Engasjement i motvind
For få år siden fylte unge gatene i klimaprotest. Nå er engasjementet lavere, men ikke borte. Noen roper fortsatt høyt, andre forsøker å utgjøre en forskjell i det stille.
Kantar Klimabarometer kartlegger befolkningens forhold til klima. Klimabarometeret fra 2025 tegner et tydelig bilde: Klima er ikke lenger blant nordmenns største bekymringer. Dette er ekstra synlig blant den yngre delen av befolkningen. Klimaengasjementet blant unge har ikke vært lavere siden 2017.
Klimaengasjementet blant unge faller
Ipsos People and Climate Change report viser til at klimaengasjementet også har falt globalt. Mange er fortsatt bekymret for klimaendringene, men viljen til personlig handling har stagnert.
Mener engasjementet lever
Jonas Kittelsen er talsperson for Extinction Rebellion, og har vært aktiv klimaaktivist siden 2020.
Foran Stortinget, selve symbolet på norsk politikk, kommer Kittelsen løpende.
– Jeg skjelver, jeg kommer rett fra en klimaaksjon, forteller han.
Klimaaktivisten kjenner seg ikke igjen i bildet av et dalende klimaengasjement.
– Jeg opplever generelt at vi nesten er mer i en oppgang det siste året.
Kittelsen mener klimaengasjementet i samfunnet gjerne faller som en konsekvens av andre uroligheter i verden, slik som pandemi, krig og dårlig økonomi. Han tror at folk enklere går inn i håpløsheten når klimakampen taper terreng i det offentlige ordskiftet.
– Jeg føler det er lommer i samfunnet som fortsatt klarer å ta dette innover seg,
for det er jo den største krisen vi har.
Opprør og ulydighet
Extinction Rebellion bruker ikke-voldelig sivil ulydighet for å presse myndigheter til å gjøre mer for å bremse klimaendringene. For Kittelsen er aksjonene nødvendig for å skape engasjement. Han mener det handler om å synliggjøre alvoret og få flere til å reagere.
– Sivil ulydighet er en måte å gi ansikt og løfte en sak frem.
– Utfordrer ikke sivil ulydighet demokratitet?
– Nei, sivil ulydighet er helt avgjørende for demokratiet! Sivil ulydighet har blitt brukt historisk av alle de vi ser opp til, som forkjempere for våre rettigheter og nettopp demokratiet.
Han mener bevegelser som har lyktes historisk har bestått av både brede folkebevegelser og mer radikale flanker.
– Vi må pushe samtalen i mye mer radikal retning dersom vi skal få en levende framtid.
Drevet av alvoret
Jonas Kittelsen bryter med bildet av den typiske klimaaktivisten. Kledd i både grønn genser og grønne sokker, med mørkblond sleik, og et rolig uttrykk, glir han lett inn i mengden av folk som passerer forbi Eidsvoll plass. Kontrasten er tydelig: Bak det rolige ytre snakker han om en krise han mener truer selve grunnlaget for samfunnet.
– Vi går mot en samfunnskollaps. Vi styrer rett mot stupet uten å se oss for.
For Kittelsen er klimakrisen umulig å ignorere. Etter et studieår i Kina merket han klimaendringene på kroppen.
– Jeg så ekstremvær. Jeg så folk dø.
Opplevelsene i Kina gjorde det umulig for Kittelsen å vende ryggen til. Han beskriver det som en personlig forpliktelse til å bidra.
– Det som står på spill her, er så mye større enn meg. Jeg kan ikke leve med meg selv hvis jeg ikke gjør alt i min makt.
En annen vei inn i klimakampen
Lydia Øfsti Hesje er med i Grønne Jenter, en instagramkonto og blogg som handler om miljøvennlig livsstil og bærekraft. Hesje forteller at Grønne Jenter ble til etter et ønske om å gjøre den grønne bølgen kulere og mer tilgjengelig.
– Vi er helt vanlig folk som bryr oss og som gidder å gå på fretex, det er ikke noe verre enn det.
Sola varmer i Sofienbergparken, og Hesje har på seg en hjemmestrikket, grønn genser og røde solbriller. Hesje representerer en annen type klimaengasjement enn Excinction Rebellion.
– Opplever du at det er trendy å være klimabevisst?
– Nei, men jeg synes det er det! Jeg merker at det ikke er like trendy som før. Vi er fortsatt noen som tenker på dette og som synes det er kult, sier hun.
– Det er ikke alt eller ingenting
Hun peker på mangelen på fellesskap som gjør det vanskelig å holde engasjementet oppe.
– Vi vet at det er mange som fortsatt bryr seg, men når man ikke har ett sted å gå til eller å se til, så faller det. Da er det lett å bare gi seg og tenke at «det angår ikke meg».
