk avslag overlatt til det illegale abortmarkedet. Men det var på betingelsene om at det var helt taust. Ingen snakket om det, sier hun.
Hun forklarer at det illegale abortmarkedet forsvant etterhvert som kvinner fikk adgang til lovlig og trygg abort.
Så, abort, blir vi noen gang ferdige med den saken?
– Jeg tror det kommer an på hvilken styrke vi, dere og de som kommer etter dere klarer å etablere for å forsvare kvinners rettigheter. Vi er ikke ferdige med den saken, nei, vi ser det jo rundt oss.
Løsningen er tydelig
Tilbake på Youngstorget, står Wathne sammen med andre medlemmer i Kvinnefronten, Aanesens gamle "hjem".
Hun innrømmer at hun er bekymret for utviklingen i verden, og tror at mange føler på det, selv i Norge der kvinner har rett til selvbestemt abort.
– Hvis man fjerner muligheten til å ta abort, så er det ikke sånn at abort forsvinner. Det blir bare flere utrygge aborter. Det er livsviktig for kvinner å ha tilgang til abort, sier Wathne.
Wathne, Aanesen og Gibson deler håpet om en bedre fremtid for kvinner. Løsningen er for dem tydelig: kvinner må stå sammen.
– Jeg har absolutt et håp for fremtiden. Jeg mener at det å organisere seg er grobunnen for endring. Så det å være med i kvinnefronten, og det å være med i toget i dag, det gir jo håp for endring, sier Wathne.
– Gå sammen... det gjorde vi - og forandret verden, sier Aanesen.
– Vi må stå sterke sammen alle kvinner - og heve stemmene våre og kreve like rettigheter. Kampen for kvinners rettigheter hører ikke fortiden til, den lever videre, avslutter Gibson i sin appell.
Klokken nærmer seg fem og toget settes i bevegelse. Kampropene er i gang allerede fra første sekund, og deltakerne i toget svarer i kor.
Det er like rettigheter for alle og kvinnefrigjøring på agendaen.
