For Emiliano er havet klasserommet
Selv om det er fiskeforbud i Oslofjorden, stopper ikke det framtidens fiskere. Kalnes videregående har fått dispensasjon, slik at elevene fortsatt kan drive opplæring i fiske og fangst ved Hvaler.
På en fiskebrygge på Hvaler er det et klasserom med tau, teiner, garn og annet fiskeutstyr. Her skal åtte gutter fra Kalnes videregående ha skoledagen ute på en båt. Klokka 08.05 starter planleggingen av dagens fisketur. På linjen naturbruk blått kan elevene satse på utdanning innen havet, fiske og fangst.
Emiliano Rørhus (16) har alltid drømt om å bli fisker, og derfor går han på fiskelinja. Han synes linjen forbereder ham godt til karrieren videre.
– Det å få være med gutta ut på båt er det jeg liker best. Det er ganske gøy å kunne være på båt i skoletiden.
Ut i båt
Før Rørhus og klassen kan reise ut i fjorden må de ta på flytedress og gummistøvler. Båten fylles med reketeiner de skal sette ut, og læreren spør om guttene har sjekket at alt er klart. Klassen fordeles i to båter.
Klokka 09.20 kjører den unge fiskeren båten ut i Oslofjorden. Han forteller at han må passe på at de ikke får noe trøbbel.
– Min jobb nå er å holde kursen, og legge på riktig plass. Legger vi for dypt kan vi risikere å miste teinene. Legger vi for grunt, så er det for mye tau, og da kan blåsene drive vekk.
– Oslofjorden er i dårlig tilstand
Regjeringen innførte tre nullfiskeområder i Oslofjorden 1. januar. Østfold fylkeskommune søkte dispensasjon fra fiskeforbudet på vegne av Kalnes videregående. Fiskeridirektoratet innvilget søknaden, og derfor kan opplæringstilbudet fiske- og fangst fortsette.
I pressemeldingen om fiskeforbudet skriver regjeringen at Oslofjorden er i dårlig tilstand, og at de største påvirkningene på fjorden kommer fra avløp, jordbruk og fiskeri.
– Vi innfører nå nullfiskeområder i Oslofjorden for å gi økosystemet best mulig sjanse for å hente seg inn, samtidig som vi arbeider på tvers av sektorene for å bedre miljøtilstanden i fjorden, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i pressemeldingen.
Til journalen skriver Sivertsen Næss at de registrerte med glede at det er stor interesse for å bli fisker, og at rekrutteringen til de blå yrkene er svært god.
– Dette er det viktig å opprettholde. I fiskeriene er det flere ordninger som skal bidra til å rekruttere ungdom til fiskeryrket. Ordningene inkluderer lærlingkvoter, en egen ungdomsfiskeordning som legger til rette for sommerjobb for unge i fiskeriene, og ekstra kvotegrunnlag til unge fiskere.
Rørhus forteller at han ikke er så fornøyd med løsningen til regjeringen, og synes de er litt for strenge.
– Det er jo dumt at det blir forbudt fordi yrkesfiske er jo et veldig viktig yrke. De kunne hatt en litt annen løsning på det, for eksempel hatt forbud i små perioder og noen litt mindre områder.
Trøbbel med teinene
Ute på sjøen blåser det godt selv om solen skinner. Det første de gjør er å sette ut reketreiner.
– Jeg passer også på å ikke få tauet i propellen, forklarer Rørhus.
Så kjører de videre til et område hvor de finner blåser markert med skolens navn. Her skal de trekke opp reketeiner.
– Det kan være vanskelig hvis det er mye strøm, da kan det bli litt kluss, men det pleier som regel å gå bra.
Når den første teinen trekkes opp i båten skjønner de fort at noe ikke stemmer. Den er tom. Det blir litt latter når de skjønner at de har begynt å trekke opp teinene den andre båten akkurat har satt ut.
– Hvor søren er rekene våre? ler guttene.
