– Kan ikke sitte og vente til 2030 før vi setter i gang kraftfulle tiltak
En ny rapport tegner ut fremtidsutsiktene til redaktørstyrte medier for de neste ti årene. En av de største utfordringene blir å treffe et ungt publikum.
Lokalene i Pressens hus er nesten helt fulle av mediefolk i dressjakker og fine bluser. Det er satt frem både klementiner og vafler til de som har funnet veien for å høre om fremtidsutsiktene til redaktørstyrte medier.
Torsdag 5. mars la Mediebedriftenes Landsforening og NRK frem en rapport om fremtiden til redaktørstyrte medier frem mot 2035. Den er utarbeidet av analyse- og rådgivningsselskapet Infuture.
Rapporten tar opp problemer knyttet til kunstig intelligens, lavere annonseinntekter og å nå et ungt publikum i et nytt medielandskap. Camilla Tepfers fra Infuture beskriver at det fremover blir vanskeligere å fange publikum med innhold som krever ettertanke.
– Det er ingen som etter å ha lest denne rapporten, kan si at det kommer til å skli lett de neste ti årene for redaktørstyrte medier, sier ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro. Han er tatt opp på scenen sammen med topper fra NRK og Amedia for å diskutere deres egen fremtid.
Som ansvarlig for regjeringens mediepolitikk er kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) er også til stede for å få overlevert rapporten.
– Det er jo alvorlig lesning, men jeg er heller ikke overrasket. For dette er jo tendenser og en situasjon som har vært beskrevet lenge, sier Jaffery.
Hun tror hennes viktigste jobb fremover er å føre en god mediepolitikk med god mediestøtte så redaksjonenes økonomi kan være bærekraftig.
– Man kan ikke sitte og vente til 2030 før vi setter i gang kraftfulle tiltak for å sikre journalistikken, advarer Steiro.
– Tiktok first
Med en stor Iphone som speil tar sosiale medier-journalist Jenny Emilie Aas på seg lipliner og gjør seg klar til å filme. Ikledd en rosa ullgenser skiller hun seg ut i Aftenpostens åpne kontorlokale som er preget av grå skillevegger.
– Vi tenker Tiktok first når vi lager videoer, for målet er jo å treffe ungt, forteller Ørjan Ryland som er fagansvarlig i videoavdelingen til Aftenosten.
Selv om formatet er tilpasset de unge, betyr ikke det at innholdet skal skille seg stort fra det som publiseres på Aftenposten sine forsider. Ryland tror at mediene i dag undervurderer unge.
– For vi vet jo at unge bryr seg om samfunnet, det er bare at måten aviser legger frem og presenterer nyheter på vanlige avisforsider er for tradisjonell, sier Ryland.
Reporter Aas er klar for å lage en video om en ny velgermåling Aftenposten har bestilt. Kollegaen Kristoffer Gåsvær Torgersen er kameramann.
En nyhetsartikkel om det samme temaet er nok ikke saken som blir lest av flest unge. Men videoavdelingen har et mål om få de interessert på en annen måte.
Magic happens
I en grå dress kommer politisk redaktør i Aftenposten, Kjetil Alstadheim, tuslende bort til Aas og Torgersen med en PC i hånda.
Aas tar frem mobilen.
– Jeg tenkte at jeg kunne spille inn anslagene etterpå, men jeg stiller deg spørsmålene uansett så kan du make magic happen, forklarer Aas.
Hun ler litt og mens hun forklarer videre bruker hun hendene til å markere tydelig når Alstadheim skal snakke:
– Ikke sant, jeg sier det med borgerlig flertall. Og så sier du akkurat som du sa i stad: «Men! Da må de ha med seg Venstre i denne målingen, for sånn og sånn og sånn.»
– Ja, mhm.
– Også kan du bare se på han, sier Aas og peker på Torgersen.
Alstadheim tar imot den lille trådløse mikrofonen med den karakteristiske Aftenposten A-en på. Han nikker.
Nå skal videoen spilles inn. Aas begynner med sin del, og venter på at politikkeksperten skal fortsette.
Men Alstadheim er stille, og reporteren prøver å hjelpe han i gang:
– «Men! Da må de ha med seg Venstre...»
– Kommer det med en gang? Ja nettopp, ja, sier eksperten.
Aas begynner på nytt.
– Men! Da må Sylvi Listhaug bli venn med Guri Melby, Alstadheim er med nå.
Videojournalistene spiller inn resten av videoen på få minutter, og litt senere på dagen er den publisert på Aftenpostens sosiale medier-kontoer.
– Hvis man ikke klarer å få unge til bry seg, så taper man en hel generasjon med folk som skal delta i demokratiet og samfunnsdebatten, sier fagansvarlig Ryland.
I øyehøyde med de unge
Det er ikke alle redaksjoner som ser for seg å løse utfordringene den nye rapporten beskriver på samme måte som Aftenposten.
Det nyoppstartede nyhetsmediet Demo har midlertidig kontor på et gammelt lokale på Fillipstad. Innrammede direktører og kaffebønner henger igjen fra Coop kaffes gullalder. Journalist Siamak Nematpoor skjenker opp en kopp Evergood.
– Jeg tror at fremtiden til redaktørstyrte medier er så lys som vi tillater den å være.
Nematpoor forteller at målet til Demo er å ta ned tempoet og lage nyanserte nyhetssaker og dybdesaker.
– Vi skal ikke drive med clickbait, sensasjonsjournalistikk eller konfliktjournalistikk, men heller prøve å forklare og fortelle om alt det spennende som skjer i verden.
Nematpoor har troa på å snakke i øyehøyde med unge, og å ta det de er opptatt av på alvor.
– Mediene undervurderer hvor smarte unge er og hvor engasjerte og nysgjerrige de er. Jeg tror medier forenkler veldig mye av innholdet sitt for å nå unge, også får man egentlig motsatt effekt, sier Nematpoor og fortsetter:
– Jeg tror god historiefortelling når alle målgrupper. Mitt håp er at vi også klarer å engasjere unge på en måte andre medier kanskje ikke klarer, for å bringe dem videre til andre redaktørstyrte medier.
Nematpoor håper at hvis Demo klarer å vise unge verdien av redaktørstyre medier, vil det skape tillit til hele bransjen.
Ulykke for befolkingen
Tilbake på Pressens hus reflekterer Gard Steiro rundt at den nye rapporten ikke egentlig bare handler om de redaktørstyrte medienes fremtid, men at den handler om hvilket samfunn vi kommer til å få om ti år.
– Det er ikke en ulykke om Amedia og VG går konk, men det er en ulykke for befolkningen om vi ikke har tilgang til kvalitetssikret informasjon, og det er en ulykke for demokratiet om man ikke har mulighet til å oppfylle samfunnsoppdraget og være en vaktbikkje fremover.