Marint fellesskap: Håper momentet ikke forsvinner
Miljødirektoratet gir 27 millioner kroner i støtte til ulike prosjekter som jobber med marin opprydding. Elv og Hav sitt Marin Omsorg-prosjekt er ikke en av de 20 som har nytt av dette tilskuddet.
I Fredrikstads skjærgård kjører Are Grønsund og Nils Bergström rundt i båt med logoen "Elv og Hav". Miljøstiftelsen Elv og Hav ønsker gjennom ulike prosjekter å tilrettelegge og motivere til å rydde søppel langs kysten og havet.
3. mars kunne Miljødirektoratet meddele at de skal gi tilskudd på 27 millioner kroner. Disse pengene skal til ulike prosjekter som jobber med opprydding av marin forsøpling. Kystlotteriet, et annet prosjekt under Elv og Hav, fikk 1,8 millioner kroner av Miljødirektoratet i år.
Miljødirektoratet deler i 2026 ut 27 millioner kroner.
20 prosjekter har mottatt penger gjennom tilskuddet.
42 prosjekter søkte støtte på til sammen 69 millioner kroner.
Miljødirektoratet prioriterer store samordna prosjekter som oppfordrer til stort frivillig arbeid.
– Hvert år er det spennende å se hva potten blir, forteller Grønsund. Marin Omsorg har enda ikke fått en krone i 2026 fortsetter han.
Regnbukse med støvler
I dag skal Marin Omsorg til Gullmoen. Gullmoen er en liten øy som ligger i Øra Naturreservat. Området er vernet blant annet på grunn av fugletrekk i vår og høst periodene.
Marin Omsorg er et tilbud som siden 2019 har gitt et alternativ for mennesker i sosialt utfordrede grupper. Prosjektet samarbeider med Blå Kors og Kriminalomsorgen, og fungerer som et alternativ til straff, eller som en del av samfunnsstraff.
Fra Fjeldberg forlater båten havna 09.30, og dagens gjeng på seks er klar for ryddeaksjon. Ser man ut på dekk, kan man se Bergström tar på seg regnbukse og støvler.
Tykk tåke og is over havet omringer øyen. Båten møter frostbitt natur, og på land mottas det både hansker og miljøstiftelsen sine egne sekker.
– Skikkelig "hotspot"
Nærheten til industri- og renovasjonsannlegg påpekes som en viktig kilde til forsøpling på Gullmoen. Grønsund og Beckström er godt vandt til å finne ut hvilke steder som er akkumeleringspunkter, hvor det hoper seg opp avfall.
– Gullmoen er en skikkelig "hotspot", sier Bergström.
Små biter av isopor er en gjenganger gjennom dagen. Blant sivet og steinene på øya kan man finne små hvite kuler, noen av dem i klaser som har blitt grønne av omgivelsene.
– Det er naturens kreft
Nils Beckström
Seniorforsker for Norsk Institutt for Vannforskning Amy Lusher mener at man kan finne en reduksjon i visse typer forsøpling. Men det skjer en økning av funn av mindre og mindre typer plastikk, forteller hun.
Flere søppelposer, og en time senere går praten om besøkende på øya. Alle til stede er enige at det ikke er her man møter mest folk.
– Det er ikke her man finner Cola-automaten, begynner en i følget.
– Jo, men da er den ødelagt, ler Grønsund tilbake.
Lusher mener den reduseringen man har sett kan være et resultat av generell økt forståelse av de problematiske effektene av plastikk, og på et visst nivå ønske for å ta personlig ansvar for miljøet.
Ser man under her, vil man finne mye mindre elementer som q-tips og sånne ting. Dette sier Grønsund samtidig som han peker på småstein med den ene hånda, og har søppelpose i den andre.
– Å kun gjøre oppryddingsarbeid er som å behandle et sår.
Amy Lusher
Lusher mener det er viktig å komme til kilden av problemet. Det mener hun er hvor mye plastikk man bruker daglig. Det må skje en vurdering om disse plastikkene er nødvendige i samfunnet.
Kontrast til fengsel
Kriminolog Hedda Giertsen, mener at tilbudet er en kontrast til fengsel. Gjennom ordninger som Marin Omsorg er man et del av et fellesskap, også et verdifellesskap sier hun.
På Gullmoen rydder i dag frivillige og litt mindre frivillige, kan Grønsund dele. Når båten forlot havnen hadde likevel alle søppel i posen, og flere tusen skritt lagt bak seg.
Giertsen mener at det å være sammen med andre, og å være av nytte er viktige grunner til at noen av deltagerne velger å fortsette også etter fullført "soningsperiode"
Penger til nytte
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen kan dele at målinger fra Oslofjorden er positive. Det er mindre plastikk på avveie enn før.
Avfallet som allerede der ute, sier han at man ha gode ordninger for. Fokuset er likevel hovedsakelig på regler, krav og andre typer krav som ansvarliggjør de som skal begrense at avfallet havner i naturen i utgangspunktet.
At det er mindre plastikk på avveie, mener han betyr at pengene er av nytte.
Må beholde momentet
Etter en godt fortjent pause splitter rydderne seg i to. En i følget blir vervet for gruppen som skal til båten.
Amy Lusher håper momentet som har blitt bygd opp rundt marin forsøpling ikke forsvinner. Hun håper kunnskapen man har bygd opp gjennom forskning de siste 15 årene ender i en global forståelse av hva som trengs for å gjøre havet renere.
Når Grønsund kjører båten med halvparten i følget for å møte resten, kan man så vidt kimte fastland gjennom tåken. Området er grunt, og rådyrene går på sommeren mellom øyene.
Når dagen er ferdig, og lunsj skal spises fylles båten med historier og baguetter. Beckström ser ut over, og på dekket ligger dagens fangst i ulike søppelposer.
Grønsund kan fortelle at snittet for Marin Omsorg er 150 kilo søppel plukket per dag.