Dermed må teinene kastes ut igjen, og det gjøres et nytt forsøk. Også denne gangen ender det i kluss. Som spagettien i Lady og Landstrykeren, trekker begge båtene i hver sin ende av den samme tråden slik at de sakte nærmer seg hverandre.
– Dette var romantisk, roper læreren når de møttes på midten.
Alle gode ting er tre
På det tredje forsøket trekker de opp riktige teiner, men det blir ikke noen storfangst. I de første teinene er det bare noen slimål som blir kastet ut i sjøen igjen.
Emiliano forteller at han ikke er fornøyd med fangsten, og ler når han ser at det er rundt 40 reker i teinene.
– I går fikk vi én eller to kilo til sammen. De som er proff får oppimot tre kilo per teine, så det er veldig mye.
I tillegg til at det er få reker, sier Rørhus at det også er feil rekeart de har fått. De fleste er blomsterreker, og de pleier å kastes.
– Da blir det to reker, ler han.
Selv om det ikke ble mye reker, blir det mye kreps. Det siste de gjør før båten skal inn til havnen igjen, er å trekke opp krepseteiner. Her merker også måkene at fangsten er bedre, og det er ikke lett å høre noe annet enn måkeskrik.
Etter fisketuren er elevene fra Kalnes tilbake på land igjen. Da står guttene ute i solen og koker opp dagens fangst for å smake på den. Emiliano er halvveis fornøyd med dagens fangst ettersom det var bra med kreps, men dårlige reker.
– Framtidige generasjoner i tankene
Tuva Løkse, fagrådgiver i Naturvernforbundet, er positiv til fiskeforbudet i Oslofjorden. Hun forteller at det er viktig å gi fjorden pusterom.
– Det å redusere fisketrykket en periode og gi livet under vann og det marine økosystemet pusterom til å hente seg inn i tre store områder er et godt tiltak for Oslofjorden, i kombinasjon med mange andre ting som også må gjøres.
Hun forteller at Naturvernforbundet forstår godt at mange er frustrert over å ikke få fiske, men at tiltakene også er der for at man skal kunne fiske og høste av en rik og levende fjord i mange generasjoner framover.
– Da er man nødt til å tenke langsiktig om fiskeriforvaltninga i Oslofjorden, og gi fjorden en pause fra det relativt harde fisketrykket man har hatt i mange tiår. Også er det jo ikke sånn at hele Oslofjorden er stengt for fiske. Det er tre områder.
Løkse forteller at det er viktig å fortsette å lære opp fremtidens fiskere.
Har du tro på at Norge kan fortsette som en fiskenasjon?
– Ja, absolutt. Norge er en nasjon som i stor grad har levd av havet. Det tror jeg det kommer til å være et viktig bein å stå på også i framtida, forutsatt at vi klarer å forvalte fiskebestandene på en måte som også har framtidige generasjoner i tankene.
Havet som ressurs
– Sjømat er en av våre viktigste eksportnæringer, og viktig for hele landet. Det ble satt ny verdirekord for eksporten i fjor da vi eksporterte sjømat for 181,5 milliarder kroner. Dette medfører også et ansvar om å være en seriøs aktør, som også tar hensyn til bærekraftig produksjon, klimaavtrykk og fiskevelferd, skriver fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.
Emiliano mener at Norge kan fortsette med å eksportere sjømat, men at det bør være noen tiltak.
– De burde hatt tiltak på noen ting. Lakseoppdrett er ikke det beste, og det finnes jo andre alternativer som er lettere og bedre for miljøet.
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) skriver i en artikkel at ungdommens engasjement i fiskeri og akvakultur sikrer verdens matsikkerhet, kulturarv og bærekraft.
Som ung fisker er Rørhus positiv til fiskeindustrien sin fremtid, og han skal fortsette mot fiskedrømmen.
– Hvis du liker havet, bli fisker, avslutter han.