Kvinnedagen i Oslo: Til ære for Tamima
Den 8. mars var tusenvis samlet på Youngstorget i Oslo for å markere kvinnedagen. Årets hovedparole ledes av organisasjonen LIN og understreker viktigheten av minoritetskvinners trygghet på jobb.
- 8. mars ble kvinnedagen markert på Youngstorget i Oslo
- Årets hovedparole er «Si navnet hennes – Tamima. Ingen flere liv tapt til muslimhat og rasisme»
- LIN (likestilling, inkludering og nettverk) står bak forslaget og parolen
- Rabia Musavi er leder i LIN, og mener at rasisme og muslimhat er viktige tema på kvinnedagen
- Rayat Majbel Saeid mener kvinnedagen fortsatt er viktig og at vi har flere kamper som må tas
– Si hennes navn! Tamima!
Slik lyder Youngstorget på søndag den 8. mars. Plakater, bannere og kamprop fyller Oslos gater for å markere den internasjonale kvinnedagen.
Akerselva kvinnekor synger inn markeringen med kjente og ukjente kampsanger, før kvinnelige appellanter tar til scenen. Kvinnehelse, surrogati, vold og prostitusjon var blant temaene på agendaen. Det er likevel et tema som får størst oppmerksomhet på dagen. Nemlig, minoritetskvinners trygghet på jobb og kampen mot rasisme og muslimhat. Årets hovedparole er «Si navnet hennes – Tamima. Ingen flere liv tapt til muslimhat og rasisme», etter forslag fra organisasjonen LIN - likestilling, inkludering og nettverk.
Bak balustraden, med et titalls bannere og plakater i synet, står Rabia Musavi. Klar for å tale for et fullstappet torg. Rabia Musavi er daglig leder og medgrunnlegger av LIN. Hun er den siste appellanten før kvinnetoget begynner turen gjennom Oslo.
Hun er kledd i gult, til minne om Tamima.
– Tamima ba om trygghet, men hun fikk det ikke, taler Musavi. Hver gang noen blir drept fordi de ikke passer inn i majoriteten, sier vi aldri igjen. Men hvor mange navn skal vi lære før vi mener det?, spør Musavi.
Musavi får folkemengden med på kamprop.
– Si hennes navn! Si hennes navn! Si hennes navn!
Rabia Musavi
Folkehavet svarer med høy røst. Tamima! Tamima! Tamima!
– Kjære Tamima. Vi har ikke glemt deg, taler Musavi videre, nå med en knekk i stemmen. Ingen liv skal gå tapt til muslimhat og rasisme, avslutter hun talen.
Det er et tydelig berørt publikum når Musavi går av talerstolen. Tårer, kamprop og applaus runger gjennom torget, før kvinnetoget begynner marsjen gjennom Oslos gater. Med gul ledertrøye starter LIN kvinnetoget oppover Karl Johan. I hendene bærer de gule plakater med illustrasjoner av Tamima, og sitater som "trygghet på jobb for minoritetskvinner" og "stopp volden mot kvinner", som de hadde laget noen timer før.
Kampropene fortsatte i toget. Ut av en megafon ropes slagord, og toget svarer i kor.
Sammen før markeringen
Noen hundre meter unna Youngstorget samles LINs medlemmer seg for å lære om kvinnedagen, lage plakater og øve på kamprop i forkant av markeringen. På møterommet i Storgata sitter en engasjert gjeng, som gleder seg til å markere et viktig budskap.
På bordene ligger blanke plakater, klare for å bli fylt med viktige budskap. Fargerike bokstaver tar sakte men sikkert form. Noen viser solidaritet til kvinnene i Palestina, andre skriver om retten til et liv med frihet. Et budskap er likevel i fokus hos flertallet. Trygghet for minoritetskvinner på jobb.
I LINs lokaler møter vi Rabia Musavi. Hun er spent i forkant av markeringen, mest fordi hun skal holde appell på Youngstorget. Hun har likevel tid til et intervju.
– Tamima ble drept på jobb. Drept fordi hun var muslim, mørk i huden og kvinne, sier Musavi. Det har vært tydelig fra gjerningsmannen å skape frykt blant innvandrere og muslimer, fortsetter hun.
Musavi forteller at det etter drapet på Tamima ble raskt stille i samfunnet. Saken er noe som engasjerer mange av brukerne av LIN, og det var derfor dette ble temaet på parolen deres i år.
– Hvorfor er muslimhat og rasisme viktige temaer på kvinnedagen?