Hun mener også mediebildet påvirker hvordan folk oppfatter klimasaken.
– Hvis det eneste folk ser er sivil ulydighet, kan det skremme folk bort. Klimakampen trenger en balanse.
For den grønne jenta handler det om å finne en annen inngang i klimakampen, en som ikke bygger på skyld og krav om å gjøre alt rett. Hun tror mange har blitt slitne av et tidligere klimaengasjement preget av pekefingre.
Løsningen, mener hun, er å senke terskelen. Hun smiler og trekker lett på skuldrene.
– Det er ikke alt eller ingenting. Du kan sjekke Finn.no før du kjøper noe nytt. Du trenger ikke være klimaaktivist på heltid, sier Hesje.
Når motivasjonen forsvinner
Sofie Sinnes er også med i Grønne Jenter. For henne har reisen vært turbulent. Som 12-åring meldte Sinnes seg inn i Grønn Ungdom, inspirert av klimadebatten som preget samfunnet.
– Jeg kjente på et stort alvor rundt fremtiden vår, og fikk et behov for å bidra, sier hun.
Sinnes gikk "all inn". Hun spiste vegetar, kjøpte bruktklær, og sluttet å reise med fly. I begynnelsen følte hun seg inspirert. Hun var villig til å kjempe med både nebb og klør. Etterhvert begynte motivasjonen å dale.
Mangelen på politisk handling gjorde det vanskelig å opprettholde det samme engasjementet.
– Det ble mindre meningsfylt å gjøre så drastiske tiltak i eget liv når man ikke fikk den responsen fra politikerne som verden trengte.
Gjennom samtaler med andre har hun erfart at mange sitter med de samme tankene og følelsen av motløshet.
– Det har vært en litt kollektiv motløshet som har skylt over klimabevegelsen, en følelse av at «dette nytter ikke».
Med tiden har Sinnes funnet tilbake til en form for tro.
– Vi må redefinere hvordan man engasjerer seg for klima. Slik vi holdt på i starten, er ikke bærekraftig i lengden.
Klimakampens bakside
Sofies erfaring er ikke unik. Den Amerikanske psykologen Susan Clayton forsker på menneskers psykologiske forhold til naturen og de mentale konsekvensene av klimaendringer. Hun forteller at reaksjonen kan være en måte å håndtere belastningen på.
– Når mennesker ikke ser en effektiv måte å håndtere problemet på, kan de forsøke å beskytte seg selv ved å trekke seg unna, sier Clayton.
Clayton peker på at manglende respons kan føre til en følelse av avmakt.
– Når folk stadig hører om klimakrisen uten å se tilstrekkelig handling fra myndigheter eller samfunn, kan de begynne å føle seg hjelpeløse.
De som aldri gir seg
På Slottsplassen står medlemmer av Besteforeldrenes Klimaaksjon med plakater og bannere. Her samles de hver fredag klokken kvart over ti, og står der til regjeringsmedlemmene kjører inn på Slottsplassen. De representerer en annen type drivkraft.
– Vi er besteforeldre. Vi er bekymret for våre barn og barnebarn. Vi ønsker et bedre miljø og en bedre verden for dem, sier Linda (80).
Rich Ling (72) er leder for Besteforeldrenes Klimaaksjon i Oslo. Han tar frem et hjemmestrikket skjerf fra sekken. Hver stripe representerer et år, og fargene viser temperaturendringene gjennom livet hans. Han peker på hvor han selv, barna og barnebarna er født, og hvordan utviklingen har gått i én retning.
– Dette er temperaturen. Den har gått opp hvert år, sier Ling.
Selv om flere unge opplever at engasjementet varier, opplever ikke besteforeldrene det samme.
– Vi gamle har ikke gått lei av å engasjere oss i klima på vegne av de unge, sier Linda.
Hun mener press fra befolkningen er avgjørende for å få politikerne til å handle. Besteforeldrene mener også at klimaengasjementet preges av hvordan klimakampen formidles.
– Det snakkes mye om hva vi må gi opp, men lite om hva vi får igjen, sier Guro (72).
For henne er håp en forutsetning for engasjement.
– Folk trenger å vite at det finnes en løsning, sier Guro.
Et engasjement i endring
Mens noen fortsatt kjemper aktivt gjennom aksjoner, forsøker andre å finne nye måter å bidra på i hverdagen. Ikke alle vil lenke seg fast. Ikke alle vil rope høyest. Samtidig opplever flere at motivasjonen svinger, og at fellesskapet ikke er like tydelig som før.
Til sammen tegner det et bilde av en klimabevegelse i endring.