Unge sliter med å få jobb: – Jeg får avslag på avslag
Arbeidsledigheten øker blant unge. Aurora Heidari har søkt over 50 jobber uten hell.
– Jeg føler meg som en byrde.
Det er mandag morgen og Aurora Heidari åpner døren inn til leiligheten sin på Stabekk.
Ferdigutdannet og forlovet er Aurora på god vei inn i voksenlivet. Selv snakker hun entusiastisk om “en ny fase i livet”. Allikevel mangler Aurora én ting før hun kan ta fatt på denne nye fasen - hun ønsker seg en relevant jobb.
De fire første månedene med jobbsøking var Aurora 100 prosent arbeidsledig. For å kunne betale husleien måtte Aurora begynne å se etter jobber utenfor hennes fagfelt. Nå er hun deltidsansatt i to ulike eventbyråer, samtidig som hun jobber én fast vakt i uken på matbutikken Meny.
Aurora håper at arbeidet hos eventbyråene vil gi henne erfaring og kontakter som kan ta henne videre i bransjen.
Eventbyråjobbene er oppdragsbaserte og uforutsigbare.
— Jeg vet aldri helt hvordan neste uke ser ut, noen ganger kommer det hastevakter dagen før
I dag er en slik dag.
Opprinnelig skulle vi tilbrakt store deler av denne mandagen sammen med Aurora. Men en hastevakt for JSG Event førte til endringer i planene. Nå får vi to timer sammen med henne mens hun gjør seg klar til dagens vakt.
Ikke alene
Aurora sin situasjon er ikke unik. Ferske tall fra SSB viser at arbeidsledigheten i Norge øker. Tallene forteller at økningen er størst blant unge i alderen 15-24 år.
På NOVAs kontorer i Pilestredet møter vi forsker Kristian Heggebø. Han har utført en rekke studier innen arbeidsmarked og helse ved instituttet.
Heggebø bekrefter at slik arbeidsmarkedet er i dag vil unge søkere ofte komme tapende ut av ansettelsesprosessene. Han forteller også at det er vanlig for nyutdannede å søke jobb i 6-12 måneder før de lykkes.
En av årsakene til dette er et overdrevent fokus på formelle kvalifikasjoner. Arbeidsgivere henger seg opp i diplomer, beviser og utdanning fremfor søkernes personlige egenskaper og ferdigheter, påpeker Heggebø.
— For unge nyutdannede søkere betyr dette nesten automatisk at de vil møte vansker. Det finnes alltid andre søkere med en heftigere CV, sier Heggebø.
En kamp om motivasjon
Inne på badet legger Aurora en siste hånd på verket ved hjelp av en vippetang. Nå gjenstår det bare å skifte til JSG Event-uniformen.
— Oliver, vil du hive oppi pastaen? ropes det fra baderommet.
Like etter er forloveden på vei mot kjøkkenet for å bistå med forberedelser av nistemat.
I dag skal Aurora ned på Unity Arena for å «nullstille» etter gårsdagens konsert. Idet hodet stikker opp av den anonyme JSG-genseren forteller Aurora at hun ser frem til dagens vakt.
— Jeg vet jeg kommer til å kose meg, jeg jobber med mye bra folk, sier hun.
For bare noen minutter siden pratet hun om de dagene hun sitter alene hjemme i leiligheten. Hun forteller om en kontinuerlig kamp om å finne motivasjon til å sende nye søknader, samtidig som høflige og standardiserte avslagsmailer plutselig tikker inn i innboksen.
— Noen dager føler jeg går til å vente på at Oliver kommer hjem, slik at jeg endelig kan snakke med noen.
Oliver jobber også i eventbransjen, men i en mer forutsigbar 100 prosent stilling. Han har nettopp jobbet nattevakt i sammenheng med samme konsert.
Forloveden viser stor forståelse for Auroras situasjon.
— Jeg har jo vært der selv og kjent på de samme følelsene, forteller forloveden Oliver.
Oliver forteller at han merker at Auroras humør blir påvirket av den lange perioden som arbeidssøker.
— Noen dager eller uker er tøffere enn andre, fortsetter han.
Uten stabil jobb er Auroras økonomiske frihet svært svekket. Som 24-åring har hun åpenbart lyst til å kunne delta på sosiale kvelder ute med venner. Hun har også ambisjoner om å spare til bolig og til bryllup.
Men akkurat nå handler hverdagen om å ha råd til å betale leien.
I noen tilfeller har forloveden bidratt til å dekke Auroras andel av husleien. Det er tydelig sårt for henne å føle seg som en økonomisk byrde for forloveden.
En nedbrytende prosess
Oliver gir inntrykk av å ha vært en viktig støttespiller for Aurora de siste åtte månedene. Både mentalt, og økonomisk.
Forsker Heggebø sier at konsekvensene av arbeidsledighet vil variere ut ifra ressursene man har tilgjengelig.
En arbeidsledig periode medfører gjerne usikkerhet og bekymringer, forteller Heggebø. Videre peker han på at i de verste tilfellene kan dette føre til angst eller depresjon.
— En kan fort bli gående og klandre seg selv og tenke tanker som: «hva er galt med meg?», forklarer Heggebø.
I sofaen på Stabekk anerkjenner Aurora at det jevnlig dukker opp lignende tanker og følelser. Hun forteller om et tilfelle da hun ble oppringt og fikk avslag på en stilling hun virkelig ønsket seg.
Rekrutteringsprosessen hadde tatt over to måneder og Aurora var med som aktuell kandidat helt til siste runde. Det ble ikke henne denne gangen heller.
— Arbeidsgiver sa jeg var nummer to, for meg betydde det “Du er akkurat ikke god nok”.
– Men jeg vet jo at jeg gjør så godt jeg kan, fortsetter hun.
Hva er det som skal til?
Forsker Heggebø bekrefter det store paradokset om at de fleste arbeidsgivere etterspør arbeidserfaring, samtidig som ingen gir de nyutdannede muligheten til arbeid.
Han skildrer det som en form for latskap blant arbeidsgivere:
— De tenker umiddelbart at kandidater som har gjort lignende arbeid tidligere, vil gjøre en god jobb nå også.
Videre oppfordrer Heggebø til et arbeidsmarked der personlige egenskaper vektlegges i større grad.
Heggebø presiserer at det etter hvert vil åpne seg muligheter for de aller fleste.
— Å være ung, nyutdannet og «banke på døren» til arbeidsmarkedet er ganske vanlig, forteller Heggebø.
Ikke for alltid
Sammen med Aurora setter vi kursen mot dagens arbeidsplass, Unity Arena.
På veien reflekterer Aurora videre over situasjonen sin. Selv om denne formiddagen i mars er svært grå, er hun lys til sinns.
— Jeg vet jo at dette er en midlertidig situasjon, livet mitt er ikke sånn her for alltid, sier hun.
I nabolaget rundt oss er snøen bortimot forsvunnet, kun de reduserte brøytehaugene ligger igjen. Det er tydelig at overgangsmåneden er satt i gang, selv om ytterligere vårtegn lar vente på seg.