Rekordhøyt fravær: Vil gi ungdommen et sted å høre til
Norske tiendeklassinger har ikke hatt høyere fravær på ti år. Glasshuset på Nordre Aker forsøker å gjøre noe med det.
– Det er suppevær i dag, sier en smilende Sergio Molina idet han sender en gjeng ungdommer fra Nordberg skole på matbutikken.
På Glasshuset i Nordre Aker ønsker han og kollegaen ungdommene i bydelen velkommen hver mandag.
– Vi vil gi ungdommene et trygt sted å være etter skolen, sier Molina.
Glasshuset er et forebyggende tiltak og tilbud for å bedre det sosiale miljøet, styrke elevenes motivasjon og mentale helse og forebygge ufrivillig skolefravær, ifølge Oslo kommune.
Det er én av 59 fritidsklubber i byen, og er drevet av utekontakttjenesten i Oslo kommune, som jobber med forebyggende og oppsøkende arbeid for ungdom i Oslo.
På Glasshuset har de blant annet biljardbord, gaming-rom, Playstation og tekjøkken. Én gjeng spiller et MMA-spill på Playstation, mens en annen snakker høylytt og engasjert om samlekortspillet Magic: The Gathering.
Sunna Benedikte Grani sitter på sin faste plass på kjøkkenbenken og dingler med bena.
Hun syns Glasshuset er et fint sted å slappe av når skolen blir litt mye.
– Jeg spiste ikke frokost i dag, så jeg fikk litt mat her på Glasshuset, sier hun.
15-åringen syns det blir lettere å komme seg på skolen når man har et tilbud som Glasshuset rett ved siden av.
Fraværet øker
Ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir) fortsetter fraværet på ungdomsskolen å øke.
- Norske tiendeklassinger har i snitt 9 dager og 8 enkelttimer fravær.
- Udirs nyeste måling viser at fraværet har økt med 1 dag og 1 time fra forrige skoleår, og med 3 dager og 3 timer fra før pandemien.
- Trenden med at flere elever har 20 eller flere fraværsdager, øker.
- Andelen med færre enn 5 fraværsdager går ned med 4 prosentpoeng.
Kilde: Utdanningsdirektoratet: Fraværet fortsetter å øke
Én femtedel av norske ungdomsskoleelever har 20 eller flere fraværsdager, noe som er dobbelt så mange som før pandemien.
Udir skriver på e-post at tallene deres ikke sier noe om de ulike typene fravær, eller årsakene til elevenes fravær.
De vil trekke frem at det er problematisk at gruppen med høyest fravær blir større.
– Når Udir registrerer fravær og kaller det «problematisk fravær», skjærer de alle over én kam. På den måten vet vi jo ikke hvorfor barnet ikke er på skolen, sier professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge Marie-Lisbet Amundsen.
Hun har forsket på ufrivillig skolefravær i over ti år, og mener at det er viktig å se på tallene som ligger bak Udirs statistikk.
– Ufrivillig skolefravær, også kalt skolevegring, er når barn av ulike grunner ikke kommer seg på skolen, selv om de har lyst til å være der.
I forskningen på ufrivillig skolefravær fant Amundsen at:
- 3 av 10 utviklet det første år på barneskolen.
- Omtrent 6 av 10 ble utsatt for mobbing.
- 4 av 10 hadde ingen venner på skolen.
- 6 av 10 strever med det faglige arbeidet.
Ifølge Amundsen er dette ting skoleapparatet har ansvar for å forbedre.
Hun forteller at det som har hjulpet har vært tilrettelegging for gode, faglige mestringsopplevelser i et trygt og inkluderende skolemiljø. Hun understreker at dette er noe alle barn har rett på i henhold til gjeldende lovverk.
– Blant de som har klart å komme tilbake er det fire faktorer som er viktige: en god relasjon til en lærer, faglig mestring, vennskap og deltakelse på fritidsaktiviteter, avslutter Amundsen.
– Blir en ond sirkel
På Glasshuset er Molina i gang med å lage suppe til ungdommene.
Fire leende gutter stormer inn med en Kiwi-pose med ingredienser. De smeller kvitteringen på kjøkkenbenken, og Molina setter smilende i gang med å lage mat.
