Hva er kirken uten musikken?
Lørdag ble det holdt gratis orgelkonsert i Oslo Domkirke. Bak konserten ligger en voksende bekymring for fremtiden til kirkemusikken.
Kirkeklokkene slår middag. Måkene svimler omkring den over tre hundre år gamle Oslo domkirke.
Inni kirken sitter publikum spredt utover kirkebenkene idet klokkene slår et siste slag.
En andektig stillhet legger seg over salen.
På galleriet kan man se silhuettene av to mennesker. Det er organistene som tar plass.
For første gang skal de spille konsert på rikskirkens hovedorgel.
At de tilhører en arbeidsstyrke som preges av stor rekrutteringsmangel, er det nok ikke alle tilhørerne som tenker på.
En fjerdedel går av med pensjon
For i løpet av de neste ti årene vil over 200 av dagens kirkemusikere ha gått av med pensjon. Det tilsvarer en fjerdedel av dagens kirkemusikere.
Denne våren er det bare én som uteksamineres med bachelorgrad i kirkemusikk fra NMH.
Tallene bekymrer flere i den norske kirke.
Anders Eidsten Dahl er kantorutdannet og førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole i Oslo. Han forteller at da han selv studerte på 90-tallet, fantes det kirkemusikkutdanninger i Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø.
– Nå er det bare Oslo og Stavanger som står igjen, etter at utdanningen på NTNU ble lagt ned i fjor, sier Dahl.
Ghislain Marie Gourvennec er lektor ved Universitetet i Stavanger og kantor i Stokka kirke. Han tror mange ikke har forstått hvor alvorlig situasjonen er.
– Vi står ved et veiskille. Jeg er usikker på om vi klarer å snu denne utviklingen.
I fjor hadde UiS flere bachelorsøkere enn NMH, men neste år har studiet i Stavanger ingen søkere.
Samtidig skal fire kantorer i byen gå av med pensjon bare i år, forteller Gourvennec.
Musikkens skjulte forkynnere
Klokken har passert tolv og tonene fra orgelet fyller rommet.
Det er musikken fra de tidløse mesterne Bach og Mendelssohn som siver ut av orgelpipene.
Fra benkene kan det virke som om lyden fra orgelet flommer ut av murveggene og oversvømmer kirkesalen med sine mektige toner.
Opplevelsen er medrivende. En føler seg fort liten under solen på det himmelmalte taket.
Flere holder øynene lukket. Noen ser i bakken. Andre hviler hodet på kirkebenkene. En tåre renner nedover kinnet på en sølvhåret dame.
Etter en time er konserten ferdig. Publikum reiser seg og applauderer organistene som nå, før første gang denne ettermiddagen, vender seg mot de fremmøtte.
Det er studentene Ingeborg Christophersen og Hans Jørgen Holtet som har spilt orgelkonsert denne lørdagen. Begge studerer kirkemusikk ved Norges musikkhøgskole.
Dagens orgelkonsert er en del av et viktig samarbeid mellom Oslo domkirke sokn og NMHs orgelstudenter for både å styrke rekrutteringen til kirkemusikkstudiene, men også for å ivareta fremtidens kirkemusikere.
Et eiendommelig instrument
Oppå galleriet kan man se det storslåtte instrumentet i hele sin utstrekning. Den utsmykkede, skoggrønne fasaden stammer helt tilbake fra 1727.
Hans Jørgen tar en fireårig bachelor i kirkemusikk. I dag spilte han på hovedorgelet i domkirken for første gang.
– Det er veldig inspirerende. Man får endelig spille stykkene man har øvd på i fullverdig form. Det er en fryd å få spille på et sånt instrument.
Hans Jørgen er på førsteåret i utdanningsløpet, men har lagt ned betydelig innsats på instrumentet, og har allerede fått stilling som kirkemusiker i Ellingsrud- og Furuset menighet.
Den allsidige virtuos
– Det sies at det regnet cembaloer under den franske revolusjonen, sier Ingeborg.
Cembaloene er en anekdote på det franske aristokratiets forfall, og er et instrument Ingeborg - i tillegg til blokkfløyte - har en mastergrad i. Den erfaringsbaserte mastergraden hun nå tar i kirkemusikk blir altså hennes tredje musikkgrad.
Attpåtil er hun ansatt som kantor ved Nesodden og Gjøfjell menighet.
– Det var hele tiden musikk i huset under oppveksten. Alle spilte musikk, og vi bodde i blokkleilighet! Men den eneste klagen vi fikk var fra Marjatta. En fantastisk, finsk dame som sa at det var for lenge siden hun hadde hørt Bach.
