Nytt torvforbud: – Vi må lage noe bedre
Torv har lenge vært en favoritt blant gartnere, men nå forbyr myndighetene nye torvuttak. Espen Ravnsborg er en av gartnerne som må finne nye løsninger.
På Holmsbu, en time utenfor Oslo, finner vi Ravnsborg Gartneri og Hagesenter. Her møter vi 60-år gamle Espen Ravnsborg. Inne i et av drivhusene er det rosa varmelamper i taket, og rekker på rekker med ulike planter som gror og klargjøres til årets salg.
Ravnsborg står med hendene i jorden og forteller om torv.
– Torv er helt fantastisk for gartnere, sier han.
Torv er jord som dannes av planterester som brytes sakte ned i våte myrområder med lite oksygen.
Torv lagrer mye karbon, og når den graves opp og kommer i kontakt med luft, blir det meste raskt sluppet ut i atmosfæren som CO2.
Torv vokser sakte, rundt en halv til én millimeter i året.
Kilde: SNL
Torvblanding
– Torv er rent, nærmest sterilt, har ikke sykdommer, skadedyr eller ugress i seg. Det har en fantastisk evne til å trekke vann og med den rette strukturen så klarer du å ha perfekt kombinasjon av vann og luft i jorda, forteller han.
Ravnsborg, iført mørke klær med hagesenterets logo og jord på fingertuppene tar oss lengre inn i drivhuset og forteller om familiebedriften som har stått siden 1960. Alt de produserer selges direkte til kundene hvert år, men etter nytt forbud mot torv, må han og andre gartnere se etter nye vekstmidler å benytte seg av. Denne prosessen er derimot ikke så lett som en skulle håpet på.
– Å ta ut torv er som å brenne kull
Fra og med 1.januar ble det forbud mot å ta ut torv fra nye myrområder. Likevel vil myrene som allerede er tatt i bruk kunne tømmes ytterligere de neste 10-15 årene. Regjeringen vedtok forbudet av miljøhensyn.
Einar Wilhelmsen forteller at han er skuffet over skadene torv har på miljøet, og forklarer:
– Myren er et karbonlager med opp til 10.000 år gammelt karbon. Når man tar ut torv vil det derfor bli et utslipp på karbon.
Videre forteller Wilhelmsen at økosystemene også får negative konsekvenser av torvuttak da myrene har økosystem med en rekke arter.
– Vi har ikke råd til å ødelegge flere myrer, sier han.
Han poengterer likevel at forbudet er et tydelig signal om at torv skal bort, og at det da blir lettere for andre aktører å komme på banen med nye alternativer til dyrkingsmedium.
Utfasing av torv
Maria fall poengterer at ettersom myrene enda kan tømmes i opp til 15 år til, så er ikke torvforbudet et helhetlig forbud.
Hun forteller likevel at man i de neste årene må vi finne et godt alternativ til torv. Alternative vekstmidler har blitt forsket på, men de er ikke gode nok eller tilgjengelige i store nok mengder til å erstatte torv. Dette skaper problemer for gartnerne.
– Gartneren må ha et veldig forutsigbart vekstmiddel, i dag er det torven, sier Fall.
Einar Wilhelmsen anerkjenner bekymringen til Fall og gartnere.
– For dem som driver profesjonelt hvor man er avhengig av veldig stabile betingelser så har torv vært et godt produkt og det vanskelig å finne erstatningsprodukter, sier Wilhelmsen.
Forskning
Turid Neby Berge og Siv Mari Aurdal forsker på alternativer til torv, og stiller seg bak at det allerede finnes vekstmiddelsalternativer som kan fungere bra, men at det er en rekke faktorer som må på plass for å fullt erstatte torv.
Berge forteller at kompost er et godt alternativ for hobbygartnere, hvorav Aurdal tilføyer at det er mer problematisk å finne en forutsigbar nok løsning for større produsenter som tilsvarer effekten, prisen og kvaliteten på torv.
– Det vi har sett hittil med utviklingen av torvalternativer er at de varierer mye, så det er vanskelig å si om de kan ha samme kvalitet som torv, sier Aurdal.
Av det som allerede er på markedet forteller Aurdal at det er kokosfiber folk flest benytter som torverstatning, noe som også finnes som hobbyprodukt. Men, hun anser ikke dette som et godt alternativ verken etisk eller for miljøet.
– Kokosfiber må fraktes med båt og går gjennom en renseprosess som ikke hadde vært tillat i Norge, sier Aurdal.
– Jeg har troen
På det ene bordet i drivhuset står det fire esker; to esker med torv og to esker med ren trefiber. Ravnsborg plukker opp torven og trefiberen og forteller om egne eksperimenter han har gjort for å finne alternative vekstmidler.
– Jeg blander sammen 25 prosent trefiber og 75 prosent torv i blandingene mine, forteller han.
Trefiber
Selv om han enda bruker torv som vekstmiddel, understreker han at dette kun er en del av prosessen til å bli helt torv-fri.
Trefiber har likevel noen utfordringer. For eksempel må det tilsettes mer næring i trefiber enn i torv. Trefiber veier også svært lite, derfor kan det bli lite luft til røttene som kan føre til at plantene dør.
– Hvis vi skal bruke trefiber må vi jobbe dobbelt så hardt med plantingen, sier Ravnsborg skuffende.
Håpet er likevel ikke borte for Ravnsborg når det gjelder å bruke trefiber. Han sier at noen gartnerne får større tomater med trefiber enn med bruk av torv, men at det foreligger mer arbeid bak.
– I utgangspunktet blir det dyrere å bytte ut trov med trefiber, sier han.
Ravnsborg er optimistisk til utfasingenprosessen og tror vi kan finne et godt alternativ.
– Jeg har troen, ikke bare på at vi kan lage noe som er tilnærmet like bra, men vi må være ambisiøse og ta et skritt videre og lage noe enda bedre, avslutter han.