Han forteller at de i løpet av de siste årene har lagt merke til at fravær har blitt et større problem for elevene. Tidligere slet ungdommene mer med narkotika, hærverk og vold. Nå er det å komme seg på skolen det vanskeligste.
– Jeg liker at jeg kan være her med venner samtidig som jeg gjør skolearbeid, sier 15 år gamle Gabriel Clement Huszthy.
Sunna Benedikte Grani forteller at hun kjenner flere som syns det er vanskelig å komme seg på skolen. Fordi de kommer til Glasshuset, blir det litt lettere.
– Glasshuset gjør at man slipper å gå glipp av det sosiale, selv om man ikke er på skolen, sier hun.
Ifølge Molina er målet med tilbudet er å gi ungdommene en plass å være etter skolen.
– Nordberg er et ressurssterkt område. Hvis man først faller utenfor her, faller man gjerne veldig hardt utenfor, sier han.
Glasshuset er en sosial møteplass som både skal forebygge fravær og hjelpe de som allerede sliter.
– Det viktigste for disse ungdommene er å ha venner og et sted å høre til.
– Hvis du sitter alene i klasserommet og alle andre kjenner hverandre, føler du deg ensom. Hvis du føler deg ensom, slutter du kanskje å gå på skolen. Det blir en ond sirkel. Derfor prøver vi å hente dem inn igjen via Glasshuset, sier Molina.
Tilpasset skolehverdag
Barneombudet har hatt en ekspertgruppe bestående av ungdom som har erfaring med ufrivillig skolefravær. Funnene peker på det samme som forskningen til professor Amundsen.
Barna som slet med ufrivillig skolefravær hadde det ikke godt sosialt på skolen, hadde ikke så mange venner og fikk ikke tilpasset skolehverdagen slik at de klarte å mestre den, ifølge seniorrådgiver i Barneombudet Rune Gulbrandsen.
– Det som hjalp dem etter hvert, var at skolen tilpasset skolehverdagen deres. De kunne for eksempel begynne litt senere på skolen, være i mindre grupper og holde seg til lærerne de hadde en relasjon til, sier Gulbrandsen.
Én dag om gangen
Molina har inntrykk av at de ungdommene han og kollegaen klarer å få kontakt med, får det bedre og kommer seg tilbake på skolen.
– Når vi blir kontaktet begynner vi gjerne med å dra hjem til dem. Vi forsøker å bli kjent med ungdommen og bygge en relasjon. Litt senere spør vi om de kanskje har lyst til å bli med på Glasshuset en tur, sier Molina.
Målet er å få ungdommene tilbake litt etter litt. De begynner med å komme på Glasshuset et par timer i uka. Deretter én dag. Deretter to og tre.
– De trenger ikke å kastes inn i klasserommet igjen med én gang. Vi må bli kjent med ungdommene og situasjonen deres først, sier han.
Han forteller videre at ungdommene for eksempel kan gjøre lekser på Glasshuset hvis de ikke klarer å sitte i klasserommet, slik at de kan få standpunktkarakter.
– Vi merker absolutt at det funker, selv om det med noen tar lang tid. Skolen er veldig lik for alle, så det er mange som trenger tilrettelegging. Da får de puste litt, sier Molina.
Ville gi tilbake
Lukten av suppe fyller rommet. Det klirrer i kulene på biljardbordet, og guttene som spiller jubler hver gang en av dem treffer.
Aron Zibudis og en kompis kommer med ideer til neste ukes middag, mens Molina noterer smilende ved kjøkkenbenken.
Molina forteller om hvor viktig jobben på Glasshuset er for ham.
– Jeg begynte å jobbe med sosialt arbeid fordi jeg fikk hjelp selv da jeg var ung. Hvis jeg ikke hadde fått hjelp hadde jeg nok vært i fengsel eller vært rusmisbruker, sier han.
– Jeg fikk veldig mye ut av det, og fikk lyst til å gi tilbake – og nå sitter jeg her, fortsetter han smilende.
Molina forteller at de har fått se mange ungdommer vokse opp.
– Noen kommer på besøk senere og sier takk. Vi blir veldig glade, fordi vi føler at vi har løftet noen opp og virkelig hjulpet dem, avslutter han.