Ingeborg understreker viktigheten av kvalitet i kirkemusikken, noe hennes utdannelser og intellektuelle refleksjoner rundt både barokkmusikk og salmepoeter virkelig gjenspeiler.
– Det er vanvittig viktig for opplevelsen av kirkelige handlinger at musikken er god. Når du får presentert kvalitet for de besøkende, både barn og voksne, opplever vi at de ofte blir bergtatt. Mange finner noe de merker de har manglet.
Ingeborg kaller mangelen på kirkemusikere for en krise som ser ut til å forverres.
– Det er jo alt for få. Hvert samfunn har en kirke, og det er ikke nok organister til å dekke dem. Så det er jo krise allerede, og verre skal det bli. Det er utfordrende å få gode nok kandidater når det lyses ut stillinger.
Etter konserten stiller organistene seg ved utgangen. En dame gir Ingeborg en klem.
– Sjelen min er renset. Tusen takk, sier damen.
En sammensatt anatomi
Marcus André Berg er ledende domkantor ved Oslo domkirke. Han er godt kjent med instrumentet på galleriet.
Marcus setter seg på den avlange krakken og viser hvordan instrumentet er satt sammen.
Så begynner han å improvisere. Fingrene legger seg på kryss og tvers over tangentetasjene. Føttene danser bortover pedalene med påfallende letthet. Flere melodier spilles av gangen. En stor pedal i midten åpner og lukker for pipeklangen som på et peisspjeld.
– Du lærer noe nytt hver gang du fremfører noe. Det er ikke bare å snu bunken å gjøre det samme fra søndag til søndag. Som kantor er det mye som skal legges til rette for gudstjenester og konserter.
Marcus er bekymret for mangelen på utdannede kirkemusikere. Han peker på viktigheten av å gjøre mer organisten synlig som et viktig virkemiddel.
– Vi må vise at det sitter et menneske og gjør en jobb der oppe. Å se organisten på instrumentet er fascinerende. Jeg tror for eksempel ingen barn synes det er kjedelig å se organisten spille.
Denne profileringen er en viktig del av det Marcus sier må bli et mer synlig og naturlig løp for å bli kirkemusiker.
– Det legges fokus på å formidle hva en kirkemusiker gjør så man kan forstå hvor variert og spennende yrket kan være.
Stiger, trapper og avsatser med små skapdører leder inn til orgelets indre mysterier. Domkantoren viser vei.
– Å spille orgel er sammensatt. Det innebærer så mye forskjellig. Det vet nok ikke folk godt nok enda. Det skal vi prøve å få frem.
Inni kamrene på orgelets hjerte blir vi enige om at innmaten ligner Christopher Nolan sin fremstilling av "den fjerde dimensjonen" i filmen Interstellar.
En film, hvis lydspor av Hans Zimmer aktivt bruker orgel, og som er et godt eksempel på instrumentets multifunksjonalitet.
– La nysgjerrigheten styre
Hos NMH har de i tillegg noe som heter videreutdanning. Dahl forklarer at hvis man har en annen musikkutdanning, så kan man gå her i to år og deretter bli kvalifisert kantor.
– Der har vi mange søkere, så det finnes flere stier som fører til rollen som kirkemusiker, sier han.
Per i dag har ikke UiS videreutdanning, men ifølge Gourvennec jobbes det for å etablere et slikt tilbud.
Behovet er påtrengende og Dahl understreker at det ikke er enkelt. Studiet krever arbeid og dedikasjon, både før man kommer inn, og underveis i løpet. I tillegg foregår mye av arbeidet alene.
Samtidig beskriver han det som et privilegium å få bruke tid på å utvikle seg selv musikalsk. Han råder studenter som vurderer kirkemusikk til å gi det et forsøk.
– La nysgjerrigheten styre dersom du er fascinert av orgelet, sier Dahl, som mener at innsatsen er verdt det.
Kirkemusikkens fremtid
Hans Jørgen går i en klasse bestående av bare tre stykker. Han forteller om et sammensveiset miljø, og en både hektisk og variert studiehverdag på musikkhøgskolen i Oslo.
– Jeg synes det virker som et gøy yrke. Dessuten er det en god mulighet til å holde på med musikk og samtidig leve av det. Få lønn, sier Hans Jørgen.
– Jeg tror hovedproblemet er at det ikke er nok bevissthet rundt muligheten for å spille orgel. Man må nå ut med det på en eller annen måte. Vise hvor kult og sammensatt instrumentet er.
På galleriet knytter han opp orgelskoene. Læret på skohælen har allerede begynt å revne.
Nede på kirkegulvet gjør koret seg klar til øving.
Musikken stopper visst aldri helt i domkirken.
Spørsmålet er hvem som skal spille den i fremtiden.