– Det er viktig å huske at kvinnebevegelsen er antirasistisk, sier Musavi. For eksempel er muslimske kvinner som bruker hijab mer synlige muslimer, og derfor mer utsatt. Det er det saken i dag handler om – stå opp for andre, forklarer hun.
Musavi ønsker at flere skal bli aktive i kvinnebevegelsen, og ikke ta den for gitt.
– Vi må være til stede når kampene kjempes. Vi må huske at våre rettigheter er under press. Ingen kjemper din kamp for deg, og derfor må vi være der for å si ifra, oppfordrer Musavi.
Ut i gangen høres kamprop fra møterommet. Det øves til kvinnetoget. På tur roper de ulike kamprop og resten svarer med full hals.
Muslimhat og rasisme må bekjempes
Tilstede på møtet er byråd for sosiale tjenester, Julianne Ferskaug. Hun mener hovedparolen er viktig og fortjener en plass i kvinnetoget.
– LIN og parolen viser tydelig at rasisme og muslimhat ikke har en plass i byen vår, sier Ferskaug. Å koble det sammen med kvinnekampen er en viktig jobb, fortsetter hun.
Ferskaug påpeker at det var svikt i rutinene hos Oslo kommune, politiet og arbeidsgiver. Det skulle aldri skjedd, men at vi må trekke viktige lærdommer ut av det.
– Vi må aldri glemme Tamima. Det vil alltid være et tap for Oslo.
Julianne Ferskaug
Blitt sammenliknet med hunder
En undersøkelse fra 2022 viser at 23 prosent av unge under 24 har opplevd å bli trakassert på grunn av religiøs tilhørighet. Undersøkelsen viser at kvinner som bærer hijab, mennesker med utenlandske navn og/eller har mørk hud har økt risiko for diskriminering.
Musavi forteller at flere brukere i LIN har opplevd rasisme. Hun selv inkludert. Hun forteller om diskriminering på bakgrunn av mange faktorer, som samsvarer med undersøkelsens funn, som det å bruke hijab. Hun påpeker at den økende polariseringen i samfunnet gjør det særlig viktig å stå sammen for en sak.
– I løpet av de siste ukene har muslimer blitt sammenliknet med hunder, sier Musavi. Man skulle tro at drapet på Tamima ville gjøre samfunnsdebatten mer nøytralisert. Men tvert i mot har den blitt mer dehumanisert.
Hun peker på farene ved å gre alle innvandrere over en kam. Likevel er hun glad for at så mange ser polariseringen, og ønsker å stå sammen mot rasisme og muslimhat på kvinnedagen.
Oslo-aktuell parole
Ayat Majbel Saeid sitter i arbeidsutvalget til 8. mars komiteen. Det er 8 mars komiteen som foreslår hvilke paroler som skal gå i kvinnetoget. I år var forslaget til hoved-hovedparolen "Forby surrograti fra utlandet. Kvinner og barn er ikke til salgs". På et åpent møte ble derimot Tamima-parolen stemt frem av de oppmøtte.
Saeid forteller at parolens relevans for Oslo kan være grunnen til at den vant frem.
– Noe som gjorde den særlig relevant var Oslo-tilknytningen. Ofte har hovedparolen vært saker utenfra, så det er fint å sette lys på en sak som er betydningsfull og aktuell for byen vår, sier Saeid.
Hun fortalte at Oslo kommune er en stor arbeidsgiver for kvinner, da kvinner er overrepresentert i offentlig sektor. Det er derfor viktig å sikre at offentlige arbeidsplasser er trygge for kvinner.
– Vi vet at det er mange kvinner som kjenner på frykt på jobb. Den samme frykten Tamima beskrev før drapet, forteller Saeid.
Saeid mener at Norge har kommet langt i likestillingskampen. Samtidig påpeker hun at det som skjedde med Tamima viser at vi har en vei å gå.
–Vi har mange kamper igjen å ta. Kvinnedagen er derfor fortsatt aktuell og viktig, både for å feire det vi har fått til og kampene vi må ta i fremtiden.
- LIN er en interessepolitisk ressursorganisasjon for flerkulturelle minoriteter i Norge
- De ønsker å bidra til å inkludere flerkulturelle borgere i det norske samfunnet
- De tilbyr blant annet tilrettelagte kurs, personlig veiledning og aktiviteter
- Plattform for informasjon, kunnskap og tillit mellom minoritetsbefolkningen og det norske samfunnet på tvers av etnisitet, religion og kultur
- Oppfordrer til samfunnsdeltakelse