Snurrebasser og metallbokser: – Lite dekning av kunstmusikk
Studentfestivalen Sonisk hage blir arrangert hvert år på Norges musikkhøyskole. Flere komposisjonstudenter sier at kunstmusikken ikke får nok oppmerksomhet i mediene.
Musikk fyller loungen på Norges musikkhøgskole (NMH). I Oslos gater er det grått og kaldt, men inne på skolen smiler publikum varmt mot scenen.
I dag starter Sonisk hage, en festival der komposisjonstudenter får vise fram musikk de har skrevet selv. Festivalen holdes hvert år og beskrives som et høydepunkt for studentene. Likevel synes de at det er mangel på oppmerksomhet rundt festivalen.
Spotifys topp 50-liste i Norge er full av populærmusikk. Kanskje har du hørt Zara Larsson eller Taylor Swifts pophits, eller kanskje du er mer interessert i Tobias Stens countrysanger.
Gjengen på bachelorstudiet i komposisjon ved NMH driver med en helt annen type musikk. Studentene beskriver det som elektroakustisk musikk, men bruker også ord som lyd og støy.
Snurrebass og metallboks – alternative instrumenter?
Den svenske studenten Laban Bettels (22) sitter blant de fulle hyllene på skolens bibliotek. Han går første året på komposisjon på NMH.
Bettels beskriver et hyggelig og varmt studentmiljø. Ved studiet er det fokus på å utvikle kunstneriske og tekniske ferdigheter.
– Det jeg driver mest med nå er live-elektronikk. Det handler om å skape elektronisk musikk på stedet. Jeg bruker ulike typer utstyr og programmerer musikk, forteller Bettels ivrig.
Bettels bruker programmeringsspråket SuperCollider. Det er et programmeringsspråk spesielt egnet for å skape komposisjoner, lyder og effekter. De andre studentene skal fremføre ved hjelp av blant annet stemme, instrumenter, snurrebasser og metallbokser.
Kontaktet medier uten respons
Komponist og NMH-professor Henrik Hellstenius er i Sverige for å spille et nytt orkesterverk. Over telefonen forteller han at studentene hans fokuserer på kunstmusikk.
Kunstmusikk skiller seg fra populærmusikk ved å være mer tradisjonelt og mindre kommersielt. Hellstenius sier også at populærmarkedet har mer penger enn markedet for kunstmusikk har til å promotere musikken.
Videre forklarer Hellstenius at å komme inn i kunstmusikk er vanskelig. Man må oppsøke det selv og man må jobbe for å forstå musikken. Han sier det er mye mer oppmerksomhet rundt populærmusikk.
– Det er veldig lite dekning av kunstmusikk og kultur i det hele tatt i de store mediene, sier Hellstenius.
Studentene ved NMH promoterer festivalen selv gjennom sosiale medier og med plakater. De forteller at de har forsøkt å nå ut til flere medier før festivalen, men at de ikke fikk respons.
– Ingen utforskning av ny musikk
Vi følger Bettels fra biblioteket, gjennom gangene og mot loungen på musikkhøgskolen. Han treffer på medstudenter og slår av en prat. Når de får spørsmål om hvor gamle de er, ler Bettels høyt.
– Det kan du vel ikke spørre om, sier han lattermildt.
Nede i loungen begynner Bettels og medstudentene å rigge til konsert. Nå er det bare to timer til de første tonene skal fylle rommet. De åpner store kasser fulle av utstyr og trekker ut ledninger, instrumenter, klokker og mikrofoner.
Bord og stoler bæres rundt og vi blir oppslukt i samarbeidet mellom musikerne. De sier ikke mye, men vet akkurat hva de skal gjøre og hvordan de skal jobbe sammen.
Rundt lunsjbordet er det ingenting som tyder på at det kun er en drøy halvtime til konsertstart. Bettels og de andre studentene er avslappede mens de spiser og snakker.
– Det er ikke så mange som kjenner til denne typen musikk. Det er litt nisje, men alle her liker det jo, sier Torbjørg Wesnes, en av Bettels venner, mens hun peker på medstudentene sine.
En av de andre studentene, Hjalmar Bjerner, snakker lidenskapelig om mangel på dekning av mindre artister i de store mediene.
– Kulturseksjonene handler om konserter med artister som allerede er store og internasjonale. Det er ingen utforskning av ny musikk. Jeg tror alle har godt av å høre på ting som er annerledes og ting vi ikke er vant med, sier Bjerner.
Trenger kjennskap for å forstå
Jonna Katariina Vuoskoski har en doktorgrad i musikkpsykologi og er professor ved Universitetet i Oslo. Hun forteller at å høre på og forstå musikk er en kompleks kognitiv evne.
Etter å ha hørt et lydopptak av musikken til komposisjonstudentene forklarer hun hvorfor hun tror denne typen musikk får mindre oppmerksomhet enn populærmusikk.
– Jeg tror det er en mer kompleks type musikk som er vanskeligere for folk å forstå. Det er også enklere for hjernen å forstå musikk som vi har hørt tidligere. Det har å gjøre med eksponering og kjennskap til musikken, sier Vuoskoski.
Hun forklarer også at når vi ikke har klare forventninger til musikken basert på det vi har hørt tidligere, kan det være vanskelig for hjernen å prosessere den nye musikken.
En uvanlig konsertopplevelse
Laban Bettels åpner konserten med sine programmerte lyder. Vi hører stemmer og summing fra kantina, men her er publikum helt stille. Alle stirrer mot bordet de seks komposisjonstudentene sitter rundt. Folk kommer, hører på musikken en stund, og går videre med en ny og annerledes konsertopplevelse.
Plutselig blir det helt stille før en ekkostemme lyder høyt. Det er Torbjørg Wesnes som snakker gjennom en fasttelefon. Bettels ser på PC-en sin og nikker til musikken. Forbipasserende blir nysgjerrige og stopper for å høre det uvanlige instrumentet. Konserten avslutter med musikeren “Invisibly Upset” som spiller fløyte og synger en hjemsøkende melodi.
Etter førti minutter med en spesiell musikkopplevelse bryter applausen løs. De seks studentene reiser seg opp og smiler mens de tar til seg rosen fra publikum.
Få et nytt perspektiv på musikk
Tre NMH-studenter, Isak, Nadim og Stefano, har sett på konserten. De står igjen og snakker sammen om opplevelsen.
– Jeg synes det er viktig å oppleve annerledes musikk uansett om man liker det eller ikke bare for å vite at det eksisterer, og hvis du ikke liker det så går det bra, men da vet du hva musikk kan være, sier Isak.
Plutselig finner du musikk du aldri har hørt før som du ikke visste at du likte. Det er bedre å prøve enn å ikke prøve.
Nadim (21)
Nadim forteller at dette ikke er den typen musikk han vanligvis hører på eller lager, men at han liker å gå på slike konserter for å utvide horisonten og få et nytt perspektiv på musikk.
– Plutselig finner du musikk du aldri har hørt før som du ikke visste at du likte. Det er bedre å prøve enn å ikke prøve, fortsetter Nadim.
Stolte foreldre
Laban Bettels er fornøyd etter konserten. Foreldrene hans er på besøk fra Sverige for å få med seg Sonisk hage. De roser han for opptredenen og stiller opp når vi spør om et bilde.
Flere av studentene takker oss for at vi ville komme og dekke festivalen.
– Vi håper dere har fått mersmak, sier Bettels da vi tar farvel.