Ønsker hogstforbud i hekketida: – Her har skognæringen malt seg selv inn i et hjørne

Får du ikke en god følelse inni deg av å høre fuglesang? Jo, sannsynligvis. Det ligger i biologien vår. Fuglesang har i over tusenvis av år fortalt oss at omgivelsene er trygge. Ingen farer. Du kan slappe av.

Denne lyden er mer og mer utsatt.

4 av 10 av hele Norges fuglebestand er i dag rødlistet, ifølge Artsdatabanken.
En rapport fra Forest Europe growing life viser at bestanden av skogsfugler i Europa har hatt en generell nedgang siden 1980, på tross av tegn til gjenoppbygging over de siste årene. Dette henger sammen med både klima og menneskelige inngrep. Sverre Lundemo, seniorrådgiver i naturmangfold hos WWF, mener noe av det som er viktigst for fuglenes overlevelse er at de har skoger å være i og kjenner seg trygge under hekketiden, når de er på sitt mest sårbare.

Naturvernforbundet, WWF og MDG ønsker derfor et totalforbud mot trehogst fra 15. april til 15. juni, noe Viken Skog og andre i næringa mener er ødeleggende for en viktig industri.

Den største trusselfaktoren

– Vi hører veldig mye sang akkurat nå, noen hevder territorium, og andre har varsellåter.

Lundemo har trent seg på fuglesang i mange år, og beskriver for oss all kommunikasjonen som praktisk talt flyr over hodet på oss.

– Selv på et område som er urbant med asfalt på alle kanter, kan du ha et stort artsmangfold og til og med litt sjeldne arter.

Slottsparken er som en liten grønn oase her i sentrum, sier han. Særlig denne tida på året.

Men det er en større utfordring å være en rødlista fugl bosatt utenfor byen.

– For de artene som bor i skog, så er skogdrift den største trusselfaktoren. Ifølge rødlista bor litt over halvparten av alle norske arter i skog, og av dem igjen er skogbruk hovedtrusselen for over 80 prosent av artene.

– Hvis du hogger et helt område, så ryker alle reirene og ungene som er der. Så det er en drastisk endring.

Han understreker at utfordringene for fugl og artsmangfold også henger sammen med andre faktorer.

– I kombinasjon med klimaendringer, øker sjansen for at det blir en mismatch mellom når fugleungene trenger mat og når det faktisk er tilgang på mat.

Sterkt inngrep i verdikjeden

– Vi mener at et generelt forbud mot hogst i hekketida ville være et uforholdsmessig sterkt inngrep i en veldig viktig verdikjede i Norge, sier Olav Bjella, næringspolitisk sjef i Viken Skog.

Viken Skog er et samvirkeforetak, eid av nesten 10 000 skogeiere på hele Østlandet. De driver blant annet med skogplanlegging, planting, hogst og tømmerslag. Bjella sier over en telefonsamtale at det er tusenvis som har dette som sin arbeidsplass.

Derfor mener de at de ikke kan stanse all virksomhet i tre måneder.

– All planlegging av skogsdrift skjer veldig nøye. Man sjekker ut all tilgjengelig miljøinformasjon i forkant. Finner vi forekomster av rovfugl eller truede fuglearter, så er vi pliktig til å ta hensyn.

I tillegg sier han at de forsøker å styre unna løvskog, der hvor mesteparten av rødlistede arter holder til.

Bjella mener at bildet som males av skogdriftens inngrep er misvisende.

– Det kan jo fremstilles som at det pågår omfattende skogsdrift overalt. Men hvis vi ser på hvor stor andel av skogarealet som påvirkes av hogst hvert eneste år, så er det ca. 0,2 prosent av skogen. Så omfanget av fugler som påvirkes av dette her, er helt marginalt i forhold til f.eks. trafikk eller kraftlinjer.

Har malt seg selv inn i et hjørne

Siri Tollefsen, skogrådgiver i Naturvernforbundet, sier seg ikke enig i at inngrepet er marginalt.

– Jeg gjorde et kjapt regnestykke på vei opp hit, og da tok jeg utgangspunkt i 1 promille av det produktive skogarealet, altså der hvor det lønner seg å drive skogbruk. Det er rundt 79 000 dekar. Det hogges altså dobbelt så mye skog bare i disse tre månedene som det bygges ned natur i Norge årlig. Så der må jeg si meg sterkt uenig om at det er marginalt.

Per nå forholder skognæringen seg til Norsk PEFC Skogstandard, sertifiseringsordningen skognæringa må følge. Den er utviklet av dem i samarbeid med 15 ulike interesseorganisasjoner, slik som Natur og Ungdom og WWF.

Men den er ikke hjemlet i lov.

– I selve loven som regulerer skogbruk, er det ingen begrensninger. Det står i den at man skal unngå visse typer habitater. Men som vi ser rundt oss her på Ekeberg for eksempel, så er det jo mest gran- og furuskog vi har i Norge. Og der finnes det ingen begrensninger.

Derfor mener hun at forbud er nødvendig. Hun mener dessuten at skognæringen har seg selv å takke.

– Her har jo skognæringen selv malt seg selv inn i et hjørne, ved å investere i en veldig dyr maskinpark som må gå hele året.

Et godt fjorår for næringa

I følge tall fra SSB, har det aldri blitt hogd mer tømmer for salg enn i fjor vår. Den samla hogsten endte på 3,48 millioner kubikkmeter. Prisen på tømmer i fjor har heller ikke vært høyere enn siden 80-tallet.

Tollefsen tror skognæringa klarer seg.

– Nå hogges det jo om våren i Norge fordi tømmerindustrien har blitt avhengig av å hele tiden få ferskt tømmervirke. Jeg har stor sympati for situasjonen til de som jobber i næringa, men skognæringa gjør mye for å få økonomisk støtte gjennom andre ting.

Hun trekker fram skogsbilvei, hogst i bratt terreng og gjødsling i skogen.

– Dette her tror jeg de får til. Skognæringen er jo ganske lønnsom i dag, sier Tollefsen.

Viktig for mange

Ifølge Bjella er også skognæringa veldig langsiktig og bærekraftig. Men Sverre Lundemo ser det som problematisk at de i så stor grad bidrar til svekket og ensidig artsmangfold (monokultur) ute i naturen og hogger ned vill skog som er viktige områder for dyreliv.

– Skogen betyr veldig mye for veldig mange. Den bidrar med fornybart råstoff, er av økonomisk interesse og levebrød for mange, men også naturopplevelser, jakt og fiske. Så vi har mye respekt for naturmangfoldet og klima, presiserer Olav Bjella.

Han understreker at de i næringen, som folk ellers, bryr seg om naturen og gjør det de kan for å vise hensyn.

– Hvis man tror at man kan gå tilbake til industrien på 1960-tallet og fortsatt være konkurransedyktige, så får man tro det. Men realiteten er en annen.

Foto: Johanna Håbrekke

Et paradoks

Sverre Lundemo synes uansett at det er snodig at hogst er lov i hekketida.

– Det er et lite paradoks at for all annen natur så er det yngletidsfredning. Du har egentlig ikke lov til å forstyrre og ødelegge reir og bo i den perioden. Men i skogen skal det være et unntak. Kun for skogbruk, ikke nedbygging. Det er veldig snodig.