Norge er et av landene i Europa hvor det streikes mest
Mens gjestene sjekker inn og ut av hotellet, står Sigrid Berg (26) og kollegaene utenfor i gule vester. Nesten 3000 ansatte er i streik, og Fellesforbundet varsler ytterligere opptrapping.
– Vi streiker fordi vi ønsker en lønn det er mulig å leve av, samtidig som vi ønsker forskuttering av sykepenger, åpner Sigrid Berg med.
Scandic Helsfyr er en av virksomhetene som er rammet, og over halvparten av de ansatte er tatt ut i streik. Berg er en av dem. Hun jobber til vanlig som resepsjonist og er gjestenes første møte med innsiden av hotellet. Nå for tiden er hun lett å legge merke til i vårsolen med sin gule vest, på utsiden av revolverdørene.
– Ansatte i hotell, restaurant, kantine og reiseliv er blant de lavest lønte i Norge. Mange har ingen økonomisk buffer dersom de blir syke, sier Fellesforbundets forhandlingsleder Dag-Einar Sivertsen i en pressemelding.
Fra 2020 til 2023 var Frankrike, Belgia, Finland og Norge de landene i Europa som tapte flest arbeidsdager per arbeidstaker på grunn av streik.
Dette er de tre siste årene som det uavhengige forskningsinstituttet European Trade Union Institute (ETUI) har tall for.
Det er varslet at søndag 3. mai vil ytterligere 1161 ansatte i hotell- og restaurantbransjen bli tatt ut i streik. Totalt vil bortimot 4000 streike for bedre arbeidsvilkår.
Campingvogn som midlertidig kontor
En campingvogn er plassert under blomstrende trær rett ved parkeringsplassen til hotellet. Den er liten, men akkurat stor nok til administrativt arbeid under streiken. På bordet står det kaffe, sjokolademelk og epler for å lette arbeidet.
– Vogna har blitt vår base under streiken. Her kan jeg og kollegaen min som er tillitsvalgte sette opp vaktlister for de som er tatt ut i streik, sier Berg.
Campingvogna står i gråsonen for hva som er lovlig, og ved døra er det satt opp et skilt rettet mot parkeringsvaktene og et håp om solidaritet og forståelse. Etter kun én dag fikk vognen en gul lapp plassert på draget.
Hvor lenge de ansatte er nødt til å bruke campingvognen er fortsatt usikkert. Berg har ikke fått signaler om at partene snakker sammen og forrige streik i bransjen varte i seks uker, tilbake i 2016.
Mindre vanlig med streik i Sverige
Det streikes sjeldnere i Sverige enn i andre nordiske land, ifølge Per Ewaldsson, svensk riksmekler. Dette skyldes først og fremst et velfungerende avtalesystem der partene kommer til enighet før en konflikt bryter ut.
– Det korte svaret er at partene i allmennhet kommer overens med tariffavtaler. Kommer man ikke til enighet, kan man varsle tidlig og ta i bruk maktmidler, selv om det er sjeldent, sier Ewaldsson.
Bakgrunnen for dagens situasjon i Sverige ligger i reformer på 1990-tallet. Før dette var konfliktnivået langt høyere. Økonomien var preget av dårlig reallønnsvekst og høy inflasjon. På 1980-tallet ble det laget et system med sterkere konfliktforebyggende avtaler.
– Det er sjeldent det oppstår konflikter som fører til streik fordi de fleste arbeidstakerne i Sverige skriver frivillig under på avtaler. Det er en gjensidig enighet om at det kan bli kostbart, mener Ewaldsson.
Det har ikke vært en landsomfattende streik i hotell - og resturantbransjen i Sverige siden 1990- tallet.
– Vi ser for oss at vi kan stå her et par uker til. Forbundet er veldig opptatt av at vi ikke skal gi etter på de rettighetene vi mener vi har krav på. At tidligere streiker har tatt lang tid betyr at de kjempet hardt for sine rettigheter, og det skal vi gjøre også nå, sier Berg.
10 år siden sist
De har en tendens til å være ganske langvarige disse streikene i hotell -og resturantbransjen, sier Kristine Negaard, forsker på blant annet på organisering og tariffavtaler ved FAFO.
Sammenlignet med for eksempel industrien hvor streikene sjeldent varer lengre enn en uke, så er en streik i hotell - og restaurantbransjen en langvarig affære. Dette fordi organisasjonsgraden i industri er høy, noe som gir stor slagkraft for fagforeningene.
– Ved arbeidskonflikter i industrien tas ofte store deler av de ansatte raskt ut i streik, noe som stanser produksjonen og bidrar til at konflikten gjerne løses innen kort tid. I hotell- og restaurantbransjen er langt færre organisert, noe som gjør det vanskeligere å oppnå samme effekt, sier Nergaard.
Forrige streik i samme bransje var tilbake i 2016 og varte i omtrent fire uker. Den gangen kom partene til enighet gjennom mekling, noe som førte til økte lønninger og prosesser for lokale forhandlinger.
Ønsker flere unge inn i fagforbund
Ferske tall fra Fellesforbundet viser at 27 prosent av medlemmene tilknyttet Riksavtalen er under 30 år. Riksavtalen er en tariffavtale mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv og omfatter ansatte innen hotell, restaurant, catering og kantiner. Berg har selv knyttet seg til avtalen og ønsker at flere unge knytter seg til fagforbund.
– Det er flere unge studenter som ikke er medlem av fagforbund. De har mest sannsynlig en jobb de ikke planlegger å være i så mange år. Jeg mener det fortsatt er viktig og det gir en trygghet i arbeidslivet, mener Berg.
Under lovlige arbeidskonflikter har man ikke krav på dagpenger eller hjelp fra NAV om man blir permittert. Berg mener det er synd å ikke være organisert på dette tidspunktet.
– Det er i så fall en tung situasjon å stå i. Er man medlem i et fagforbund har man støtteapparat i ryggen, dersom det skulle oppstå en arbeidskonflikt eller en streik, sier hun.
Mer i streikebidrag enn lønn
Ansatte tatt ut i streik får streikebidrag basert på industrien og ligger skattefritt på 6652 kr per uke i full stilling. Enkelte tjener bedre på hverdagen i streik enn sin normale åtte-timers arbeidshverdag.
– Det skal ikke være sånn at man tjener bedre på å streike enn sin normale jobb. Selv om noen tjener bedre under streiken, vil man helst tilbake til jobben og da med de kravene vi mener vi har rett på. Jeg tjener omtrent det samme som i min normale hverdag, sier Berg.
Arbeidskamp med allsang
Utenfor politihuset på Grønland møter vi Raid og Jo. De jobber til vanlig i kantina og forsyner politiet med ernæring, men er nå tatt ut i streik og kantina er midlertidig stengt. Flere ansatte på politihuset spaserer forbi, gir Raid og Jo en klem, og går videre mot matbutikken på hjørnet.
– Det er jævlig kjedelig, man føler seg uvirksom, sier Jo uten filter. – Vi skulle ønske kravene ble innfridd og etterhvert komme tilbake på jobb, fortsetter han.
Fra utsiden ser streikelivet overraskende lite kjedelig ut. Raid og Jo kan høres på lang avstand og skaper god stemning med "Hjulene på bussen". Kollegaene som jobber på politihuset forsyner dem med oppmuntring, i form av is og smil.
Hva tenker dere om streikebidraget dere får i perioden?
– For min del funker det bra, men jeg har barn jeg forsørger så jeg vil tilbake på jobb snart. For Jo sin del er det kjipt, han har så god lønn fra før, svarer Raid humoristisk.